Per Flakstad og Marte Bjerke

redaksjonen@fagbladet.no

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Første helga i april ble partene i det såkalte frontfagsoppgjøret enige. Frontfaget er kort fortalt den delen av industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse. Frontfagsmodellen skal sørge for at norske bedrifter beholder sin konkurransekraft.

Det kan føles langt unna for en baker på Jæren eller en fiskesløyer i Båtsfjord. Men det er likevel nærmere din arbeidshverdag enn du kanskje tror.

Det som forhandles fram i dette oppgjøret, bereder grunnen for det du får i lønnsøkning. Og her er fasiten fra frontfaget i år: Den økonomiske ramma er på 5,2 prosent.

Men hva betyr egentlig det? Betyr det at DU får en lønnsøkning på 5,2 prosent? Nei.

I motsetning til visse formuleringer i media i etterkant av enigheten kan det ikke settes likhetstegn mellom ramma og hva slags type lønnstillegg som blir gitt. Ramma er den samlede økningen av arbeidsgivers utgifter som følge av oppgjøret. En ramme består av lønnsglidning, tarifftillegg og overheng. Og det siste har du faktisk fått allerede.

Les også: Hvordan blir sju kroner i timen til 5,2 prosent i lønnsøkning?

Overheng?

Hvis du får 8000 kroner i lønnsøkning fra 1. mai, betyr det at du får 1000 kroner mer i måneden resten av året. Året etter vil imidlertid dette bli 12.000 kroner, fordi du har fått den økte lønna hele året og ikke bare de åtte siste månedene. Forskjellen på 4000 kroner regnes som penger du allerede har fått, og skal være med i den økonomiske ramma det skal forhandles om. Dette regnes så klart i prosenter, og er ulikt fra bransje til bransje.

Tarifftillegg?

Dette er kronene (og ørene) du får i det sentrale oppgjøret, der NNN forhandler med arbeidsgivermotparten. En slags minimumsøkning som alle skal få. Dette generelle tillegg ble på 7 kroner i frontfaget.

Det er vanlig at det generelle tillegget fra frontfaget «blir med over» til de andre bransjene, men det er mer en uskreven regel enn noe annet. I disse forhandlingene kan det også komme hevinger på for eksempel fagbrev, ansiennitet og helligdagstillegg.

Lønnsglidning?

Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd i løpet av et år. Veldig kort oppsummert er dette de lokale forhandlingene, som skal gjennomføres etter at de sentrale forhandlingene er over.

Men den økonomiske ramma – gjelder den alle?

Både ja og nei. Ramma er bare et anslag. Det er et snitt som man nå forventer i industrien. Og det er den ramma man forventer å forholde seg til ellers i arbeidslivet. Men, for at alle skal havne på snitt, er det noen som må få mer. Og andre mindre. Det er særlig resultatet av de lokale forhandlingene (lønnsglidningen) som avgjør dette.

Hva skjer nå, da?

Nå skal først alle NNNs bransjer forhandle for sin overenskomst (tariffavtale). Her blir man enige om sentrale tillegg (ren timelønn, skifttillegg, fagbrevtillegg, med mer) som skal gjelde alle som er omfattet av den overenskomsten. Ulike bransjer har ulike utfordringer og prioriteringer. Oversikten over hvem som skal forhandle når, ser du i faktaboksen. Men etter det kommer også de lokale forhandlingene. Også her kan man prioritere annerledes enn ren lønn (for eksempel skifttillegg, pensjon, bekledning, bussbilletter – kun fantasien setter grenser her).

TRE TRØTTE MENN: Norsk Industri-leder Knut E. Sunde ble enig med Fellesforbundets Jørn Eggum i frontfagsoppgjøret. Som vanlig langt på overtid av fristen, og som vanlig måtte Riksmekleren bistå, her ved Mats Ruland (bak).

Håvard Sæbø

Så nei, lønnstillegget ditt blir ikke fjorårslønna og så 5,2 prosent på toppen. Du kan få både mer – eller mindre. Det avhenger både av NNNs forhandlinger sentralt – og forhandlingene dere gjør lokalt etterpå. Husk: Ramma er bare et anslag. Det er ikke et gulv. Og det er ikke et tak. 

Hvor holder jeg meg oppdatert?

Følg oppgjøret både på NNNs nettsider og i NNN-arbeideren på nett.