Nina Sandås (LO-Aktuelt)

Finn Bergesen jr. har ledet noen lønnsoppgjør siden han tiltrådte som administrerende direktør i NHO i 1999. I år skjer forhandlingene forbundsvist og han sender Norsk Industris toppsjef Stein Lier-Hansen ut i ilden først på vegne av arbeidsgiverne i deler av NHO-området.

Bergesen har sagt ja til intervjuet under forutsetning av at spørsmålene er av overordnet karakter og ikke går inn på årets oppgjør. NHOs hovedstyre sa allerede for tre uker siden sitt om tariffoppgjøret 2006. AFP, obligatorisk tjenestepensjon og alt annet lar vi derfor ligge. Vi skal snakke om de langsiktige målene for NHOs tariffpolitikk.

Med erfaring fra alle oppgjørene på 2000-tallet, hvordan ser han på styrkeforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i dag?

Finn Bergersen jr. tar sats og innleder med å si at han og NHO er opptatt av den nordiske modellen med godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Dette samarbeidet gir et utgangspunkt for å finne de riktige løsningene.

- Men så vet vi at ufordringene fra næringslivet globalt er helt annerledes nå enn før. Det fører til et større behov for fleksibilitet og endringsdyktighet i bedriftene. Dette er noe alle, arbeidsgivere som arbeidstakere, må forberede seg på, understreker han.

- Og vi snakker aldri om et oppgjør i termer som at vi har vunnet eller tapt. Vi har funnet fram til de riktige løsningene i fellesskap. Den store utfordringen for hvert oppgjør er å finne løsninger som arbeidsplassene er tjent med, legger han til.

NHO-direktøren har tillit til at det er et godt forhandlingsgrunnlag mellom partene i årene framover også, hvis partene greier å tilpasse seg de krav som et globalt næringsliv stiller. Men hvis konsekvensene av oppgjørene blir slik at arbeidsplasser forsvinner ut av Norge (Les: oppgjørene blir for dyre), kan forholdet mellom partene hardne til, spår han.

- Enkelte tror at NHO er kapitalens organisasjon. Vi er bedriftenes organisasjon i Norge, der kapitalen fyker ut av landet på et øyeblikk og havner i Kina, Canada, India eller andre land der den får mest igjen.

I en globalisert verden vil det alltid være en internasjonal omfordeling av arbeid og arbeidskrevende vareproduksjon vil flytte til land med billigere arbeidskraft, minner han om.

Før produserte vi nesten alt tøy og skotøy i Norge. Det er det slutt på.

- Nå ser vi at EUs tjenestedirektiv vil utfordre enkelte bransjer og mennesker som produserer tjenester. De vil derfor måtte tilpasse seg slik de vareproduserende bedriftene har måttet.

NHO har to langsiktige mål for sin tariffpolitikk. Ett av dem – lengre tariffperiode - bidro til at streik ble utløst i seks dager i privat sektor i 2000 etter nei i første uravstemning. Den gangen krevde NHO treårige tariffperioder, og man har ikke gitt opp denne målsettingen. Om det dukker opp i år, vil NHO-sjefen ikke si noe om.

- Vi ønsker lengre tariffperioder, helt klart. Fireårige avtaler vil gi bedre forutsigbarhet og lengre perioder med arbeidsfred, uten streikevarsler hvert år. Sverige, Danmark og Island har mange overenskomster som gjelder både i tre og fire år. Jeg kan ikke se hvorfor ikke Norge kan ha det. Da må vi finne tilfredsstillende reguleringsmekanismer, slik at arbeidstakerne ikke føler de blir tapere, understreker Bergesen jr.

Det andre viktige målet for NHO er større lokal lønnsdannelse. Det betyr ikke at de sentrale tariffavtalene skal fjernes eller at konfliktretten da skal bli lokal, ifølge NHO-sjefen. I et konkurranseutsatt næringsliv vil målsettingen om at Norge ikke skal en lønnsutvikling som er større enn hos våre handelspartnere, ordnes i bedriftene. NHO er ikke redd for å miste styringen over lønnsdannelsen. I forbindelse med de sentrale tariffavtalene kan partene nemlig drøfte hvor stor lønnsvekst landet vårt totalt sett tåler.

Og fortsatt er det mange forhold som må avtales sentralt. Han nevner avtalefestet pensjon, obligatorisk tjenestepensjon, ferie, etter- og videreutdanning som eksempler på slike saker. Men overenskomstene må ha en større grad av fleksibilitet slik at bedriftene kan tilpasses en konkurransesituasjon i stadig endring. Og tilpasningen skal skje både lønnsmessig og i arbeidstid. Likevel avviser Finn Bergesen jr. at dette handler om utvidelse av normalarbeidsdagen uten tillegg.

- Den påstanden er ren propaganda. Vårt forslag betyr ikke at man skal jobbe lenger og tjene mindre, men tilpasse seg forholdene på den enkelte arbeidsplass.

NHO-sjefen viser til meningsmålinger som forteller at yngre arbeidstakere i dag ønsker større frihet til å inngå avtaler om for eksempel fleksible arbeidstidsordninger. Noen vil ha mulighet til å jobbe lenger før barna kommer og redusere arbeidstiden som småbarnsforeldre. Mer fleksible arbeidstidsavtaler