Morten Hansen

morten@lomedia.no

– Vi trenger mer vedlikehold og fornyelse, flere og lengre krysningsspor og økt terminalkapasitet. Problemet er at det tar tid. Og godsoperatørene har ikke tid, understreker Ingvild Storås, avtroppende administrerende direktør i CargoNet.

De kommende årene har Bane Nor planer om å gjøre store investeringer som skal gjøre det mer attraktivt å sende gods på bane.

Forlengelse av krysningsspor og videreutvikling og modernisering av terminaler er noe av det som er planlagt.

Ifølge Jon Erik Lunøe, konserndirektør Eiendomsdivisjonen Bane Nor, skal det brukes 20 milliarder fordelt på 60 prosjekter. 

Jon Erik Lunøe, konserndirektør Eiendomsdivisjonen Bane Nor.

Ole Palmstrøm

Godsselskapene blør

Problemer er at dette tar tid å gjennomføre. Tid som godselskapene på jernbanen ikke har. For godsselskapene blør. De siste par årene har det vært problemer med kranene på Alnabruterminalen, kollapsen av Rankleiv bru, avsporing på Ofotbanen, avsporing på Bergensbanen, Brann på Bergensbanen og Forsinket ERTMS-utbygging.

– Dette er realiteten, sier Ingvild Storås. 

Hun konstaterer at alle er for gods på bane. Og alle er enige om fordelene: Det er bra for klima, areal og energieffektivitet. Det gir tryggere veier og bedre beredskap.

Derfor er hun altså glad for at det satses på jernbanen i Nasjonal Transportplan. Men hun etterlyser og strakstiltak.

For når jernbanen er stengt tjener ikke godsselskapene penger. Samtidig løper utgiftene.

– 80 prosent av kostnadene påløper når vi ikke får kjørt. Det er dramatisk når det er så mye nedetid som det er, sier Storås.

Handler om politisk vilje

Og flere utgifter skal det bli. For selv om jernbanen har mye nedetid øker avgiftene. 

– Dette går ikke i hop. Bare de siste ukenes hendelser har vi tapt 20 millioner kroner på. Det holder ikke i lengden, slår Storås fast.

Hun mener det handler om politisk vilje. Bransjen må ha rammebetingelser som gjør at det finnes gods på bane i framtida.

– Vi må få en reell kompensasjonsordning når vi ikke får kjørt. Staten må bruke det reelle juridiske handlingsrommet som finnes til å øke støtten. I tillegg må et bli slutt på å bruke masse penger i å gjøre det mye enklere å kjøre på vei, og samtidig gjøre det dyrere og vanskeligere å kjøre på bane. Det haster. Vi har ikke tid å vente i fire år. Da har vi ikke gods på bane.

Appelsin og akevitt

Mariann Ravnanger, hovedtillitsvalgt i CargoNet, understreker at godstransport på jernbane løser et samfunnsoppdrag.

Den fjerner flere tonn med klimagassutslipp og mikroplast, og reduserer utgiftene til vedlikehold av vei.

– Folk trenger mat og medisiner. Appelsiner til påske og akevitt til jul. Industrien vil ha råvarer inn og varer ut. Ett godstog tar med seg 1000 tonn av de folk trenger, sier Nilsen.

Mariann Ravnanger Nilsen

Ole Palmstrøm

Hun sier godsselskapene er nødt å få dekket noen essensielle behov tilbake for å utføre dette oppdraget.

– Og da er vi over på rammebetingelser. Rammebetingelser er villet politikk. Mangel på rammebetingelser er og villet politikk. Vil vi ha et grønt skifte og kutt i klimagasser må politikken gjenspeile dette. Vi må ha prioritering av godstrafikken på tider som gir mest samfunnsnytte, vi må skape forutsigbarhet, og vi må støtteordninger, sier Nilsen.