Nytt om navn:
Ragnhild skal få Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund til å vokse
Ragnhild Heggen har vært NNNs organisasjonsansvarlige i over et halvt år, det meste av tiden har vært preget av koronapandemien.
ORGANISASJONSANSVARLIG: Ragnhild Heggen mener språk og kultur må være en del av strategien for å få flere arbeidsinnvandrere innmeldt i NNN.
Jan-Erik Østlie
jan.erik.ostlie@lomedia.no
– Min oppgave er å bidra til å styrke NNNs organisasjon og gjøre forbundet mer synlig for alle som er og burde være medlemmer, sier Ragnhild Heggen, forbundets organisasjonsansvarlige siden starten av dette merkelige året.
Satset ikke på partipolitikk
15. januar i år var Ragnhild Heggens første dag på NNNs forbundskontor. Hun er forbundets organisasjonsansvarlige og leder for de regionale organisasjonsarbeiderne som Landsstyret har vedtatt å ansette. Noen var på plass før Heggen tiltrådte sin stilling, tre andre er nylig ansatt og starter opp 1. september – to i Oslo og Viken, en i Rogaland. Og flere skal ansettes etter hvert.
Heggen begynte sitt yrkesliv rett etter videregående. Hun har lite høyere utdanning og har stort sett jobbet med organisasjons-, kampanje- og kommunikasjonsarbeid. Så vel for Røde Kors som Ungdom mot rasisme.
Hun var også ei tid politisk aktiv i AUF og Arbeiderpartiet. Da hun var 20 år, ble hun innvalgt som representant i Fylkestinget i Akershus for Arbeiderpartiet og satt der i en fireårsperiode.
– Der opplevde jeg at unge damer ikke så lett ble hørt, men ofte ble de klådd på. Da fristet det lite å gå videre i politikken, sier hun.
Ville seile båter
I dag mener hun at det er mange ulike måter å drive politikk på, politikk drives ikke bare innad i de politiske partiene. Og Heggen liker fortsatt politikk. Som 30-åring i 2002 ledet hun blant annet TV-aksjonen.
– Fantastisk morsomt, sier hun om den jobben.
Etter hvert kom ønsket om fast jobb. Den fikk hun som leder for kommunikasjon og politikk i Rådet for psykisk helse. Derfra gikk veien til mange år som sjølstendig i organisasjonsutvikling og kommunikasjon. Skjønt, ti år fikk være nok – hun savnet faste kolleger.
– Jeg hadde bygd mange båter, nå ville jeg være med å seile dem.
Så dukket jobben i NNN opp, hun søkte og fikk den.
Ansatte nye da andre permitterte
– Hvorfor ville du til et LO-forbund?
– Jeg er jo glad i fagbevegelsen. Men har aldri verken jobbet i eller for den. Her så jeg det spennende i å få være sentral i å bygge opp noe nytt.
– Mener du at forbund utenfor LO-familien er irrelevante?
– Nei, jeg syns det er viktig å heie på et organisert arbeidsliv – enten det er røde eller gule fagforbund. I LO må vi dessuten passe på ikke å slåss om medlemmene internt. Vi kan gjerne ha mer samarbeid ala sommerpatruljen, sier hun.
To måneder etter at hun hadde sin første arbeidsdag kom nedstengningen av samfunnet på grunn av koronapandemien. Og hun måtte over på hjemmekontor.
– Jeg hadde jo jobbet sjølstendig lenge og følte meg nok litt alene i starten her. Men jeg hadde jo en viktig og konkret oppgave da jeg skulle være med å ansette folk. Det bidro til at jeg beholdt optimismen – mens andre bedrifter måtte permittere folk, skulle vi ansette tre nye i NNN, sier hun.
Tror de lykkes
Hun er klar over at NNN – og for så vidt henne også – blir målt på om de blir flere medlemmer, om forbundet vokser. Et operativt mål av den typen syns hun er fint å ha.
– Det er viktig å sette seg strategiske målsetninger. Gode, konkrete mål er motiverende. Og jeg tror vi skal få til dette, sier hun.
At det er forventninger knyttet til oppgavene hennes er hun klar over, men føler ikke noe press. Dette er bare en tillitserklæring, og hun føler tilfredstillelse ved å jobbe med noe som er viktig for NNN. Nylig har hun altså vært med å ansette tre organisasjonsarbeidere i alderen 25 til 43 år, relativt unge mennesker i fagforeningssammenheng. Men tre som allerede har solid erfaring som tillitsvalgte. Det viser bare at det lønner seg å påta seg tillitsverv om de vil ha nye og utfordrende oppgaver i fagbevegelsen, mener Heggen.
Arbeidsinnvandrerne
At LOs forbund har gode forsikringsordninger, er ingen stor hemmelighet. Men fagbevegelsen er langt mer enn det – noe Heggen er fullstendig klar over.
– De tre vi nå har ansatt, for eksempel, har ikke blitt aktive i fagbevegelsen på grunn av forsikringsordningene. De skjønner at det bak et fagforeningsmedlemskap ligger tanker om et sterkt fellesskap. Det har koronapandemien solid dokumentert. Vi har vært langt mindre ute denne våren, men likevel fått flere innmeldinger enn i fjor på samme tid. Hva som er årsakene er vi ikke helt sikre på, og dette må vi bli bedre på å analysere – forstå hva som virker i rekrutteringsarbeidet, sier hun.
– Det ser ut til å bli flere og flere arbeidsinnvandrere i næringsmiddelindustrien, hvordan skal dere få fagorganisert dem?
– Språk og kultur må være en del av strategien. Dette kan vi også i dag for lite om. For vi må gjøre dette grundig og systematisk. Vi må sjølsagt lage brosjyrer om hva vi holder på med på deres eget språk, men det handler om mer enn dette. Ikke minst må vi være bevisste på å bruke de tillitsvalgte som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk på en god måte, sier hun som mener NNN her har mye å gå på, det må prøves og feiles litt for å finne de tiltakene som virker. For her snakker vi om ansatte med noen av de dårligste arbeidsforholdene i norsk arbeidsliv.
Harryhandel
Heggen ønsker at NNN framstår som en sterk, klok og utadvendt organisasjon, og at dette framstilles på en positiv måte. Sett på bakgrunn av at det er om lag femtitusen ansatte i industrien, er hun litt overrasket over at så få vet hvem NNN er.
– Fra jord til bord, der vi jo egentlig er «til», sier hun, det er våre medlemmer som sørger for at råvarer blir mat- og drikkevarer til alles hverdag.
– Debatten rundt svenskehandelen kan fort utarte til å bli en nasjonalistisk inspirert moralisme, syns du det er vanskelig å forsvare NNNs syn her?
– Nei, det er lett. Samtidig kan jeg forstå de som handler i Sverige på grunn av dårlig råd. Dette må løses av politikerne, ikke av pekefingre rettet mot forbrukerne. Men, hadde folk forstått hvordan maten blir lagd her til lands, ville de kanskje også skjønt at den faktisk ikke koster mye i det hele tatt.
– Hvor ofte har du «harryhandlet»?
– Det har jeg aldri gjort.
– Av politiske grunner?
– Ja.
jan.erik@lomedia.no
Jeg hadde bygd mange båter, nå
ville jeg være med
å seile dem.
Ragnhild
Heggen, organisasjonsansvarlig i NNN