Morten Hansen

morten@lomedia.no

Har du vært på et tog eller en jernbanestasjon i år, har du svært sannsynlig hørt ordene strømstans eller signalfeil.

Så mye feil på strøm- og signalanlegget har det vært at NJF-magasinet har bedt Bane Nor om en oversikt over lengre forsinkelser eller kanselleringer på grunn av disse feilene.

Har det i det hele tatt vært noen dager uten feil? Svaret er ja. To dager gikk togene som de skulle. Det vil si; det er en sannhet med modifikasjoner.

Skylder på gamle anlegg

For rapporten vi har bedt om, handler kun om infrastrukturen.

Feil på tog eller personellmangel er for eksempel ikke med på denne oversikten. Heller ikke forsinkelser på under ti minutter.

* Fra 1. januar til 15. juni var det til sammen 4210 forsinkelser på over ti minutter og 5121 kanselleringer i persontogtrafikken.

* 6. januar var den tyngste dagen på jernbanen så langt i år. Da var det 267 forsinkelser og 313 innstilte tog.

* 14. og 15. juni gikk det også litt trådt. Da var det henholdsvis 165 og 131 forsinkelser og 229 og 216 kanselleringer.

Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonssjef for Drift og teknologi i Bane Nor, skriver i en epost at problemer med gammel infrastruktur, som blant annet signalanleggene, skaper en del forsinkelser på jernbanen.

– Det er veldig gamle anlegg og annen gammel infrastruktur, og når det oppstår feil på banen, får lokfører rødt signal og må stoppe til feilen er funnet og rettet, skriver Picard.

Aktuelt: Bane Nor får pålegg etter meldinger fra passasjerer om vibrasjoner

Koster veldig mye

Gammel og slitt infrastruktur har vi mye av i Norge.

Bare vedlikeholdsetterslepet, altså den summen det koster for å holde den standarden vi har i dag, er på 26 milliarder. Og ingenting tyder på snarlig bedring. De siste årene har dette etterslepet økt med en drøy milliard i året.

Skulle vi reparert jernbanen slik at den hadde vært som ny, hadde det kostet atskillig mer.

I 2022 ble det beregnet at man måtte ha brukt 525 milliarder kroner for å få en ny jernbane med samme kapasitet, funksjon og standard som vi har i dag.

Slikt blir det togstans av. Det hjelper heller ikke at det kjører stadig flere tog på skinnegangen.

– Når vi får feil på jernbanen, fører det til flere forsinkelser nå enn før. I tillegg går svært mange strekninger gjennom ett punkt: Oslo S. Det betyr at en feil raskt forplanter seg til mange persontog og godstog som kjører i kø til og fra hovedstaden, skriver Picard.

Togstrekninger: Sprengt kapasitet på jernbanen fra nord til sør

– Dette er meget alvorlig

Mer trafikk gjør også at infrastrukturen slites ekstra fort ned.

– Den tette trafikken sliter ned infrastrukturen raskere enn vi klarer å fornye den. Vi har et stort etterslep på vedlikehold som stadig vokser. Det gjør det vanskelig å få togene til å være presise hele dagen, hver dag. Vårt mål er at minst 90 prosent av alle persontogene skal gå i rute, men det er utfordrende med dagens trafikkmengde på en gammel og stort sett enkeltsporet jernbane, skriver Picard.

Også i Norsk Jernbaneforbund (NJF) er de frustrerte over en jernbane som ikke fungerer. Forbundsleder Jane B. Sæthre er redd omdømmet svekkes og tilliten til jernbanen som system mister oppslutning.

– Dette er meget alvorlig sett i lys av at transportsektoren må omstilles for å redusere utslipp. Det grønne skiftet er avhengig av en velfungerende jernbane, sier Sæthre. 

Hun mener det er på høy tid med en debatt om prioriteringer.

– Vi må også ta en diskusjon om hva som bidrar til systemsvikt og til tider kollapslignende konsekvenser, sier Sæthre.

Hun mener oppsplittingen og utskilling av Spordrift fra Bane Nor bidro til at Bane Nor omdefinerte sin rolle til bestillerselskap.

– Men de sitter og med ansvaret for å framføre tog i Norge. Og togdrift krever oppfølging 24 timer i døgnet – sju dager i uken, slår Sæthre fast.