Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Dønn perverst, sa Jørn Eggum i Fellesforbundet før han gikk inn til mekling med frontfaget. Ut kom han noen dager senere, og hadde skrevet under på 5,2 prosent som økonomisk ramme for årets lønnsoppgjør.

Blant dem som nevnes i lederlønnsdiskusjonen, er Orkla-sjef Nils K. Selte. Han tjente i fjor 25,5 millioner kroner – inkludert bonus og pensjon.

Av dette er 12 millioner fastlønn. Det gir en timelønn på drøye 6.000 kroner, om man jobber 1950 timer i året. Om vi inkluderer alt, så ender vi på 13.000 kroner.

Til sammenligning var minstelønna 206 kroner timen blant NNNs bransjer i fjor. De fleste ligger noe over.

Om en regner 250 kroner timen, verdsettes i så fall Orkla-sjefens innsats like mye som drøye 50 industriarbeidere.

Se også svaret fra Orkla-ledelsen lenger nede i saken.

Trend over år

Topplederlønna til tross: Ingen av de tillitsvalgte NNN-arbeideren har snakket med vil bruke like sterke ord som LO-toppene.

– Hva skal man si? Det er høyt. Det er det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, det er jo en del av den generelle samfunnsutviklinga, sier Gøran Nilsen på Nidar-fabrikken i Trondheim.

Hans tidligere klubbleder, Terje Utstrand, sitter nå i konsernstyret i Orkla. Han er heller ikke like provosert som Eggum i Fellesforbundet og nestleder Steinar Krogstad i LO – men påpeker at det er trender som har skjedd over år.

– Jeg skal ikke ha noen formening om hva som er riktig toppnivå for Selte i Orkla. Men generelt så er det for store avstander mellom dem som skaper verdiene og dem som leder selskap her til lands. Det blir sprik i laget på sikt, sier Utstrand til NNN-arbeideren.

Godt samarbeid

Ingen av de Orkla-tillitsvalgte NNN-arbeideren har snakket med melder om store reaksjoner lokalt. Avstanden fra de lokale fabrikkene inn til konsernledelsen er lang.

Kanskje er det derfor reaksjonene ikke er så store på de ulike anleggene, spekulerer de.

– Vi opplever jo at vi samarbeider godt både lokalt og sentralt. Vi har et bredt og involverende bedriftsdemokrati i Orkla, så vi merker ikke helt effekten av den store avstanden i lønn, sier Janne Halvorsen, klubbleder ved Idun-fabrikken på Rygge og hovedtillitsvalgt i Orkla Foods Norge.

Snakkis

Men blant noen ivrige har lederlønningene blitt en liten snakkis. Og de følger gjerne opp med at det skaper forventninger til årets lønnsoppgjør.

– Det gjør jo noe med medlemmenes holdninger og forventninger. De opplever at det er en solid økonomi i selskapet, og det bør komme noe tilbake til dem på gulvet. Der skapes det store verdier som eierne våre nyter godt av, sier Robert Kollevåg, som er tillitsvalgt ved Toro-fabrikken utenfor Bergen.

Halvorsen på Rygge mener store økninger hos lederne forteller de ansatte at selskapet går veldig bra.

– De har jo hatt et lite etterslep, så det virker jo litt ekstremt i år. Men jeg ber dem alltid tenke over signaleffekten når de bevilger seg store økninger, sier Halvorsen.

Over ramma?

Men det har vist seg de siste årene at det ikke er noe likhetstegn mellom lønnsøkninga i toppen og lønnsøkninga på gulvet.

Alle de fire tillitsvalgte mener Orkla er blitt opptatt av at den økonomiske ramma fra tariffoppgjøret skal utgjøre et tak – og at de lokale forhandlingene ikke fungerer sånn som de skal.

Det har ført til lavere lokale lønnstillegg enn det burde, mener de fire.

– Tillitsvalgte forstår at vi ikke kan få mye om selskapet går dårlig. Vi skal få en lønnsøkning ut ifra økonomien. Men vi opplever at ramma står i veien i de lokale forhandlingene. Det er blitt veldig liten variasjon i resultatene av lønnsforhandlingene rundt omkring, og det virker som at ledelsen mer og mer er opptatt av å lande på snittet, sier konserntillitsvalgt Utstrand.

Sprenger skalaen

«På snitt» har derimot ikke veksten i lederlønningene vært.

NNN-arbeideren skal ikke påberope seg å vite verken arbeidsbelastning eller eventuelle endringer i arbeidsoppgaver i Orklas konsernledelse. Vi har likevel unt oss en titt i konsernets årsrapporter, og sammenlignet tallene fra 2018 med 2023.

På de årene har topplederen i selskapet (Nils K. Selte overtok som konsernsjef i 2022) økt fastlønna med 5,8 millioner kroner. Det tilsvarer 93 prosent – altså en nær dobling. Den totale lønna hans har økt litt mindre – med «bare» 90 prosent.

Atle Vidar Nagel Johansen, som riktignok har skiftet tittel og i dag er konserndirektør for investeringer, har økt lønna fra 3,7 millioner til 6,1. En økning på 2,4 millioner kroner – eller 62 prosent. Totallønna i fjor er derimot nesten tre ganger så høy som i 2018.

HR-direktør Christer Grönberg har fått økt fastlønna si med 22,4 prosent. Men totalpakken har økt med 55,4 prosent.

– Må bremse opp

Hva så med lønna til NNN-arbeidere? Heller ikke her sitter medlemsbladet på noen fasit.

Men en lakmustest på lønnsutviklingen i bransjen, er minstelønnssatsen som er felles for alle bransjene NNN organiserer. Denne har økt med 26 kroner i timen på de fem årene.

Det utgjør en økning på 14 prosent. Ganske langt unna det lederne har fått, altså.

Ifølge SSB har snittlønna for operatører i næringsmiddelindustrien økt med 18 prosent fra 2018–2023. Fortsatt et godt stykke unna det lederlønningene har økt med. Og i kroner og øre blir forskjellene enda større.

Prosenter på 12 millioner kroner og prosenter på en halv million blir fort store summer. Så store at LO frykter forskjellene kan ødelegge tilliten i det norske arbeidslivet.

– Den norske modellen forutsetter at det ikke er for store forskjeller, heller ikke i lønn. Skal vi ha et tillitsbasert arbeidsliv, er for store forskjeller gift, sier LO-nestleder til Klassekampen i deres artikkel om samme tema.

I Orkla samarbeider de godt, understreker de tillitsvalgte NNN-arbeideren snakker med.

– Lederne blir dratt av det internasjonale markedet. I Sverige er sånne lønninger langt mer vanlig. Men det er ingenting som kan vokse inn i himmelen; det må stoppe en plass, mener Halvorsen i Idun.

Robert Kollevåg i Toro advarer ledelsen i selskapet mot å bevilge seg selv en lønnsutvikling som er langt over det de ansatte får.

– Det vil skape en enda større avstand mellom ledelse og ansatte på gulvet. Om lederlønningene galopperer av gårde, så kan tilliten vi har i dag bli satt på prøve. I lokale forhandlinger manes det til stadighet om at vi må vise ansvarlighet og moderasjon, dette må vi også kunne forvente av ledelsen i selskapet, sier Kollevåg.