Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Hytteost? Er du dansk eller?

Islandske Gudmundur Sigurjonsson gir den trønderske journalisten en språkleksjon han sent vil glemme.

Cottage cheese heter cottage cheese. Også på norsk, slår islendingen fast. Den offisielle norske oversettelsen lar vi herved tilhøre danskene. (På islandsk har de gått for kotasæla, som visstnok kan oversettes til småbrukslykke. Kanskje vi kunne klart husmannsost her til lands? NNN-arbeideren lar tankerekken stoppe her, i frykt for å bli anklaget for verre ting enn å være danskofob.)

Kanskje er det like greit å droppe den litt kleine norske oversettelsen, og heller forholde seg til det originale navnet. Det er tross alt #cottagecheese som har blitt TikTok-kjendis.

Proteinkonge

For en språkinteressert NNN-arbeider er det vondt å måtte ty til lånord som viralt og influensere. Men nå er det skrevet, og vi kan spytte ut den flaue ordsmaken og smake litt mer på den digitalsosiale verdenen som har gjort cottage cheese til en internasjonal megahit.

Mange oppskrifter på det perfekte, sunne liv inneholder nemlig denne proteinbomben av en ferskost.

På TikTok og andre sosiale medier florerer det av oppskrifter med hytteosten, unnskyld, cottage cheese-en. Osten har rett og slett gått viralt.

Nå er det ikke nytt at cottage cheese byr på proteiner av høyeste kvalitet. Allerede i 1909, over 50 år før osten ble produsert industrielt her til lands, kunne man i den norskspråklige amerikanske avisa Skandinavien lese følgende:

«Cottage-Cheese er et af de billigste Protein-Fødemidler, som kan benyttes. Den indeholder Protein i ganske rig Mængde, og naar den blir tillavet af nysilet Melk, tilsat med lidt Fløde, producerer den ogsaa Fedt og Karbolhydrater. Pund for Pund kan saadan Ost, hvad Næringsværdien angaar, stilles ved Siden af Oxekjød og andet Kjød.»

Artikkelen fortsetter å skryte av produktet, der forsøk skal ha vist at 95 prosent av proteinene og 97 prosent av karbohydratene «fordøies og udnyttes af Legemet».

Voldsom vekst

Det skulle likevel ta flere tiår før cottage cheese ble innlemmet i det norske vokabularet. Rundt 1920 startet den amerikanske industriproduksjonen av osten. På slutten av 1950-tallet startet man med testing i Norge, og på 60-tallet var Fellesmeieriet i Oslo trolig første norske meieri med industriprodusert cottage cheese.

I dag er det meieriet på Frya som har overtatt ansvaret for cottage cheesen i Tine-konsernet. Og der er kapasiteten nærmest sprengt – bare sju år etter at det ble bygget på.

– Vi bygget om ysteriet i 2016, fordi vi allerede så at cottage cheese var i vekst, sier klubbleder Tomas Haug.

Den gang følte de at de tok i kraftig og beregnet god overkapasitet. Men nå har etterspørselen skutt i været. Det er bare så vidt anlegget i Gudbrandsdalen makter å mette proteinhungrige nordmenn. I fjor var veksten på 14,4 prosent. Men det var første siste halvår det tok av, i siste kvartal var veksten på 35 prosent.

Løype!

– Ikke vet jeg hvem som spiser all denne osten, sier Sveinung Ryen, mens NNN-arbeideren får se søyler som viser at rekordtrenden fortsetter også første kvartal i 2024.

Hvorfor er det så populært? spør vi den erfarne ysteren.

Proteinet, svarer Ryen enkelt og greit.

ERFAREN: Sveinung Ryen vil ikke avsløre for mye om produksjonen av cottage cheese. Men NNN-arbeideren lærte at dressing kan brukes til så mangt; også i osteproduksjon.

Erlend Angelo

Og protein er omtrent der NNN-arbeiderens forståelse stopper når vi ber Ryen forklare litt mer om ferskosten og hvordan den blir til. Ryen er redd for å avsløre bedriftshemmeligheter, men NNN-arbeideren faller av allerede fra overgangen skummetmelk til ordene dressing (er ikke det noe man tar på hamburgeren?) og løype (det er vel noe som skal brøles ute i skisporet?) nevnes, så alle hemmeligheter fra Frya blir på Frya. 

Men tro ikke at kvaliteten har gått ned selv om kvantiteten har gått opp. Holdbarheten har økt, mens saltinnholdet fortsatt er lavere enn de utenlandske konkurrentene, forklarer Sigurjonsson.

– Det er en team effort. Vi er avhengige av god kvalitet på melka, med høyt proteininnhold, sier islendingen.

Ryen har 12 års erfaring som yster, og bidrar til at konsistens og smak er på topp. Det gjelder blant annet å ha riktig størrelse på kønnja – altså kornene. Osten må for all del ikke bli for tørr. Men sånt har de lite befatning med på Frya.

– Dårlig cottage cheese vet vi ikke hva er, sier Ryen.

Usikkerhet på lageret

Men om cottage cheesen når stadig nye høyder, så er ikke stemninga like høyt oppe blant lagerarbeiderne på Frya.

Tine-konsernet står som kjent i en evig strukturendring, og i fjor høst fikk Frya beskjed om at plukklageret forsvinner. Tapping av melk mister de også. Det kunne i verste fall bety at så mange som 50 mistet jobben.

Heldigvis er prosjektet lagt på is et års tid.

– Dette er ikke et område med mange arbeidsplasser, så det betyr mye, sier klubbleder Tomas Haug, som selv jobber på lageret.

Det gjør også klubbsekretær Ann Kristin Klypen. De ansatte var særs skuffet da Tine lanserte kuttplanene i fjor høst. I et felles leserinnlegg avsluttet de med setningen «man slakter vel ikke de beste melkekyrne?» – og siktet til at Frya-anlegget leverte topp resultater.

Nå er den beste melkekuas skjebne utsatt fram til mars 2026.

– Det er litt mixed feelings, for vi blir jo overlatt på pinebenken. Vi vil heller ikke gi folk falske forhåpninger om at vedtaket snus, men det er lov å håpe, sier Klypen.

USIKRE TIDER: Smilet er på plass, men de føler seg likevel på pinebenken inne på plukklageret på Frya. – Det er lov å håpe at vi får beholde alle arbeidsplassene, sier klubbsekretær Ann Kristin Klypen. Men hun tror fort det er falske forhåpninger.

Erlend Angelo

Men etterspørselen etter cottage cheesen betyr at det trengs flere i produksjonen, så det er ikke umulig at en del av arbeidsplassene reddes av proteintrenden. Så det er bare å fortsette med lik og del, folkens. Det er fôr for #sommerkroppen2024. Og det kan redde en industriarbeidsplass eller tre.