Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Kollegene mine tar studier for å komme seg vekk, sier Eline Egstø (27), som har erfaring fra seks av landets tyngste anstalter.

Hun har jobbet i kriminalomsorgen siden 2017. På sju år har Egstø rukket å arbeide i Halden, Ringerike, Froland, Bredtveit, Eidsberg og nå sist Oslo fengsel.

Alle høysikkerhetsfengsler med tungt innslag av krevende innsatte. Hun opplever sjelden å få brukt alt hun lærte på fengselsskolen om rehabilitering og positivt endringsarbeid blant innsatte.

– Ofte oppleves det som å være fangevoktere, bare åpner og lukker dører og korrigerer illegal atferd. Rollen som kontaktbetjent fungerer ikke optimalt, og er noen steder ikke-eksisterende. Folk er slitne, og det pågår en masseflukt av ansatte. Folk rundt meg studerer videre for å komme seg vekk.

Fengselsbetjent Eline delte erfaringer fra jobben i Oslo fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Det forteller hun etter at Actis, en paraplyorganisasjon for 39 organisasjoner på rusfeltet, sammen med Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) onsdag la fram en rapport om innsattes rusmisbruk og ansattes arbeidshverdag.

81 prosent av fengselsansatte oppgir at innsattes rusmisbruk ofte eller flere ganger har påvirket arbeidshverdagen på en negativ måte.

Det bidrar til at 70 prosent oppgir å føle seg utrygge på jobb daglig, ukentlig, månedlig eller i perioder. 29 prosent svarer at utryggheten gir dem lyst til å slutte i jobben.

Les også: Fengselsbetjent Daniel ble angrepet av en innsatt i amfetaminrus

Rusavhengighet og psykiatri rammer en økende andel innsatte, ifølge kartlegginger fra Rusforsk og Senter for rus og avhengighetsforskning/Seraf, begge ved Oslo universitetssykehus.

* 60 prosent i gjennomsnitt har en psykisk lidelse (74 prosent blant kvinnelige innsatte)

* 44 prosent har en ruslidelse

* 29 prosent har en dobbeltdiagnose med rus og psykiatri

Økningen senere år gjenspeiler ikke sykdomsbildet i samfunnet, men trolig at langt færre settes i fengsel enn for noen år siden, ifølge forsker Anne Bukten, som deltok i seminaret.

Forsker Anne Bukten, SERAF/UiO

Eirik Dahl Viggen

Mange flere straffegjennomføringer enn før, skjer ute i samfunnet, for eksempel med fotlenke.

De som er igjen i fengsel er de som ikke kan ha en jobb ute eller som ikke er i stand til å følge et program med ruskontroll, de med rusavhengighet og psykiatri.

– Fengsel er siste skanse på en lang og humpete vei, sier Bukten, som mener det skulle tilsi en kraftig forsterking av helse og oppfølging inn i fengslene.

Foreløpig gjenstår det å se.

Kastes over muren

Ukentlig tar Eline Egstø og kollegene hennes innsatte i bruk av rusmidler.

– Det florerer med rus i norske fengsler. Det kastes stoff inn over murene som innsatte plukker og bruker, forteller hun.

Ifølge en studie utført ved Seraf, hadde 35 prosent av innsatte brukt narkotika eller medikamenter til å ruse seg under soning.

Hyppigst brukt var cannabis, medisiner mot opioid-avhengighet (oftest andre opioider som Subutex og Suboxone) og beroligende medisiner.

I Actis-rapporten uttrykker en ansatt at man ikke har tid eller energi til å ta tak i ethvert brudd på rusforbudet i fengsel. Man tar bare det mest åpenbare. Det er ifølge rapporten heller ikke uvanlig at innsatte debuterer med narkotika under soning.

Hver fjerde ansatte i undersøkelsen svarte at de med vilje har oversett rus blant innsatte en eller flere ganger.

Årsaken til dette oppgis som oftest som manglende kapasitet på å gi helsehjelp eller annen oppfølging.

Straffer de syke

– Løsningen vi bruker er å undertrykke dem, ta dem ut av fellesskapet og isolere dem. Vi straffer dem, men de trenger hjelp, forteller Eline Egstø, som er nestleder i NFF Oslo fengsel.

Rusmestringsenheter ble bygd opp ved fengslene, men mange steder er enhetene stengt over lengre perioder, av mangel på bemanning.

I Actis-undersøkelsen mener 43 prosent av de ansatte at tilbudet til innsatte innen rus- og psykiatribehandling har blitt svekket. De peker på mer bemanning og sterkere innslag av spesialisthelsetjenesten inn i fengslene som tiltak for å bedre forholdene.

Rusbruken skaper mer uro på avdelingene.

– Det er utagering, innsatte kan gå til angrep på betjenter eller medinnsatte. Det kan føre til kutting, selvmordsforsøk, selvmord, man må dempe konflikter for at de ikke skal eskalere. Man har ikke tid til de som er sårbare og trenger å bli sett, fordi man må løpe rundt og gjøre andre ting. Man får ikke vært ute i miljøet med innsatte, for å observere eller bygge relasjoner gjennom hverdagslige samtaler. Alle de tingene forsvinner når det kommer en hendelse med innsatte med rusproblemer.

I noen avdelinger i Oslo fengsel, er de to ansatte til å passe på 27 innsatte, forteller Egstø.

– Se for deg at en av de innsatte er ruset og du må håndtere ham. Da har du samtidig 26 andre som trenger deg og din tid. Av de 26 kanskje to-tre på vei inn i en psykose. Tida strekker ikke til. Vi er ikke nok folk, sier fengselsbetjenten.

NFF krever forutsigbar satsing

– Mitt ønske er at man kan samle seg om en vei videre på tvers av partilinjene. At partiene klarer å øke budsjettene, slik at vi kan få en forutsigbar vei framover. Vi kan ikke være i kriminalomsorgen og så endrer man retning ved hvert regjeringsskifte med nye politikere. Vi trenger en stødig vei, oppmerksomhet og økte budsjetter, sa NFF-leder Asle Aase under rapportlanseringa til frammøtte politikere fra Høyre, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Generalsekretær i Actis Inger Lise Hansen og NFF-leder Asle Aase presenterte rapport om omfanget av rusmisbruk i fengsel

Eirik Dahl Viggen

Mens de med flertall på Stortinget viste til foregående regjerings budsjettkutt, var opposisjonen overrasket over at man til tross for et i verdenssammenheng beskjedent antall innsatte (under 3000), ikke klarer å få på plass verken nok bemanning eller forsterka helsetjenester.

Statssekretær John Erik Vika (Sp) lovte å ta med seg Actis-rapporten og forskning fra Seraf samt Rambøll-rapporten om belastningsskader blant ansatte, inn i en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen våren 2025.