Katharina Dale Håkonsen og Anders Hauge-Eltvik

katharina@lomedia.no, anders@lomedia.no

Begrepet «den norske modellen» brukes av mange som en forklaring på mye av det som har gått bra i Norge, med små forskjeller, et velorganisert arbeidsliv og et høyproduktivt næringsliv.

På Arendalsuka arrangerte LO Stat og Spekter et eget seminar om den norske modellen, som de har kalt «Supermodellen». LO Stat-leder Egil André Aas mener det er viktig å styrke oppmerksomheten rundt denne supermodellen, og hva som skal til for at den skal fungere.

ph

– Den norske modellen er en suksesshistorie. Den har løfta oss alle. Den handler først og fremst om at arbeidsliv, næringsliv og politikere tenker fellesskap, sa Aas i Arendal tirsdag.

Ser flere trusler for modellen

Aas minner om at alt henger sammen i denne modellen. Moderate lønnsoppgjør, trygge rammer for næringslivet, trygghet for å bli ivaretatt av velferdsstaten, trygge ansatte og fordeling.

– Om du rokker ved én av søylene, forvitrer supermodellen vår. Den må vedlikeholdes, fastslår Aas.

Han mener det er flere utviklingstrekk i samfunnet som på sikt vil svekke modellen. Én ting er regjeringens iver etter å la private utføre offentlige oppgaver. Et annet trekk er at det blir vanskeligere og vanskeligere å få til lønnsoppgjør som sikrer alle en del av verdiskapinga, og at det blir mer opp til hver enkelt å kjempe for å få lønnstillegg. Ikke minst mener Aas utviklinga i organisasjonsgrad er alarmerende.

Forsker: Modellen må tilpasses kontinuerlig

En som kjenner ekstra godt til den norske modellen er Tone Fløtten, leder for forskningsstiftelsen Fafo. Hun gjester også Arendalsuka.

Fløtten mener det er stor politisk enighet om å ta vare på modellen, men den står overfor utfordringer og modellens må kontinuerlig tilpasses nye samfunnsforhold.

ph

– Det springende punktet er hvordan denne tilpasningen og endringen skal skje uten at modellens grunnleggende forutsetninger forvitrer, sier Fløtten.

Fafo-lederen er også opptatt av at mange jobbet i industrien tidligere, hvor fagforeningsgraden er høy. Nå arbeider flere og flere i tjenesteytende næringer med lav organisasjonsgrad.

– En svekket fagbevegelse påvirker medbestemmelse og utfordrer også tilliten som er en viktig forutsetning i den norske modellen, sier hun.

Fafo-lederen liker å løfte blikket. Norsk arbeidsliv er en del av en global verden som stadig endres.

– Norge fungerer ikke i et vakuum. Det er mye utenfor landet vårt som påvirker den norske modellen, men påvirkning fra tunge, globale trender kan ikke lamme oss. Norge har tidligere vist at vi flinke til å omstille og tilpasse oss nye samfunnsbetingelser. Det må vi klare igjen, sier Tone Fløtten.

Mobilisering

Nå mener Aas i LO Stat det er viktig at alle slutter opp om den norske modellen, og skaper en forståelse for hvor viktig den er. Sammen med Spekter ønsker LO Stat å starte denne diskusjonen.

ph

– Vi forventer at myndigheter og andre tenker på hva modellen har skapt, og hvordan supermodellen skal virke i framtiden. Endringene i samfunnet skjer fort. Men den norske modellen er skapt for endring og omstilling. Den er robust og tåler mye, men ikke alt. Vi kan ikke risikere at deler av supermodellen forsvinner. Den er avgjørende for at Norge skal være verdens beste land å bo i, også i framtiden, sier Aas.

LO Stat-lederen er også tydelig på at den norske modellen må læres i skolen.

– Det er steike dårlig at den norske modellen ikke ligger inne som en rød tråd i undervisninga helt fra barneskolen og opp i høyere utdanning. Den er etter mitt syn selve DNA'et i nasjonen vår. Det må vi forankre og hegne om på alle vis, sier han.

Spekter frykter for et uorganisert arbeidsliv

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, er enig med Egil André Aas. Hun vil også ta vare på den norske modellen.

Bratten peker på tre trusler som svekker trepartssamarbeidet. Synkende organisasjonsgrad er en av dem, også blant arbeidsgiverorganisasjonene.

– Vi har arbeidsgivere som melder seg ut av Spekter fordi de ikke klarer kostnadene knyttet til AFP. Det er bekymringsfullt, sier Bratten.

– Vi opplever at det ikke er så hipt for unge mennesker å være medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. Jeg har ikke helt nøkkelen på hvordan vi skal løse dette, sier hun.

TRE FARER: Spekter-direktør Anne-Kari Bratten advarer mot det uorganiserte arbeidslivet, fallende organisasjonsgrad både for arbeidstakere og arbeidsgivere og manglende vilje til å modernisere den norske modellen.

Morten Hansen

Men det som skaper mest hodebry for Spekter-direktøren er det uorganiserte arbeidslivet.

– Det fins arbeidsplasser uten IA-avtaler eller tariffavtaler. Ingen passer på noen ting. Folk henger utenfor stillaser og får lønna utbetalt i sigaretter eller cash. Mennesker sover i vaskehaller. Arbeidstilsynet er der aldri. Ingen aner hva internkontroll er, lister Bratten opp.

– Dét er den største bekymringen for norsk arbeidsliv og den norske modellen. Og dette er en voksende del av arbeidslivet. Vi må få øynene opp for det uorganiserte arbeidslivet, sier hun.

Den siste trusselen er lite vilje til modernisering av modellen, mener Spekter-sjefen.

– Den norske modellen ble skapt for endring. Det er for mange i forbindelse med tariffoppgjør som holder den opp som et skjold mot endring, sier Bratten.