JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Valg 2025

Frp vil fjerne sentrale lønnstillegg: – Katastrofalt for hele bransjen

Tillitsvalgte i matbransjen frykter lavere lønn i framtida.
Egg- og fjærfekjøttindustrien er blant de dårligste betalte i NNN, der mange sliter med å hente ut lønnsøkning i de lokale lønnsforhandlingene.

Egg- og fjærfekjøttindustrien er blant de dårligste betalte i NNN, der mange sliter med å hente ut lønnsøkning i de lokale lønnsforhandlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Saken oppsummert

erlend@lomedia.no

«Vi mener det er lokalt i den enkelte bedrift man best kjenner behovene og konkurransesituasjonen. Den sentrale potten ved lønnsforhandlingen bør derfor reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger.»

Dette skriver Frp i sitt partiprogram, vedtatt i vår.

Og setningene over får tillitsvalgte i mat- og drikkevareindustrien til å frykte for konsekvensene hvis Frp får gjennom sin politikk.

Utviklingen i de siste lønnsoppgjørene har nemlig gått motsatt vei:

Det hentes ut mer i de sentrale oppgjørene, all den tid de lokale forhandlingene ikke fungerer etter hensikten.

Dette er sentrale og lokale lønnsforhandlinger

I de norske lønnsoppgjørene foregår forhandlingene todelt:

Først gjennomføres de sentrale lønnsoppgjørene. Dette skjer igjen på to måter: Enten forhandler LO med NHO, eller så forhandler NNN med NHO og Virke.

Deretter gjennomføres de lokale forhandlingene. Her skal man forhandle ut fra den enkelte bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne

Bakerne vil tape

Dette gjelder i mange deler av norsk arbeidsliv.

Inkludert flere av bransjene der arbeidstakerne organiseres i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).

Her har de lokale oppgjørene vært så dårlige at man i 2022 satte i gang flere utvalgsarbeid for å bedre forhandlingene.

Men de store effektene har uteblitt.

I konditor- og bakeribransjen er det mange som ikke får ut ett øre i de lokale forhandlingene.

– Bakehuset gjør det etter boka. Men det er veldig vanskelig å få ut nok lokalt til at vi henger med på lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sier Roar Bakkejord til NNN-arbeideren.

Han er klubbleder ved Norges største bakeri på Økern i Oslo. Men størst betyr ikke at pengene sitter løst av den grunn.

– Vi får jo til noe, sier Bakkejord.

Roar Bakkejord, Bakehuset

Roar Bakkejord, Bakehuset

Erlend Angelo

Med tydelig vekt på noe.

I årets lokale oppgjør fikk de ut svært lite, forteller klubblederen.

Og mange bakerier er ikke nærheten av å få ut noe som helst.

– En ting er sikkert: Hadde vi fått lite sentralt med beskjed om å hente ut mer i de lokale oppgjørene, så hadde vi fått dårligere lønnsoppgjør. Det er sentralt det må skje framover, sier Bakkejord.

– Katastrofalt

Det er bare å se på tallene, påpeker klubblederen.

Bakeribransjen sakker akterut, og er per definisjon lavtlønte.

De får derfor ekstra drahjelp i form av lavlønnstillegg i de sentrale lønnsforhandlingene.

– Jeg kan være enig med Frp i mye jeg, men dette forslaget er høl i hue. Det ville vært katastrofalt for hele bakeribransjen, mener klubblederen.

– Men ville det ikke vært rom for mer lokalt, om det ble gitt mindre sentralt?

Jeg er nesten helt sikker på at det ikke ville blitt gitt noe mer lokalt av den grunn. Da måtte vi i så fall hatt noe mer pressmiddel, som lokal streikerett eller noe i den retninga.

Vil tape mye

Flere bransjer i NNN sliter med det samme. Som fiskeindustrien.

Til tross for milliardoverskudd i oppdrettsnæringa, må man lete med lys og lykte for å finne gode lokale oppgjør i lakseslakteriene.

– Det er mange i vår bransje som ikke har fått lokale lønnsoppgjør på flere tiår, selv om det er gode tider hos mange.

– Vi har noen få sterke klubber som får til noe lokalt. Men de er unntaket, ikke regelen. Vi har flest små og uerfarne klubber som ikke klarer å forhandle fram et rettferdig resultat, sier Tove Olsen.

Tove Olsen

Tove Olsen

Erlend Angelo

Hun er tillitsvalgt på Lerøy Fossen på Osterøy, med lang fartstid i fiskeindustrien.

Hun minner om at det ikke er uten grunn at bransjen har allmenngjøring, altså at lønnssatsene i bransjen blir lovregulert.

– Frp har tydeligvis aldri lært ordet solidaritet … Når de vil dytte mer av oppgjørene til lokalt, så vil det føre til et mer splittet samfunn. De rike vil bli rikere, de fattige fattigere, advarer Olsen.

Frp: – Sunt med lokal fleksibilitet

NNN-arbeideren har konfrontert Frp med bekymringene til tillitsvalgte i NNN.

Og bedt partiet utdype sitt standpunkt gjennom flere spørsmål.

Dette er hva vi har fått til svar fra nestleder Hans Andreas Limi på epost:

«Fremskrittspartiet har full respekt for at det er partene i arbeidslivet som fastsetter lønnspotten og fordelingen.

Vi mener det er sunt at man lokalt har en noe større fleksibilitet, slik at man på den måten kan hensynta lokale forhold og de enkelte bedriftenes bæreevne.»

Hva Frp anser som en passende fordeling mellom lokalt og sentralt, får vi ikke svar på.

Ei heller hva de mener om bekymringene til de tillitsvalgte.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss