Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det er ikke lett å samle begge tvillingene på jobb da de jobber turnus med både tidligvakt, senvakt og nattarbeid. De kjører både i lokaltrafikken mellom Bergen-Voss men også regiontog.

Rikskjendiser over natta

Denne solfylte sommermorgenen kjører Halldis tog mens Gudrun har pause på Bergen jernbanestasjon. En sprudlende kvinne med Vy-uniform og den sorte sekken over skuldra kommer i rask gange mot oss. Det rasler fra nøklene som henger ned og viser at dette er en som sitter i førersetet av toget.

For noen måneder siden var hun også på Lindmo for å snakke om jernbane. Søstrene i VY har samme hårstil og smil og bruker samme uniform nå, så det er umulig å se forskjell med det blotte øye.

Nina Hanssen

Engasjert i naturvern

- Jeg er veldig engasjert i naturvern og vurderer å bruke deler av ferien min til å demonstrere mot at de skal bygge vindturbiner i urørt natur på Haramsøya og Stadt. Vi skyter oss selv i foten om vi ødelegger urørt natur for å redde klimaet. I jord og myr ligger det nemlig store lagrer med karbon som da blir frigjort. Det beste man kan gjøre for klimaet, er å la den urørte naturen være i fred. Det kan du skrive, sier Gudrun, før hun setter seg ned.

Hun og søsteren har vært mye i media i det siste og er blir ofte trukket frem i Facebook-gruppa Togferie. I tillegg har de en aktiv Twitter-konto med navn Lokførartvillingane der de har meninger om mangt og meget. De deler også bilder fra det de kaller verdens beste arbeidsplass.

Panoramautsikt i drømmejobben

For Gudrun kan ikke tenke seg et flottere arbeidskontor enn panoramautsikten fra førersetet på Bergensbanen. Hver dag får hun og søsteren kjøre i vakre unike omgivelser.

– Ja, vi har verdens flotteste kontorlandskap, spesielt når vi kjører på Vestlandet. Ingenting er mer majestetisk enn når Bergensbanen kommer opp til Finse. Da ser du hele landskapet brette seg ut, sier hun, drømmende i blikket.

Hun gleder seg allerede til ettermiddagsskiftet.

At det skulle bli lokfører var litt tilfeldig, men hun har aldri angret. Arbeidsgleden smittet over til tvillingsøsteren, som ble ferdig utdannet for to år siden. Søstrene jobber i Vy nå og bor sammen på en gammel prestegård på Evanger. Gudrun synes det er hyggelig å få muligheten til å fronte viktige saker som de er opptatt av. De er fem søsken, og nå har også lillebroren lyst til å satse på jernbanen.

Savner de gamle NSB-uniformene

Selv om det nå er 38 år siden Kari-Sofie Jenssen ble Norges første kvinnelige lokomotivfører, er yrket fortsatt mannsdominert. Jenssen måtte sy ut uniformen selv da hun ble gravid. Foreløpig har ikke tvillingene familie selv, men de savner de gamle NSB-uniformene.

– Hver dag før jeg går på jobb, ser jeg med lengsel opp på min gamle unifomslue som ligger på hattehylla i gangen. Det har også hendt at jeg har strekt ut handa for å ta den på, før jeg husker at vi ikke bruker dem lenger. Jeg synes ikke de nye grønne uniformene med caps er like stilig som de gamle, men håper at vi etterhvert kan bevege den nye uniformen til Vy i en mer stilfull og autoritær form med skikkelig uniformslue, sier hun.

Nina Hanssen

Liker ikke baksnakking og sladder

Det er fortsatt få kvinnelige lokførere på Bergensbanen, og det har ikke bare vært enkelt å være en av få kvinner.

– Jeg jobba flere år i Oslo før jeg flyttet vestover, og der var kjønn heldigvis ikke et tema, forteller Gudrun.

I utgangspunktet er hun veldig glad i å være i et mannsdominert miljø.

– Jeg liker humoren og den enkle og rett fram væremåten som de fleste mannsdominerte miljø har, understreker hun.

For hun liker at folk sier ting rett ut, istedenfor å gå lange omveier via andre.

– Jeg er veldig lite glad i negativ baksnakking og ondsinna sladder, sier hun.

Det ble liv i leiren da hun under et intervju med Bergens Tidende fortalte at det vanligvis var eldre menn med lang ansiennitet som kjørte gubbeturer (et velkjent begrep på jernbanen for de beste jobbene) på Flåmsbana. Journalisten skrev det om til «gubber med lang ansiennitet».

– På grunn av den setningen fikk jeg fem rapporter på meg fra lokførerkollegaer for mobbing og trakassering. Ingen av de turte å si det til meg direkte. Så nå får jeg vel fem nye rapporter på meg etter dette intervjuet, smiler Gudrun og ler litt.

– Når det blir for ille, pleier jeg å gå til gode mannlige lokførerkollegaer eller til verkstedgutta i Mantena, eller (Man) Tena-Lady som jeg kaller de, humrer Gudrun.

Det er heldigvis også mange mannlige kollegaer som synes det er tøft at de kvinnelige lok-tvillingene går foran og fronter yrket med stolthet.

Heiarop fra mannlige kolleger

Loktvillingene synes det er ekstra moro å få heiarop fra gode mannlige kolleger. En av de som er med i tvillingenes «fanklubb», er lokfører Ivar Trones. Han har selv jobbet i jernbanen siden 1987 og synes det er fantastisk at flere kvinner har valgte dette yrket.

– Jeg er leder i fanklubben, forteller Trones mens han rydder førersetet for at Gudrun skal ta over.

– Gudrun og Halldis er kunnskapsrike og noen menn synes nok at det kan være truende. Tvillingene er meget dyktige i sitt fag og er kanskje flinkere enn de som kritiserer?

Nina Hanssen

Finmotorikk passer kvinner

– Det er mye fin-motorikk i jobben så dette passer like godt for en kvinne som en mann, så det er ingenting som står i vegen for at ikke kvinner også skulle passe inn på skinner, sier hun.

Gudrun synes det et rart at det i det hele tatt er en problemstilling i 2020. Foruten å kjøre toget fra A til Å, må lokførere ha en del tekniske rutiner på plass, som å sjekke bremser og sørge for at alt fungerer som det skal.

Utfordringer

Det har gått mest på skinner for tvillingene. Mens Gudrun kjørte i hovedstaden, opplevde hun en gang at en mann prøvde å hoppe ned på skinnene på Ski stasjon for å ta sitt eget liv, men han ble holdt igjen så det skjedde ikke noe.

Halldis har aldri opplevd ubehageligheter mens hun har kjært tog.

– Det hender at det er mye snø og av og til ras. Men foreløpig har jeg kun kjørt på litt småsteiner og det har ikke vært farlige situasjoner, sier hun.