Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Vår bekymring har hele veien vært hvilke konsekvenser skatten vil få for fortsatt satsing på bearbeiding av fisk i Norge. Den bekymringa føler vi fortsatt at vi ikke har fått et godt svar på, sier Anne Berit Aker Hansen, etter at regjeringens endelige forslag til lakseskatten ble lansert tirsdag.

Hansen er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), som organiserer arbeidstakerne i fiskeindustrien. Altså de som slakter og videreforedler fisken på land.

Det store overskuddet i havbruksnæringa ligger i nettopp selve sjøfasen, mens fisken står ute i merdene. Men hva blir igjen av investeringsevne og investeringsvilje når skattene øker? Hvis man kan maksimere fortjenesten ved å sende fisken til andre land ubearbeidet, hvorfor skal oppdrettsselskapene da satse store penger på fiskeindustrien, der det uansett er lite penger å tjene?

– Det er her usikkerheten kommer inn. I en del av debattene virker det som at næringa bare består av havbruk. Justeringene reduserer skattetrykket noe, men vi vet fortsatt veldig lite om konsekvensene skatteforslaget vil få for ansatte i fiskeindustrien, sier Aker Hansen.

– Skandale!

Endringene som ble lansert inkluderer blant annet lavere skatteprosent og en verdirabatt som vil hjelpe selskaper som har private eiere og derfor betaler formuesskatt.

I tillegg fastslår man at det ikke er prisene på laksebørsen, men heller en såkalt normpris som skal legges til grunn når skatten beregnes.

Men det er ikke nok, mener tillitsvalgt Roald Jensen i Mowi.

– Jeg synes det er en skandale. Denne regjeringa har ikke hørt på oss. Det er skremmende. Det virker som de har null forståelse for det som skjer i landet akkurat nå. Jeg håper de andre partiene på Stortinget tar til fornuft og tenker mer på distriktene. Det hjelper ikke på innbyggertall at kommunene får masse penger, sier Jensen.

Han mener en annen modell, med en høyere avgift per produsert kilo fisk, hadde vært bedre.

Dette har også Biomarint forum, der blant andre NNN er med, foreslått at regjeringen bør utrede.

Fellesforbundet deler bekymringa

Fellesforbundet, som organiserer de ansatte innenfor havbruksdelen og på klekkeri og smoltanlegg (altså fasen før fisken settes ute i merdene), deler bekymringen for hva lakseskatten kan få av konsekvenser.

– Det virker som de største konsekvensene ikke kommer på oppdrettsdelen, men både før og i etterkant av sjøfasen. Og kanskje særlig det siste. Men våre tillitsvalgte er opptatt av hele verdikjeden, og ønsker jo ikke at en større andel fisk skal sendes ut av landet, sier forbundssekretær Christian Justnes til NNN-arbeideren.

Fellesforbundets medlemmer rammes også indirekte gjennom at leverandører til oppdrett blir rammet. Store prosjekter i milliardklassen har blitt satt på vent som følge av lakseskattens lansering i fjor høst.

– Vi er spent på hva som blir varige effekter, og hva som etter hvert blir satt i gang igjen. Det er umulig å spå per i dag, sier Justnes.

Ønsker bredt forlik

Både NNN og Fellesforbundet ønsker aller helst et «bredt forlik» på Stortinget, altså at flest mulig partier stiller seg bak det nye skatteforslaget. Om man får med seg særlig Høyre er det større sjanse for at man slipper store endringer ved et eventuelt regjeringsskifte om to år. Noe som igjen vil gi forutsigbarhet for næringa.

– Det hadde vært bra om man fant fram til et bredt forlik, det hadde næringa vært tjent med, mener forbundsleder Anne Berit Aker Hansen.