NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Kjell Atle Brunborg sovnet stille inn 14. mars 2018. Dette intervjuet med ham ble gjort i juni 2016.

Den røde bilen svinger rolig opp ved siden av Bergen jernbanestasjon, stanser opp mens vinduet glir ned på førersiden

– Skal du sitte på?

Et blidt, skøyeraktig fjes dukker opp. Norsk Jernbaneforbunds avtroppende leder, Kjell Atle Brunborg, er klar for å oppsummere sine 43 år i LO.

Tøff start med Åstaulykken

Unge Brunborg hadde så vidt rukket å sette seg ned på forbundskontoret 4. januar 2000 da nyheten om jernbaneulykken på Åsta kom.

– Jeg var helt fersk så det ble en brå læringskurve. Å reise med tog er noe av det tryggeste som finnes. Så skjedde det som ikke skulle skje. Hele 19 mennesker mistet livet. Det var tungt, sier Kjell Atle Brunborg, som går av som leder på NJFs landsmøte i oktober.

Det har nå gått 16 år siden Åstalykken, men fortsatt kjenner Brunborg det er tungt å prate om dette.

Jernbanefolk i tre generasjoner

Brunborg er stolt over at hans far var jernbanemann og at han og de to brødrene vokste opp ved og på jernbanesporet. De første årene bodde familien på Finse og senere flyttet de til Mjølfjell på Bergensbanen.

– Jeg ble kjørte med dresin til og fra skolen hver dag, forteller han entusiastisk.

Begge foreldrene lever og bor i dag i Voss.

Selv hadde unge Brunborg talent for ski og tok blant annet en 5. plass i NM for yngre i slalåm i sin tid, og var også på kretslaget i friidrett. Han var en rask sprinter og likte fart og spenning. Og det var få som trodde at unge Brunborg skulle velge samme yrkesvei som sin far.

– Jeg drev med idrett, men da jeg fylte 17 år var jeg lei og var litt av en villstyring som prøvde litt av hvert. Reiste til Christiania og sånt, innrømmer han.

Det var da faren tok grep og hentet hjem sønnen slik at han skulle prøve seg på jernbanen.

En raddis på Ystaoset

– Jeg var ganske radikal den gangen og jeg husker ennå den første dagen da jeg skulle møte opp på Ustaoset stasjon. Det var samme dag som nordmenn skulle stemme over EF i 1972, så stasjonsmesteren var i stemmelokalene og ikke der til å ta imot meg. Men han som tok imot meg trodde aldri jeg skulle bli lenge. Jeg hadde kjempelangt hår og bar afghanerpels og hadde noen store greier rundt halsen. Ingen skulle tro at jeg ville bli på jernbanen. Men der ble jeg, og har hatt en utrolig fantastisk reise fra 1972 til nå.

– Jeg har aldri kjedet meg en eneste dag i NSB og etterpå som tillitsvalgt i LO. Jeg har gledet meg til å gå på jobben hver dag, har vært heldig og truffet mye hyggelige folk. Jeg har også fått et stort nettverk. Jeg kan se meg tilbake og si at jeg faktisk har elsket arbeidsplassen min, sier han.

– Selv om folk jobber med forskjellige ting, og det er litt krangling mellom gruppene, er det et sterkt samhold og en munter tone. Når det gjelder står alle sammen og vi har det gøy. Det er sosialt, sier han.

APPELL: Jernbaneforbundets leder Kjell Atle Brunborg holder appell utenfor Stortinget under togstreiken i Oslo 15. juni 2015.

Ole Palmstrøm

Siden 1992 har han pendlet mellom leiligheten i Oslo og huset i Bergen.

– Jeg har kjørt mye tog, men har elsket å ukependle. På toget slapper jeg av, leser aviser, bøker og sover mye. Jeg har et godt sovehjerte og sover overalt så lenge vi er i bevegelse, sier han og ler.

Han hadde i mange år 3-4 ukers sommerjobb i sin gamle jobb i togledelsen i Bergen, selv om han har vært tillitsvalgt på heltid.

– For meg har det vært viktig å ha kontakt med folk som er ute og jobber også mens jeg har vært i forbundsledelsen, sier han.

Og det var også gjennom fagbevegelsen han møtte sin samboer Siv Nina Gjerdvik, som er ansatt i Jernbaneverket Bergen.

– Hun var medlem på årsmøtet i foreningen i Bergen i 2006 og jeg var der som forbundsleder. Om det ikke var kjærlighet ved første blikk, så kom det etterhvert sier han og innrømmer at det blir en del jernbaneprat hjemme også.

Og i dag er sønnen hans leder av konduktørforeningen i Bergen. Noe som gjør Brunborg stolt. Han vet også at pappaen synes det er kjekt med tre generasjoner i jernbane.

*Alle elsker toget (reportasje fra 2014)

43 år i LO

– For meg var det en selvfølge å melde meg inn i fagbevegelsen da jeg begynte på jernbanen. Nå har jeg vært med i LO i 43 år, sier han og husker at han ble nestleder i foreningen i Bergen 1981 og senere leder.

Samtidig var det for Brunborg naturlig å bli aktiv i Arbeiderpartiet.

– For oss som jobbet på jernbanen var det viktig å ha et stort parti i ryggen som var opptatt av arbeidsfolks hverdag. Det fagligpolitiske samarbeidet er fortsatt veldig viktig, sier han.

Han er glad for at det har vært en rødgrønn regjering i 8 av hans 12 år som forbundsleder.

– Mitt fineste øyeblikk som forbundsleder var da de rødgrønne vant valget i 2005 og reverserte alle oppsigelsen i Jernbaneverket og endringene arbeidsmiljøloven. Det var stort, sier han.

* Tro, håp og kjærlighet (kommentar av nestleder Jane B. Sæthre juni 2016)

Beundrer Per Fugelli

Kjell Atle Brunborg har trappet ned arbeidsinnsatsen på grunn av en alvorlig muskelsykdom, men akter å fortsette å jobbe fram til landsmøtet i oktober. Det synes han er meningsfylt.

Dessuten har han en del reiseplaner framover. Han og samboer har nylig investert i en ny leilighet i Glasskaråsen i Åsane og en ferieleilighet i Spania.

Han har han investert i en ny rød Tesla som han elsker å kjøre rundt med. Brunborg bruker ikke mye tid på å gruble over sykdommen. Da lar han seg heller inspirere over folk som lever her og nå.

– En av dem som inspirerer meg er professor Per Fugelli. Han har kreft og vet at han har kort tid igjen. Han bruker Henning Mankell sine ord som motivasjon «vi skal alle dø en dag, men alle de andre dagene skal vi leve». Det synes jeg er et god motto, sier Brunborg.

RØD ELBIL: Avtroppende forbundsleder Kjell Atle Brunborg kjører elbil

Nina Hanssen

Sympati for djevelen

Som seg hør og bør er Bergenspatrioten også Brann-tilhenger. En annen av Brunborgs lidenskap er musikk og særlig er han en ivrig Rolling Stones-tilhenger.

Han har vært på svært mange konserter og skulle gitt mye for å møte bandmedlemmene live.

– De har mange bra låter men «Let’s spend the night together» og «Sympathy for the devil» er knall, sier han.

Av norsk musikk elsker han Dum Dum Boys. Men innrømmer at han også liker å høre på gamle CDer av Bjørn Afzelius og Hola Bandoola band.

Krim på leserbrett

Brunborg leser også masse. Særlig er han glad i krimbøker på lesebrett av blant annet Jan Guillou, Gunnar Staalesen, Henning Mankell og Unni Lindell. I tillegg har han sans for Ken Follett.

Og selv om han ikke lenger er så aktiv i idrett så har han beholdt lidenskapen for travløp. Han spiller mye på hester og tilbringer mange kvelder på travbanen.

Han har investert i fem hester tidligere, men nå har han endelig en hest som gir avkastning også. Han er medeier av en av Europas beste hester, som heter Thai Broadway.

– Jeg elsker travløp – for hester er flotte dyr. Konkurransen i travsporten har alltid fascinert meg. For tre år siden jeg kjøpte meg inn i Thai Broadway. Den hesten vinner mye og nå har jeg også en ny hest som heter Orlando Nick som skal begynne å konkurrerer i sommer, sier han og peker i retningen av travbanen mens vi kjører rundt i byen hans.