Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Vi vil ta et stort jafs av rammen, sier Line Grønmo Haugland.

Hun er forbundssekretær i NNN og forhandlingsleder for overenskomsten for kjøttindustrien. NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) har drøyt 3.500 medlemmer i bransjen.

«Rammen» betyr de føringene som ble lagt i lønnsoppgjørets frontfag tidligere i år. Der er det estimert at årets oppgjør skal ende opp på 4,4 prosent. Men innenfor de prosentene er det et visst spillerom.

Blant annet hvor mye som skal tas ut i den sentrale delen av oppgjøret – som altså startet i dag mellom NNN og NHO Mat og Drikke – og hvor mye som skal være igjen til de lokale forhandlingene i de enkelte bedriftene.

Taper kjøpekraft

I fjor tapte industriarbeiderne innenfor kjøttindustrien kjøpekraft sammenlignet med resten av industrien.

For mens resten av industrien fikk 4,9 i fjorårets lønnsoppgjør, endte kjøttindustrien på 3,7 prosent i snitt. Om en regner en årslønn på 500.000 kroner, så er det 8.500 kroner i tapt årsinntekt (før skatt). Og det er bare på ett lønnsoppgjøret.

– Kjøttindustrien går bakover jevnt og trutt. Dette viser at de lokale forhandlingene ikke virker som de skal, sier Grønmo Haugland til NNN-arbeideren.

Dermed gjentar de kravet som de hadde to for to år siden: Mer må tas ut gjennom det sentrale oppgjøret.

Les mer om det her: Tillitsvalgte er lei av elendige lokale lønnsforhandlinger

De med minst får minst

I kjøttindustrien er det til dels store lønnsforskjeller. En del arbeidere jobber akkord på slakte- og skjærelinjene ute i kjøttfabrikkene, og disse kan til tider få mye høyere lønn enn dem som får vanlig timelønn.

Sannheten er at mange av sistnevnte ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Da blir det ekstra tungt når man ikke får ut noe i de lokale forhandlingene.

– Vi ser jo at de i frontfaget også klarte å ta ut mer sentralt enn tidligere, men vi skal prøve å flytte den brøken ytterligere, sier Grønmo Haugland.

Dette for å sikre at man innfrir årets hovedkraft: Økt kjøpekraft til alle.

Spent på forskuttering

Det andre hovedkravet er det også knyttet spenning til, nemlig forskuttering av sykepenger. Dette er et krav man fikk gjennom i de første forhandlingene i Fellesforbundet, men som arbeiderne i hotell- og restaurant nå streiker for.

I kjøttindustrien er det Nortura som på mange måter er fyrtårnet, og her har man også forskuttering av sykelønn. Men flere store selskap, som Fatland og Nordfjord, har ikke denne ordningen for alle sine ansatte.

For NNNs medlemmer i kjøttindustrien og ellers er det derfor viktig å se hva forhandlere i bryggeri- og mineralvannfabrikker får til. De ligger én dag foran i løypa sammenlignet med forhandlingene til kjøttindustrien, og vil sånn sette sette standarden. Særlig med tanke på at har samme arbeidsgivermotpart, nemlig NHO Mat og Drikke.

Les også: Bryggeriforhandlingene i gang: Forventer respekt for sykepengerkrav

Det er satt av to dager til forhandlingene for kjøttindustrien. Blir de ikke enige, vil man måtte få hjelp av Riksmekleren. En eventuell konflikt (streik) vil dermed først komme i mai. Men dette avhenger av kapasiteten hos Riksmekleren. Det er også mulig at et brudd i bryggeriforhandlingene betyr pause for kjøttindustrien.

Bryggeriforhandlingene har frist i dag tirsdag.