Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Rundt 3.300 medlemmer i fiskeindustrien får ny lønn så lenge uravstemningen 7. juni ender med ja-flertall.

En enstemmig forhandlingsdelegasjon fra NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) skrev under på disse nye satsene:

• Generelt tillegg på 7 kroner

• Minstelønnssatsen økes til 216,15 kroner (inkludert det generelle tillegget)

• Fagbrevtillegget økes med 1 krone til 15 kroner

• Ansiennitetssatsen for 1 år økes med 1,50 til 4 kroner

• Satsen for 3 år økes med 50 øre til 3,50 kroner

Betalte repøvelser

– Vi er godt fornøyd. Det er resultat på nivå med de andre så langt i årets oppgjør, oppsummer forbundssekretær Yngve Hansen, som ledet forhandlingsdelegasjonen fra NNN.

Årets lønnsforhandlinger er et hovedoppgjør, der det forhandles om alt i overenskomsten (tariffavtalen).

Her fikk NNNs delegasjon inn flere ting, som rett til betalt repetisjonsøvelser i Forsvaret (arbeidsgiver må dekke mellomlegget fra lønna og det staten betaler).

Det sikrer at også industriarbeiderne får full lønn ved «repøvelser», understreker Hansen.

Smusstillegg og utvalgsarbeid

Forhandlingsutvalget fikk også styrket teksten omkring smussarbeid.

I dag står det at tillegget skal forhandles lokalt. Men i enigheten med Sjømat Norge har man fått inn spesifikt at rengjøring av ensilasjetanker anses som smussig arbeid. Det vil dermed utløse et tillegg på 35 prosent.

– Det er særlig lakseslakteriene som bruker ensilasje, men det er omtrent ingen plasser man har fått smusstillegg for det, forklarer forbundssekretær Hansen.

I enigheten slutter man seg også til teksten fra bryggeri-oppgjøret, som omhandler etter- og videreutdanning i mat- og drikkevareindustrien.

Overenskomsten i fiskeindustrien er allmenngjort, hvilket betyr at lønnssatsene gjelder for alle i bransjen, også den delen som ikke har tariffavtale. Partene er enige om at de ønsker fortsatt allmenngjøring av avtalen.

• Hele enighetsprotokollen kan leses her

Brev til regjeringen

NNN og Sjømat Norge er også enige om å sende et felles brev til regjeringen. De deler en sterk frustrasjon om dagpengeproblematikken i bransjen. I dag har ansatte krav på 26 uker med dagpenger i løpet av en periode på 18 måneder. Hele bransjen har lenge krevd at dette tilbakeføres til det dobbelte, altså 52 uker. Dette hadde man fram til 2020, da Frp og Høyre reduserte det til 26 uker.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet var imot reduksjon, men etter at de overtok makta i 2021 har de ved flere anledninger forsvart kuttene overfor NNN-arbeideren.

I april i år innrømmet derimot Arbeidsdepartementet at kuttene får urettferdige følger. Uten at det gir store forventninger i NNN om at regjeringen øker til 52 uker med dagpenger igjen.

– Forhåpningene er der, men forventningene blir lavere jo lengre tid det går, innrømmer forbundssekretær Hansen.