Regjeringen innrømmer urettferdige permitteringsregler i fiskeindustrien
Ansatte får verken lønn eller dagpenger, om de blir permittert over 26 uker totalt i løpet av 18 måneder. Nå kan det komme endringer.
Arbeidere i fiskeindustrien havner mellom to stoler.
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
I fiskeindustrien er bruken av permitteringer langt mer vanlig enn ellers i arbeidslivet.
Sånn har det alltid vært, rett og slett fordi tilgangen på fisk – eller råstoff, som industrien kaller det – kan svinge stort fra den ene dagen til den andre.
Det kan være på grunn av dårlig vær, generelt dårlig fiske eller at man ikke har fått kjøpt fisk via auksjoner.
På toppen av dette er fisket regulert av årlige kvoter, og fisken kommer i sesonger.
De store svingningene gjør at arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fiskeindustrien har et litt annerledes regelverk for permitteringer enn ellers i arbeidslivet.
Fleksibiliteten skal gjøre det mulig å drive med fiskeindustrien langs hele kysten.
Men en innstramming i 2021 har gjort at arbeidstakerne har fått en stor byrde med ordningen. Da ble perioden med rett til dagpenger halvert fra 52 til 26 uker.
Det har ført til at stadig flere industriarbeidere har havnet mellom to stoler: De plikter å være tilgjengelig for arbeidsgiveren så fort det er fisk og arbeid.
Samtidig får de verken lønn fra arbeidsgiver – eller dagpenger fra staten, så fort de er permittert totalt mer enn 26 uker i løpet av 18 måneder.
Dette har skapt hodebry, frustrasjon og sinne i industrien helt siden innstrammingen i 2021.
Reglene rammer noen få, men de rammes kraftig, som NNN-arbeideren skrev om i 2022.
Ansatte i fiskeindustrien: Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger
Regjeringen var imot – i opposisjon
Flere ganger har både lokale og sentrale tillitsvalgte kommet med både bønner og krav til regjeringen om å endre tilbake til 52 ukers dagpengeperiode.
Hver gang har regjeringen sagt nei.
Dette til tross for at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv ønsket å beholde 52-ukersregelen da de satt i opposisjon.
Heller ikke etter at et regjeringsnedsatt utvalg så på permitteringsregelverket i fiskeindustrien sommeren 2023, har regjeringen agert med noen form for endringer.
Nå kommer innrømmelsene.
Men nå kan det se ut til at det blir en annen lyd i pipa. For nå innrømmer Arbeids- og sosialdepartementet at reduksjonen fra 52 til 26 uker har fått urimelige konsekvenser.
Arbeidsgiverforeningen Sjømatbedriftene gjentok nylig kravet om å øke tilbake til 52 uker. Bakgrunnen er at stadig flere bedrifter melder om problemer med tilgang på fisk.
Kvotene for torsk er halvert på noen år. Hysekvotene er kuttet neste like mye. Også krabbefisket har fått en kraftig nedgang i år.
– Fortvilelsen er stor blant mange av våre virksomheter, det samme er den hos alle de ansatte som nå står uten, eller snart vil stå uten inntekt. Jeg ber arbeidsministeren om å lytte til de som har skoene på. Både arbeidstaker og arbeidsgiversiden er samstemte i denne saken. Jeg ber derfor om at arbeidsministeren, snarlig, tar grep og sørger for at reglene fra 26 til 52 uker, sa administrerende direktør Robert Eriksson i et brev til regjeringen i mars.
NNN-arbeideren har nok en gang kontaktet Arbeidsdepartementet.
Og mens tidligere arbeidsminister Marte Mjøs Persen sa at fiskeindustrien ikke trengte dette lenger, og tidligere statssekretær Maria Schumacher Walberg mente det var uheldig om ansatte i fiskerisektoren ble gående uvirksomme i en tid der mange næringer manglet ansatte, tyder det siste svaret på at regjeringen nå kanskje har tatt alvoret inn over seg.
Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø skriver følgende i en e-post til NNN-arbeideren:
«Vi er kjent med at organisasjonene i fiskeindustrien ønsker å øke permitteringsperioden i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker. Ettersom arbeidsgivere der ikke har lønnsplikt, kan langtidspermitterte havne i en situasjon med verken lønn eller dagpengerettigheter.
2023 var det 299 personer som brukte opp perioden med dagpenger som permittert i fiskeindustrien, og dermed sto i fare for å miste sin inntektssikring. Selv om dette gjelder nokså få, framstår konsekvensen for den permitterte som urimelig og utilsiktet. Departementet er i gang med å se på saken.»
NNN utålmodige
Men «å se på saken» holder ikke mål, mener forbundssekretær Yngve Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).
Han satt i et regjeringsnedsatt utvalg som så på permitteringsreglene i fiskeindustrien i 2023.
Rapporten ble lagt fram 1. juli. Så regjeringen og departementet har vært klar over problematikken i minst 9 måneder – om man legger godviljen til.
For som nevnt overfor, har både lokale tillitsvalgte og politikere mast på regjeringen i mye lengre tid.
De har også blitt advart om konsekvensene i forkant.
Ansatte i industrien har over lang tid mistet store deler av inntekten. På Vardøbruket har den måttet si opp folk og mistet verdifull kompetanse fordi permitteringsreglene er som de er.
– Det holder ikke at departementet er i gang med å se på det. Løsninga er enkel, og det er å videreføre 52 uker for fiskeindustrien. Og de ukene kunne man i alle fall innført midlertidig mens man jobbet med rapporten fra utvalget. De er klar over problemet, men velger ikke å gjøre noe med det, sier Hansen til NNN-arbeideren.
Få opp farta, sier forbundssekretæren – nok en gang.
– Det skorter tydeligvis både på viljen og evnen. Både på politisk og administrativt nivå i departementet, sukker Hansen.
