Fjerner tungtrafikk Trondheim-Bodø:
CargoNet setter inn ett ekstra godstog i døgnet. Da forsvinner 13.000 vogntog fra veiene
CargoNet skal kjøre ett tog mer i døgnet mellom Bodø og Trondheim. Vognene vil være fylt med matvarer og fisk. «Næringsmiddeltoget» vil årlig fjerne 13.000 vogntog fra veiene.
FISK OG MAT: et nytt godstog i døgnet mellom Bodø og Trondheim vil føre til mindre trafikk på veiene og redusert utslipp, fastslår Asbjørn Svenning (f.v.), tillitsvalgt for NJF, Håvard Johnsen, terminalansvarlig i Fauske og Idar Andresen, terminalansvarlig i Bodø.
Morten Hansen
morten.hansen@lomedia.no
– Den største, og viktigste, gevinsten med dette er samfunnsøkonomisk. Det blir mindre tungtrafikk på veiene, slår Idar Andresen, CargoNets terminalansvarlig i Bodø fast.
For med det nye samarbeidet mellom CargoNet, ASKO, Meyership og Nova Sea vil 13 000 vogntog forsvinne fra veiene. Med det blir det mindre veislitasje, utslipp, trafikk og mindre fare for ulykker. Bare grossisten ASKO har 40 biler som kontinuerlig kjører på strekningen. Og miljøgevinsten er stor.
Fisk fra Helgeland
1. april starter den nye ruten opp, med lasting og lossing i Bodø, Fauske, Mo i Rana og Mosjøen. Med det øker godstogkapasiteten på strekningen med 50 prosent. I dag går det daglig to godstog mellom Trondheim og Bodø. Med det nye samarbeidet blir det tre.
p
– Ikke minst er dette toget veldig bra for fisketransporten fra Helgeland og sørover. Det er mange biler som fortsatt vil trafikkere strekningen, men det blir mindre, sier Håvard Johnsen, terminalansvarlig i Fauske.
Sikrer terminalen i Bodø
I tillegg til miljøgevinsten vil det også sikre arbeidsplasser. For ett år siden var det snakk om å legge ned terminalen i Bodø. Godsgrunnlaget var for dårlig. Nå er nedleggingstrusselen snudd.
– Det er en hyggelig konsekvens at vi sikrer arbeidsplasser, og ansetter nye, sier Andresen.
Foreløpig er det ikke snakk om mye ekstra folk. Andresen anslår at terminalen på Bodø vil få en ny ansatt.
Men tillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund på Fauske, Asbjørn Svenning, mener det likevel har mye å si.
p
– Nå snakker vi om å bemanne opp istedenfor å legge ned. Det er klart det er mye bedre stemning, sier Svenning.
Rom for mer
– At dette toget settes opp skulle bare mangle. Vi er Nord-Norges nest største by. Fortsatt er det mye gods som burde gått på jernbanen, sier Johnsen.
Han får støtte av Svenning:
– Det er bare å se på veiene, så ser man at det er rom for mye mer, slår Svenning fast.
Både terminalsjefene og tillitsvalgte er enige om at den største utfordringen ligger i konkurransen fra utenlandske vogntog og sjåfører.
p
– Det er en kjensgjerning at vår største konkurrent er kabotasjekjøringen, sier Andresen.
Kabotasje er når utenlandske sjåfører og vogntog utfører transportoppdrag i Norge.
Han etterlyser større bevissthet blant kundene, og slår fast at gods på jernbanen er konkurransedyktig hvis det konkurreres på like vilkår.
– Det er mange eksempler på at utenlandske transportselskaper bryter loven når det gjelder hviletid, lønn og arbeidsvilkår, konstaterer han.
Gods må prioriteres
Men det er ikke bare kabotasjekjøring som gir dårlige rammebetingelser. Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet, sier selskapet er avhengig av nok kjøretid, såkalte slots, hvis de skal transportere mer.
– Vi klarer dette med de betingelsene vi har i dag. Men det er kritisk for vår virksomhet og videre utvikling på Nordlandsbanen at vi gis tilstrekkelig slots med fremover – og at de er riktige tider, skriver Røhne i en epost.
Han er klar på at myndighetene må endre på prioriteringsreglene mellom persontog og godstog.
– Godstog på prioriteres høyere, fastslår Røhne.
