JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EUs jernbanepakke IV:

Politisk streik på jernbanen: Slik er de nye EU-reglene som setter sinnene i kok

Jernbanepakke IV vil pålegge konkurranseutsetting og legge den norske jernbanen under EUs jernbanebyrå. Det kan gå ut over sikkerheten og tilbudet til passasjerene, mener forbundene.
Det blåser opp til strid om EUs jernbanepakke IV.

Det blåser opp til strid om EUs jernbanepakke IV.

Øystein Bråthen

tori@lomedia.no

Den 10. oktober går de jernbaneansatte i Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) ut i en to timer lang politisk streik for å markere motstand mot at EUs jernbanepakke IV blir gjennomført i Norge. Fra klokka 12 til 14 vil togene stå, og det vil også bli markeringer foran Stortinget og andre steder i landet.

p

– Vi håper at vi skal få med oss opinionen, og at vi klarer å skape nok press på regjeringen til å få utsatt dette. Vi må få en evaluering av det som allerede er gjennomført før vi konkurranseutsetter mer, sier forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund til FriFagbevegelse.

Også Norsk Lokomotivmannsforbund sine medlemmer vil delta i streiken, og de to forbundene håper å få med seg flere forbund.

Slik er de nye reglene

Bakgrunnen for streiken er EUs jernbanepakke IV, som regjeringen ønsker å gjennomføre. Hensikten er å gjøre jernbanen mer konkurransedyktig mot andre transportformer. Pakken består av seks direktiver og forordninger innenfor to felter: teknisk samordning og åpning av markedet for passasjertrafikk.

p

Markedsdelen pålegger konkurranseutsetting av passasjertrafikken, og skal sikre lik tilgang på skinnene for alle selskaper i Europa.

Den tekniske delen handler om å samordne sikkerhetsregler og tekniske standarder, og gjør EU-byrået ERA (Det europeiske jernbanebyrå) til overordnet myndighet. Når direktivet er implementert, er det ERA som skal utstede sikkerhetssertifikater og godkjenninger av togmateriell som gir europeiske selskaper tilgang på jernbanenettet i hele Europa. Les mer om direktivene og forordningene i faktaboksen under.

Kan sammenlignes med Acer

Forbundsleder Rolf Ringdal i Norsk lokomotivmannsforbund mener at jernbanepakke IV vil frata nordmenn råderetten over egen jernbane, dersom den blir gjennomført.

– ERA er en ren EU-myndighet hvor vi bare får observatørstatus, sier Ringdal til FriFagbevegelse.

På denne måten kan ERA sammenlignes med Acer og EUs finanstilsyn, som også har utløst protester i Norge, mener han.

Regjeringen opplyser på sin informasjonsside om jernbanepakke IV at de nye reglene ikke vil svekke det norske regelverket, og at Statens jernbanetilsyn sin rolle ikke vil endres vesentlig.

Det mener Ringdal er feil.

– Slik vi oppfatter det vil Jernbanetilsynet gjennomføre tilsyn av EU-reglene. Men regelverket lages i EU og de endelige beslutningene treffes i EU, også når det gjelder å inndra trafikeringsrett, sier han.

p

Han tror også at kravene til opplæring av de ansatte på jernbanen vil kunne svekkes etter hvert.

Selv om dagens EU-regler ikke står i veien for å beholde kravene til opplæring som vi har i dag, er det nemlig slik at hvis Norge først tilslutter seg systemet, må også nye regler som kommer fra EU aksepteres. Eventuelle uenigheter om reglene må føres for EU-domstolen.

– Et system for solskinnsdager

Også Sæthre er bekymret for at sikkerhetsstandarden på den norske jernbanen vil svekkes når regelverket skal samordnes, fordi Norge allerede har strenge krav.

– Vi opplever at regjeringen og EU tar for lett på det, sier hun.

– Paradokset er at når vi møter våre kolleger fra østeuropeiske land, så vil de gjerne at nivået på jernbanen der skal bli bedre. Og for dem blir det bedre med disse direktivene. Men for oss blir det dårligere.

Sæthre mener at forskriftene som skal innføres i for stor grad legger opp til at selskapene selv kan beslutte hvilke krav til kompetanse og opplæring de skal ha.

p

– Vi ser at de nye selskapene har gått ut med betydelig lavere produksjonskost når de har lagt inn anbud. De har tatt høyde for at de kan spare inn blant annet på bemanning og opplæring.

Hun er redd for at konkurranseutsetting og kostnadskutt kan føre til at vi får et system som ikke er rustet til å takle kriser.

– Det blir i større grad rigget et system for solskinnsdager. Når noe inntreffer, så har man ikke et godt nok apparat til å håndtere det, sier Sæthre.

Et klimatiltak

Mens forbundene går til streik, er NHO tydelige på at de ønsker jernbanepakke IV velkommen.

– Vi mener at dette vil styrke jernbanen, skriver kommunikasjonsdirektør Peter Markovski i en e-post til FriFagbevegelse.

Han mener at de nye reglene vil være et bidrag i den grønne omstillingen.

– I dag er transport den største kilden til klimautslipp i verden. Jernbanen er blant de mest miljøvennlige transportmidlene. Derfor må konkurransekraften til jernbanen styrkes, skriver han.

I motsetning til forbundene, mener NHO at felles regler og tekniske løsninger vil gjøre jernbanen mer konkurransedyktig over landegrensene, og at konkurranse på sporet vil føre til en bedre utnyttelse av ressursene. De mener også at sikkerheten vil være ivaretatt.

p

– Statens Jernbanetilsyn har slått fast at fjerde jernbanepakke ikke vil få negative konsekvenser for sikkerheten. Norske myndigheter har også vært tydelige på at vi ikke skal si fra oss ansvaret og mulighetene til å videreutvikle norsk jernbane, skriver Markovski.

– Over 100 år gammel

Sæthre er enig i at jernbanen i Norge ikke holder mål per i dag. Men hun er ikke enig med regjeringen og NHO om virkemidlene.

– Mesteparten av jernbanenettet er enkeltspor, og store deler av infrastrukturen er over 100 år gammel. Vi har også behov for flere tog, bedre stasjoner og forbikjøringsspor.

– Det handler om alt annet enn det regjeringen har tatt tak i, sier hun, og viser til overfladiske endringer som navnebytte og maling av tog.

Sæthre tror også at flere selskaper på sporet kan gjøre jernbanen mindre effektiv og tilbudet dårligere for folk flest.

– I dag kan du kjøpe minibillett fra Kristiansand til Lillehammer. Men når Go-Ahead tar over sørlandsbanen, så må du bytte selskap i Oslo. Da vil det være to forskjellige billetter og prissystemer. Med stor sannsynlighet blir dette dyrere for de reisende.

Hun tror den viktigste faktoren for å få mer av transporten over på jernbanen, er stabilitet.

p

– Vi må kunne stole på toget hvis vi skal la bilen stå. Når flere selskaper kommer inn, vil det skape flere mulige feilkilder. Vi kan få problemer med mangel på koordinering, og det er et åpent spørsmål hvem som skal ha ansvar for buss for tog når dette er nødvendig, sier hun.

Dette er jernbanepakke IV

EUs jernbanepakke IV er delt i en teknisk del og en markedsdel, og består av til sammen seks direktiver og forordninger.

Teknisk del:

• Forordning om EUs jernbanebyrå, ERA. Byrået skal være den øverste myndigheten for jernbanen i Europa, og skal forvalte sikkerhetsbestemmelser og utstede tillatelser.

• Direktiv om samtrafikkevnen i EU. Dette direktivet skal sørge for standardisering av regler og tekniske spesifikasjoner for å tilrettelegge for et felles marked for togtrafikk. ERA skal utstede godkjenninger av togmateriell for alle land i EU senest fra 2020.

• Direktiv om jernbanesikkerhet. Dette direktivet skal sørge for standardisering av sikkerhetskrav. ERA skal utstede sikkerhetssertifikater for alle land i EU senest fra 2020.

Markedsdel:

• Forordning om åpning av markedet for innenlands persontogtransport. Forordningen betyr at alle avtaler om offentlig kjøp av passasjertrafikk med tog skal ut på anbud, med noen få unntak som gir anledning til å tildele kontrakter uten konkurranse.

• Direktiv om åpning av markedet for innenlands persontogtransport og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. Dette direktivet skal sørge for lik tilgang til infrastrukturen for alle selskaper i det indre markedet i Europa.

• Forordning om oppheving av felles regler for standardisering av jernbaneforetaks regnskaper. Denne forordningen er allerede tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett, og har ingen reell betydning for Norge, ifølge Samferdselsdepartementet.

Når innføres jernbanepakke IV?

• Samferdselsdepartementet jobber med en lovproposisjon som skal legges fram for Stortinget så snart nødvendige avklaringer er gjort mellom EU og EFTA-landene. Det ble gjennomført en høring om saken i 2018.

• Samtidig er arbeidet med å legge om Jernbanetilsynet, endre forskrifter og sette ut passasjerstrekninger på anbud allerede i gang.

• Det er foreløpig ikke klart om jernbanepakke IV skal inn i EØS-avtalen.

Kilde: regjeringen.no

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er jernbanepakke IV

EUs jernbanepakke IV er delt i en teknisk del og en markedsdel, og består av til sammen seks direktiver og forordninger.

Teknisk del:

• Forordning om EUs jernbanebyrå, ERA. Byrået skal være den øverste myndigheten for jernbanen i Europa, og skal forvalte sikkerhetsbestemmelser og utstede tillatelser.

• Direktiv om samtrafikkevnen i EU. Dette direktivet skal sørge for standardisering av regler og tekniske spesifikasjoner for å tilrettelegge for et felles marked for togtrafikk. ERA skal utstede godkjenninger av togmateriell for alle land i EU senest fra 2020.

• Direktiv om jernbanesikkerhet. Dette direktivet skal sørge for standardisering av sikkerhetskrav. ERA skal utstede sikkerhetssertifikater for alle land i EU senest fra 2020.

Markedsdel:

• Forordning om åpning av markedet for innenlands persontogtransport. Forordningen betyr at alle avtaler om offentlig kjøp av passasjertrafikk med tog skal ut på anbud, med noen få unntak som gir anledning til å tildele kontrakter uten konkurranse.

• Direktiv om åpning av markedet for innenlands persontogtransport og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. Dette direktivet skal sørge for lik tilgang til infrastrukturen for alle selskaper i det indre markedet i Europa.

• Forordning om oppheving av felles regler for standardisering av jernbaneforetaks regnskaper. Denne forordningen er allerede tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett, og har ingen reell betydning for Norge, ifølge Samferdselsdepartementet.

Når innføres jernbanepakke IV?

• Samferdselsdepartementet jobber med en lovproposisjon som skal legges fram for Stortinget så snart nødvendige avklaringer er gjort mellom EU og EFTA-landene. Det ble gjennomført en høring om saken i 2018.

• Samtidig er arbeidet med å legge om Jernbanetilsynet, endre forskrifter og sette ut passasjerstrekninger på anbud allerede i gang.

• Det er foreløpig ikke klart om jernbanepakke IV skal inn i EØS-avtalen.

Kilde: regjeringen.no