Morten Hansen

morten@lomedia.no

Direktoratet foreslår at ordningen kan bli evaluert på nytt om tre år eller når godstrafikkoperatørene har fått en bedre økonomisk situasjon.

For ordningen har fortsatt «… vesentlig betydning for den samlede økonomiske situasjonen for jernbaneforetakene som driver med godstransport», ifølge direktoratet. De frykter at hvis støtteordningen kuttes vil det gi «umiddelbare negative effekter som bryter den positive trafikkutviklingen vi har sett. Det kan være vanskelig å få tilbake til jernbanen transporter som først er mistet til lastebilen ved evt. å gjeninnføre støtte.»

Direktoratet sparer ikke på de positive sidene ved å frakte mer gods på jernbanen. Gods på skinner bidrar til å nå klimamål, gir økt konkurranseevne for næringslivet og mer trafikksikkerhet. 

Svekket konkurranseevne

Men samtidig som godstrafikken øker og godstransportørene tjener mer penger, blir rammebetingelsene dårligere.

Ikke minst gjelder det infrastruktur og utgifter for å bruke denne. 

«Bane Nors avgifter som togoperatørene ilegges for bruk av infrastrukturen, har økt i perioden 2017-2023, først og fremst kjøreveisavgiften, samt innføring av avgift for tilgang til godsterminaler, og fra 2023, avgift forbruk av hensettingsanlegg. Dette øker transportørenes kostnader ytterligere, og svekker jernbanens konkurranseevne», skriver direktoratet.

De legger til at de planlagte forbedringene på infrastrukturen som lengre krysningsspor, bedret punktlighet og modernisering av terminaler, er blitt kraftig nedskalert. 

Dette gjør godstransport på jernbanen mindre lønnsom og konkurransedyktige 

I evalueringen skriver direktoratet: «Det tar lang tid å få på plass ny jernbaneinfrastruktur, samtidig som veinettet bygges ut og det vurderes å tillate større og tyngre lastebiler.»

Gods på skinner går dårlig i Norge: Vi bør gjøre som svenskene, mener SV

Flere tiltak

Evalueringen kom bare uker etter at et forslag om å videreføre støtteordningen for fem år ble nedstemt i Stortinget. 

Etter avstemmingen i Stortinget har Arbeiderpartiets landsmøte opprettholdt Hurdalsplattformens punkt om å «Bedre dagens miljøstøtteordning for godstransport på jernbane».

Jone Blikra, jernbanepolitisk talsperson for Ap, skrev i en epost til NJF-magasinet etter landsmøtet at en midlertidig forlengelse av støtteordningen ikke nødvendigvis er det eneste eller beste tiltaket for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet for gods på bane.

I følge Blikra kan det være andre tiltak som gir vel så gode resultater. For eksempel å tilrettelegge infrastrukturen for lengre tog og bygging av nye kryssingsspor. 

– Et annet tiltak er å bedre kapasiteten og effektivisere driften på godsterminalene. Det er også viktig å se på en endring av tildeling av ruteleier. I dag sier jernbaneforskriften at offentlig kjøpt persontransport skal prioriteres foran godstransport – departementet ser på om denne prioriteringen kan endres dersom det gir høyere samfunnsnytte, sier Blikra.