JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bryggeriene ble enige uten streik: – Vi kom langt og må si oss fornøyde

Striden sto ikke om penger, men om retten til gode lokale forhandlinger. Og der kom man langt nok uten å måtte streike, konstaterer de tillitsvalgte innenfor bryggeri og mineralvannfabrikker.
De ble enige med arbeidsgiverne til slutt. Fra venstre Per Brenna, (Aas Bryggeri), Rebecha Sommerseth (Mack), Ann Elise Hildebrandt (bransjeansvarlig forbundet), Jarle Wilhelmsen (nestleder og tariffansvarlig i NNN), Jan Vidar Hansen (Coca-Cola), Erik Torkelsen (Ringnes) og Roar Ellingvåg (Ringnes). (Bildet er fra forhandlingsstarten tilbake i april.)

De ble enige med arbeidsgiverne til slutt. Fra venstre Per Brenna, (Aas Bryggeri), Rebecha Sommerseth (Mack), Ann Elise Hildebrandt (bransjeansvarlig forbundet), Jarle Wilhelmsen (nestleder og tariffansvarlig i NNN), Jan Vidar Hansen (Coca-Cola), Erik Torkelsen (Ringnes) og Roar Ellingvåg (Ringnes). (Bildet er fra forhandlingsstarten tilbake i april.)

Jan-Erik Østlie

erlend@lomedia.no

Det var knyttet stor spenning til årets lønnsforhandlinger for bryggeri og mineralvannfabrikker. Det var særlig krav knyttet til lokale forhandlinger som var årets største utfordring.

Men hos Riksmekleren klarte man å finne en formulering på spørsmålet som både arbeidsgiverne og arbeidstakerne kunne enes om.

Grundige lokale forhandlinger

Hele avsnittet om lokale forhandlinger kan leses i protokollen fra meklinga, men kort oppsummert understrekes det at rammen fra det sentrale lønnsoppgjøret kun er et gjennomsnitt, og at ramma ikke skal være bestemmende for resultatet av forhandlinger i den enkelte bedrift. Der kan resultatet bli både høyere og lavere, står det.

• Les mer om denne «ramma» i saken «Hvordan kan fire kroner ekstra i timen bli til 3,7 prosent?»

Man har også sikret seg tydeligere tilgang til lønnsoversikten til de ansatte i forbindelse med lønnsforhandlingene.

For å få til gode lokale forhandlinger er det lagt opp til en grundig prosess der både arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan involvere NHO eller NNN til å bidra.

«Det var det beste vi kunne oppnå uten å gå til streik. Totaliteten ble såpass brukbar at det å ta hele bransjen ut i streik ble feil. Endringene for de lokale lønnsforhandlinger gir betydelig skjerpings til våre motparter i perioden!» skriver Erik Torkelsen i en sms til NNN-arbeideren.

Torkelsen er leder for fellesklubben i Ringnes-systemet og var en del av NNNs forhandlingsdelegasjon.

Større press for å bli enige

En annen tydeliggjøring er formuleringen «Arbeidsgiver kan ikke ensidig iverksette lønnsjusteringer før enighet er oppnådd».

– Det betyr at arbeidsgiverne ikke uten videre kan si at «siste tilbud blir gjeldende» uavhengig av om de ansatte er enige. Den måten å gjøre det på fratar de tillitsvalgte forhandlingsmakt og blir oppfattet som et lønnsdiktat. Nå kan man bli stående med uforløst sak, sier sier Jarle Wilhelmsen, tariffansvarlig i NNN, til NNN-arbeideren.

Retten til å «dagse» fikk man altså ikke, men Wilhelmse sier til at de er fornøyd med resultatet.

– Vi er godt fornøyde. Vi fikk arbeidsgiverne med på å tenke kreativt, så de fortjener honnør for å være løsningsorienterte.

Flere kan få det senere

Løsningen kan også bli tatt med inn i de bransjene/tariffavtalene som gjenstår i årets lønnsoppgjør – og bli med inn i oppgjøret om to år for de som ikke har fått eller får det med i årets oppgjør.

– Dette løser jo ikke alt for alle, men vi får det mer likeverdig i de lokale forhandlingene, og det er vi glade for, sier Wilhelmsen.

Fikk ikke lørdagstillegg

Ellers har alle fått et generelt tillegg på fire kroner i timen, samt at en del satser inkludert fagbrevtillegget er justert opp noe.

100 prosent overtidsbetaling hele lørdagen kom ikke på plass, men i protokollen står det spesifisert at partene kan avtale høyere overtidssats lokalt.

De tillitsvalgtes krav om å få alle styrepapirer på norsk ble man heller ikke enige om.

Forslaget skal ut på uravstemning blant de rundt 860 medlemmene, med frist 17. juni.

Økonomiske tillegg

• Det gis 4 kroner i generelt tillegg

• Minstelønnssatsen heves med 6,23 kroner 199,78 per time

• Ansiennitetstillegg: 1.-årssatsen økes med 42 kroner per uke til 142

• Fagarbeidertillegget økes med 50 øre. Ny sats blir da 14 kroner

• Matpengesatsen økes til 96 kroner

• Alle tillegg gis med virkning fra 1. mai.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Økonomiske tillegg

• Det gis 4 kroner i generelt tillegg

• Minstelønnssatsen heves med 6,23 kroner 199,78 per time

• Ansiennitetstillegg: 1.-årssatsen økes med 42 kroner per uke til 142

• Fagarbeidertillegget økes med 50 øre. Ny sats blir da 14 kroner

• Matpengesatsen økes til 96 kroner

• Alle tillegg gis med virkning fra 1. mai.