Konduktør Ingri har savnet passasjerene: – Det har vært veldig kjedelig

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Jeg hadde tidligtoget fra Oslo til Trondheim den morgenen Norge stengte ned. Da sto jeg på plattformen på Oslo S halv åtte om morgenen. Vanligvis kryr det av folk på den tiden. Men det var ikke en person å se. Det var utrolig rart.

Ingri Ruud, konduktør i SJ Norge, forteller om morgenen som skulle bli starten på en lang pandemi. Det så hun ikke for seg den gang.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte at det kom til å gå over i løpet av noen uker. Kanskje en måned. Og så tok jeg fram mobilen og sendte en snap av et folketomt Oslo S.

Usikkerhet og irritasjon

Ruud ler – både av fotograferingen og sine egne tanker. For noen uker er blitt til år. To kjedelige år, både på jobb og privat. I løpet av de årene har hun blitt permittert, fått korona, byttet arbeidsgiver og kjent på usikkerhet, irritasjon og kjedsomhet.

– Vi var jo usikre på hva vi sto overfor i begynnelsen. Da det begynte å spre seg smitte i Europa, var det mange som reiste med toget. Og vi hadde ikke noe smittevernutstyr. Vi fraktet mange av dem som kom hjem til Norge fra ferie. Jeg vil tro noen av oss som jobbet på toget, var redde for å bli smittet, sier Ruud.

For selv om det var mange som ble alvorlig syke, var det ikke alle som tok viruset like alvorlig.

– Det var litt provoserende. Det var reisende som kom fra ferie på steder hvor det var mye smitte. Likevel tok de ikke hensyn til oss, men droppet både munnbind og å holde avstand. Da var det ikke like fint å være på jobb, sier Ruud.

Permitteringer og lønnsstøtte: Endelig spiser studentene i kantina igjen: – Det har vært noen tøffe år

Sosialt savn

Men det skulle ikke gå lang tid før trengselen på toget var borte. Da Norge stengte ned, var det god plass. Veldig god plass.

– Det har vært veldig kjedelig. En av tingene jeg liker med jobben er det sosiale. Både med kollegaer og de reisende. Jeg liker å snakke med passasjerene. Nå ser de ikke om jeg smiler en gang. Jeg har for eksempel reist med Rørosbanen med kun én passasjer. Det er stusslig, sier Ruud.

Roser verneombudene

Og midt oppe i pandemien har hun skiftet arbeidsgiver. Noen måneder etter at Norge stengte ned, i juni 2020, tok SJ Norge over trafikken på Dovrebanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Rørosbanen. Ruud konstaterer at det har vært spesielt både for bedriften og de ansatte. For istedenfor fulle sommertog, var det stille kupeer.

– SJ hadde lagt inn et anbud på bakgrunn av et normalt år. Og det ble ikke akkurat sånn, kan man si.

Dovrebanen om sommeren er vanligvis stappfulle tog, interrailere med ståplasser og fulle kafévogner. Ruud fastslår at sommeren 2020 var alt annet enn det.

Det gjorde det krevende både for SJ og de ansatte. Ruud roser verneombudene for den jobben de har gjort.

– Vi har hatt veldig gode verneombud. Vi har jo vært utsatt for smitte, men de har stilt krav til bedriften både om smittevern og tilrettelegging. Og så synes jeg SJ har fulgt opp. Det har sikkert vært gått noen runder for å bli hørt. Men det har ikke vært lett for SJ heller, sier Ruud.

Trakassert på jobb: For Eli har spytting og trusler på jobb blitt en del av hverdagen

Permittering

Selv har hun kun vært permittert i to uker mens Vy kjørte strekningene. Hun er glad for at hun og kollegaene slapp så billig unna.

– Vi fikk beskjed om at det ikke kom til å vare lenge. Det var jo likevel et lite sjokk for mange.

For ingen hadde sett for seg at ansatte på jernbanen skulle bli permittert.

– Vi har vært heldige. Det er bare å se til de som har vært ansatt i selskapene som har drevet kafévognene. Der har det vært mange flere som ikke har hatt en jobb å gå til, sier Ruud.

Mistet to år

Men det er ikke bare ute på jobb det har vært kjedelig. Ruud har savnet å være sosial med venner, familie og kollegaer. Hun er glad for at det nå går mot en mer normal hverdag.

– Jeg føler jeg er frastjålet to år av livet mitt. Dette var noen av årene man skulle ut å reise og farte, før man slo seg til ro. Men, men …

Ingri Ruud himler oppgitt med øynene.

Like før pandemien traff verden, hadde hun kjøpt seg ny leilighet. Den har hun brukt mye mer enn planlagt.

– Jeg har ikke vært så redd for å bli smittet selv. Jeg har vært mest redd for å ta med meg smitten til andre. Man vet jo ikke alltid hvem som har underliggende sykdommer, eller hvem som blir skikkelig dårlig. Jeg har hatt korona, men det gikk greit. Det er ikke alle som er like heldige.

Ta vare på de nye

I tillegg har hun savnet å svære sosial med kollegaene. Hun er redd mange av de nyansatte har falt litt utenfor.

– Jeg har sikkert mange kollegaer som jeg ikke vet hvem er. For noen er lønningspilsen, foreningsmøtene og de andre tingene vi gjør sammen viktig. Noen har kanskje ikke et stort sosialt nettverk utenfor jobben. De har hatt det tungt disse to årene. Så nå har vi alle en viktig jobb foran oss. Vi må begynne å ta igjen noe av det vi har gått glipp av, fastslår Ruud.