Arbeiderbevegelsens historie
Forbundet fyller 100 år: Feirer med en matbok av de sjeldne
Når hundreåringen Norsk Næring- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) gir ut sin historiebok, er det arbeiderne som utgjør hovedretten.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)
erlend@lomedia.no
Tuberkulosefond, mølleriarbeider som ble skutt og drept under arbeidskamp og kvinner som ble kjøpt ut av arbeidsplassene for å gi plass til menn.
Det er tre smaksprøver hentet ut av det som nå blir oppslagsverket med stor O for historien til NNN – også kjent som Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.
For øvrig et navn som er debattert flere ganger i historien – men navnet har forbundet beholdt fra det ble stiftet 1. november 1923, bare modernisert fra nydelse til nytelse.
Møysommelig arbeid
Det er med andre ord straks hundre år siden forbundet ble stiftet. Og ingen hundreåring av et fagforbund med respekt for seg selv passerer denne magiske aldersgrensen uten å feire det med en historiebok. Så også NNN.
Boka – med det passende navnet Takk for maten! – er resultat av et møysommelig arbeid. Forfatter Jan-Erik Østlie* har pløyd gjennom utallige årsberetninger, landsmøteprotokoller og samtlige utgaver av dette fagbladet i forbindelse med bokprosjektet.
Erlend Angelo
– Det har tatt lang tid, og det har vært vanskelig å prioritere hva som skal være med i boka. Men samlet sett er det jo en bok som forteller om utviklingen til NNN og forbundets forhold til både fagbevegelsen og samfunnet ellers, sier forfatter Østlie.
Kronologi
Boka, som kan bestilles gratis for alle NNN-medlemmer, jobber seg kronologisk gjennom historien, tiår for tiår. Det er viet plass til litt generell referansehistorie, men først og fremst hovedsakene til NNN opp gjennom historien. Fra sammenslåinger og medlemstall til større politiske saker.
Verket er kanskje litt mer topptungt enn forfatteren hadde håpet på i utgangspunktet. Men det er jo gjerne sånn at det er topptillitsvalgte som markerer seg mest; de møter opp med engasjement og protokollfører det som skjer.
– Boka er kanskje relativt intern, men for alle som er interessert i NNN og generell fagforeningshistorie så er det nok en del ukjente ting her. Det er dessuten altfor få i dag som er klar over hvor maten kommer fra, og det er en rød tråd at forbundet og arbeiderne har hatt en ufortjent lav status, mener Østlie.
Dette er da også noe tittelen på boka spiller på, og som forfatteren selv tydeliggjør i forordet:
«Norsk mat er den tryggeste i verden å spise. Det kan vi takke blant andre forbundets medlemmer for».
Resten får leserne finne fram til selv. Boka er herved servert.
* Vi gjør oppmerksom på at forfatteren av denne artikkelen er kollega med forfatteren av den omtalte boka. Bokforfatteren er sågar artikkelforfatterens forgjenger som redaktør av fagbladet NNN-arbeideren.