Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Ja, jeg tror vi er like viktige i dag som for hundre år siden. Minst.

NNN-arbeideren har tilbudt en kopp kaffe i bytte mot noen selvrefleksjoner fra forbundsleder Anne Berit Aker Hansen.

Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund – lettere kjent som NNN – fyller nemlig 100 år i dag. Styrke og svakheter skal evalueres. Men for dere som vil ha kortversjonen:

– NNN har gjort mye bra. Men vi har store ambisjoner. Vi skal få til mye mer.

Lang fartstid

1. november i 1923 brøt arbeiderne i deler av mat- og drikkevareindustrien ut av Norsk Arbeidsmandsforbund. Navnet ble Norsk Nærings- og Nydelsesmiddelarbeiderforbund. (Vi lar det være en oppgave for leseren å finne den ene forandringen som har kommet til i mer moderne tid.)

Fra oppstarten med 2830 medlemmer til dagens 28.580 har NNN vært med på å utvikle samfunnet. Og sørget for energi til alle andre som har bidratt med samfunnsbyggingen.

Arbeiderne har utrettelig jobbet fram både pålegget og brødskiva, mat og drikke til dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Uten at de nødvendigvis har blitt applaudert for sin innsats. Både NNN og NHO Mat og Drikke gjentar til stadighet at de representerer Norges største fastlandsindustri. Men det er ikke alltid at budskapet fester seg.

De forblir gjerne det litt usynlige mellomleddet mellom bonden og kokken, mellom land- og havbruk og butikk.

Medlemsvekst og organisasjonsbygging er viktige stikkord for forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Ja, vi har nok ikke alltid fått den oppmerksomheten vi og medlemmene våre fortjener. Vi blir tatt litt for gitt til tider. Det er absolutt en utfordring for oss. Men vi opplevde at anseelsen vokste under koronapandemien. Det bredte seg en voldsom stolthet i industrien da, sier forbundslederen.

Hun mener industrien delvis har seg selv å skylde på. Den må rett og slett bli flinkere til å markedsføre seg. Også overfor de unge. Matindustrien har forandra seg fra det bildet mange i foreldregenerasjonen forbinder det med, tror Aker Hansen.

– Vi må få til et tettere samarbeid med skoler og lokalsamfunn. Det er en god fremtid her for mange, i det som er en omstillingsdyktig industri. Dessverre ser vi ikke det i søkertallene på skolene.

Politiske kamper

Hundreårsjubileet har blitt brukt til å skape engasjement. Særlig lokalt blant forbundets medlemmer, med store og små arrangement rundt omkring i landet. En historiebok har forbundet også fått forfattet.

I dag, på selve bursdagen, kommer det blant andre en rykende fersk arbeidsminister.

Kontakten med politikerne har bare blitt viktigere gjennom forbundets levetid. Rett og slett fordi at medlemmenes arbeidsplasser er helt avhengig av nærings- og arbeidslivspolitikken.

Et ferskt eksempel er den omstridte «lakseskatten». Men mer evigvarende temaer som grensehandel, særavgifter (som alkoholavgiften), god handelsskikk og tollsatser er noen få eksempler på ting som slår direkte inn på medlemmenes arbeidshverdag om politikerne «glemmer seg» i arbeidet med neste års statsbudsjett.

– Vi er et lite forbund, og må prioritere tydelig. Men vi har heldigvis et landsmøte som er god til å peke på hva som er de viktigste temaene våre, sier Aker Hansen, som har rundt 18.500 yrkesaktive medlemmer i ryggen.

Forbundet fyller 100 år: Feirer med en matbok av de sjeldne

Styrke: Tillitsvalgte

Og på landsmøtet møtes forbundets store styrke, mener forbundslederen.

– Vi er et solid forbund med mange flinke, kunnskapsrike tillitsvalgte. De er den viktigste ressursen for medlemmene. Det er ingen som melder seg inn i NNN basert på hva forbundsledelsen gjør, men de gjør det nok ut fra hva klubblederen får til på egen arbeidsplass, sier Aker Hansen.

Og i et relativt lite forbund er det kort vei fra arbeidsplass til forbundskontor. Men det skulle gjerne vært flere arbeidsplasser under NNN-vingene. For kjøttvekta rår, både politisk og innad i LO. Kunne man fått større innflytelse om man slo seg sammen med et annet forbund? Det er en tanke som ikke tenkes innad i NNN, mener forbundslederen.

– NNN er et forbund også om hundre år, spår Aker Hansen.

Hun velger å vri størrelsen til noe positivt. Det gir en hundreåring som er relativt lett på foten.

– Vi må tenke litt annerledes i dag enn før. Særlig med tanke på at vi har mange utenlandske medlemmer. For dem er det ikke opplagt at fagbevegelsen er noe positivt.

Organisasjonsbygging og medlemsvekst

Det gir for eksempel pamfletter med budskapet «It's safe to join a union in Norway». Da er det ikke bare enkelt å vokse.

De siste 30 årene har NNN mistet 8.500 yrkesaktive medlemmer. Forbundet er likevel inne i en god, om enn litt svak trend. Medlemstallene kryper oppover. Det satses stort på organisasjonsbygging gjennom det ferske teamet av organisasjonsarbeidere, som har nettopp medlemsvekst som sin fremste oppgave.

– Ja, jeg blir gjerne litt utålmodig. Vi vil bli flere. Fortsatt er det altfor mange som ikke har tariffavtale og ikke får oppleve styrken og samholdet i det å være med i en fagforening. Og jo flere vi blir, jo sterkere blir vi, sier Aker Hansen.

Tøffere klima og forsvarskamp

Men de møter ikke bare gode samarbeidspartnere hos arbeidsgiverne. Snarere tvert imot. Under forbundets landsmøte var det mange delegater som fortalte om elendige arbeidsforhold som tillitsvalgte.

– Det er mange som skryter av den norske modellen i festtaler. Men det har blitt mer krevende å være tillitsvalgt. Det er ikke så synlig alle steder at det skal være et konkurransefortrinn med den norske modellen, sukker Aker Hansen.

Mye av kreftene i NNN og fagbevegelsen for øvrig går til å forsvare det man har. På mange måter var det kanskje lettere å være et fagforbund de første hundre årene av levetida: Da var man på offensiven, med små og store seire. Forbedringene har vært mange, med kortere arbeidsdager, høyere lønn og bedre arbeidsvilkår.

Hva så i dag? Det er ikke like mye snakk om å utvide og forbedre, men heller forsvare og bevare. Men utvikling er viktig, medlemmene krever og fortjener framgang, påpeker Aker Hansen.

– Det finnes miljøer der partssamarbeidet fungerer i beste velgående, men det forundrer meg litt at arbeidsgivere ikke forstår mulighetene som ligger i å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte og ansatte. At man tror at veien til suksess og lønnsomhet går gjennom å motarbeide de ansatte. Særlig når man samtidig sier at den norske modellen er et konkurransefortrinn. 

Hviler ikke på laurbærene

Det er kanskje også den generelle samfunnsutviklinga som gjør at fagbevegelsen tidvis kjemper i motvind? Mer opptatt av individ, mindre det kollektive?

Uansett, svaret er og blir fagbevegelsen, mener forbundslederen.

– Motkreftene ligner hverandre nå som for hundre år siden. Mange er redd for den organiserte makta. Fordi vi har en helt annen kraft som kollektiv enn som individ. Det er det dessverre mange arbeidsgivere som frykter fortsatt. Vi har grunn til å være stolte av det vi har oppnådd i NNN. Men vi må se framover. Vi skal oppnå mer.