Statsbudsjettet 2023:
Ikke nok til vedlikehold av jernbanen i statsbudsjettet, mener NJF
Heller ikke neste år krymper behovet for vedlikehold. Gapet mellom en feilfri og oppdatert jernbane, og det som er den faktiske tilstanden, øker til 26,3 milliarder kroner.
FOR LITE VEDLIKEHOLD: Behovet for vedlikehold på jernbanen i Norge blir større etter bevilgningene på neste års statsbudsjett.
Ole Palmstrøm
morten@lomedia.no
Det er en økning på 1,2 milliarder kroner. Dermed fortsetter det såkalte vedlikeholdsetterslepet å øke med en drøy milliard kroner i året. Det er altså ingenting som tyder på at kjøreledningene skal slutte å falle ned, sporvekselerene skal slutte å virke eller at det blir færre signalfeil.
De som reiser med tog må fortsatt forberede seg på forsinkelser og kanselleringer.
– Vi hadde håpet på et tydeligere signal i retning av å få en mer driftsstabil jernbane. Det er det eneste som kan stoppe det endeløse maset om konkurranse, oppsplitting og tidkrevende eksperimenter som for oss fortoner seg som reine pengesluk, sier Jane B. Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).
Fornuftig prioritering
Hun mener neste års jernbanebudsjett ikke inneholder noen store overraskelser. For det har vært lenge klart at det må spares i statsbudsjettet. Også jernbanen må ta sin del av innsparingene.
Etter mange år med økte bevilgninger til jernbanen, er det nå stopp. Neste år får jernbanen nærmere 300 millioner kroner mindre å rutte med enn i år. Jernbanebudsjettet kuttes med en snau prosent – fra 31,8 milliarder i år til 31,5 milliarder.
Forbundsleder Jane B. Sæthre i NJF.
Ole Palmstrøm
Sæthre er glad for at det ikke går ut over de påbegynte prosjektene. Utbyggingen av InterCity-prosjektene på Vestfoldbanen, Dovrebanen og Østfoldbanen er blant prosjektene som videreføres.
– Det viktigste prosjektet, med bygging av dobbeltsporet til Moss, Hamar og Tønsberg, har fortsatt prioritet. Det mener vi er en fornuftig prioritering, sier hun.
Fortsatt godsstøtte
Mens persontrafikken har blitt hardt rammet av koronapandemien, har godstrafikkens vekst gått på skinner. Fra 2020 til 2021 økte godsmengden med to prosent. En av grunnen til dette, er tilskuddet til godsoverføring fra vei til jernbane. Regjeringen foreslår å videreføre dette tilskuddet også neste år med 94,9 millioner kroner.
NJF-lederen hadde håpet regjeringen ville strukket seg litt lengre.
– Forutsigbarhet er nøkkelen til endring i omfattende logistikkløsninger. Miljøstøtteordningen har vist seg å gi gode resultater. Vi hadde derfor håpet på en mer langsiktig ordning, sier Sæthre.
Ringeriksbanen til Bane Nor
Regjeringen Solberg valgte for snart halvannet år siden å gi Nye Veier oppdraget med å bygge Ringeriksbanen. Nå blir fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 delt opp. Ringeriksbanen føres tilbake til Bane Nor slik at denne kan vurderes opp mot andre jernbaneprosjekter.
I en pressemelding begrunner Samferdselsdepartementet dette med at fordelene ved å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt er lavere enn antatt.
– Prosjektet vil på lik linje med andre prosjekter i Bane Nors portefølje bli vurdert opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet og modenhet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.