Roald Jensen i Mowi er skuffet over endringene i lakseskatten.
Erlend Angelo
Senket lakseskatt demper ikke bekymringene: – Skandale, regjeringa har ikke lyttet til oss
Regjeringen lanserte tirsdag sitt endelige forslag til Stortinget for lakseskatten. Endringene fra førsteutkastet er ikke nok til å dempe frykten for færre arbeidsplasser i fiskeindustrien.
erlend@lomedia.no
– Vår bekymring har hele veien vært hvilke konsekvenser skatten vil få for fortsatt satsing på bearbeiding av fisk i Norge. Den bekymringa føler vi fortsatt at vi ikke har fått et godt svar på, sier Anne Berit Aker Hansen, etter at regjeringens endelige forslag til lakseskatten ble lansert tirsdag.
Hansen er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), som organiserer arbeidstakerne i fiskeindustrien. Altså de som slakter og videreforedler fisken på land.
Det store overskuddet i havbruksnæringa ligger i nettopp selve sjøfasen, mens fisken står ute i merdene. Men hva blir igjen av investeringsevne og investeringsvilje når skattene øker? Hvis man kan maksimere fortjenesten ved å sende fisken til andre land ubearbeidet, hvorfor skal oppdrettsselskapene da satse store penger på fiskeindustrien, der det uansett er lite penger å tjene?
– Det er her usikkerheten kommer inn. I en del av debattene virker det som at næringa bare består av havbruk. Justeringene reduserer skattetrykket noe, men vi vet fortsatt veldig lite om konsekvensene skatteforslaget vil få for ansatte i fiskeindustrien, sier Aker Hansen.
– Skandale!
Endringene som ble lansert inkluderer blant annet lavere skatteprosent og en verdirabatt som vil hjelpe selskaper som har private eiere og derfor betaler formuesskatt.
I tillegg fastslår man at det ikke er prisene på laksebørsen, men heller en såkalt normpris som skal legges til grunn når skatten beregnes.
Men det er ikke nok, mener tillitsvalgt Roald Jensen i Mowi.
– Jeg synes det er en skandale. Denne regjeringa har ikke hørt på oss. Det er skremmende. Det virker som de har null forståelse for det som skjer i landet akkurat nå. Jeg håper de andre partiene på Stortinget tar til fornuft og tenker mer på distriktene. Det hjelper ikke på innbyggertall at kommunene får masse penger, sier Jensen.
Han mener en annen modell, med en høyere avgift per produsert kilo fisk, hadde vært bedre.
Dette har også Biomarint forum, der blant andre NNN er med, foreslått at regjeringen bør utrede.
Fellesforbundet deler bekymringa
Fellesforbundet, som organiserer de ansatte innenfor havbruksdelen og på klekkeri og smoltanlegg (altså fasen før fisken settes ute i merdene), deler bekymringen for hva lakseskatten kan få av konsekvenser.
– Det virker som de største konsekvensene ikke kommer på oppdrettsdelen, men både før og i etterkant av sjøfasen. Og kanskje særlig det siste. Men våre tillitsvalgte er opptatt av hele verdikjeden, og ønsker jo ikke at en større andel fisk skal sendes ut av landet, sier forbundssekretær Christian Justnes til NNN-arbeideren.
Fellesforbundets medlemmer rammes også indirekte gjennom at leverandører til oppdrett blir rammet. Store prosjekter i milliardklassen har blitt satt på vent som følge av lakseskattens lansering i fjor høst.
– Vi er spent på hva som blir varige effekter, og hva som etter hvert blir satt i gang igjen. Det er umulig å spå per i dag, sier Justnes.
Ønsker bredt forlik
Både NNN og Fellesforbundet ønsker aller helst et «bredt forlik» på Stortinget, altså at flest mulig partier stiller seg bak det nye skatteforslaget. Om man får med seg særlig Høyre er det større sjanse for at man slipper store endringer ved et eventuelt regjeringsskifte om to år. Noe som igjen vil gi forutsigbarhet for næringa.
– Det hadde vært bra om man fant fram til et bredt forlik, det hadde næringa vært tjent med, mener forbundsleder Anne Berit Aker Hansen.
De viktigste endringene i lakseskatten
Regjeringens forslag til Stortinget innebærer flere endringer sammenlignet med det som var ute på høring i høst:
• Skattesatsen senkes fra 40 til 35 prosent
• Bunnfradraget økes til 70 millioner per konsern
• Det tydeliggjøres at skatten skal beregnes fra merdkanten. I 2023 bestemmer bedriftene selv markedsverdi, fra 2024 skal et uavhengig normprisråd bistå til å finne rett verdi
• Langsiktige kontrakter skal kunne legges til grunn
• Produksjonsavgiften heves til 90 øre per kilo, og naturressursskatten skrotes
• Det gis en verdsettelsesrabatt som gir en lavere formuesskatt for privateide oppdrettstillatelser
De viktigste endringene i lakseskatten
Regjeringens forslag til Stortinget innebærer flere endringer sammenlignet med det som var ute på høring i høst:
• Skattesatsen senkes fra 40 til 35 prosent
• Bunnfradraget økes til 70 millioner per konsern
• Det tydeliggjøres at skatten skal beregnes fra merdkanten. I 2023 bestemmer bedriftene selv markedsverdi, fra 2024 skal et uavhengig normprisråd bistå til å finne rett verdi
• Langsiktige kontrakter skal kunne legges til grunn
• Produksjonsavgiften heves til 90 øre per kilo, og naturressursskatten skrotes
• Det gis en verdsettelsesrabatt som gir en lavere formuesskatt for privateide oppdrettstillatelser
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
I dag er de enten 65, 63 eller 60 år, med en 85-årsregel som gir en mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen.
Colourbox
Pensjonen for 200.000 arbeidstakere i Norge på bordet
Kan det bli slutt på nattarbeid for butikkansatte? Det er blant spørsmålene et utvalg nedsatt av Stortinget skal vurdere.
André Kjernsli
Butikkansatte jobber sene kvelder og netter. Nå kan det bli en endring
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Erlend Angelo
Nå er norske Freia-ansatte bekymret
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Bare i Oslo, Viken og Vestfold har ni av ti bygningsarbeidere i bemanningsselskaper mistet jobben etter innføringen av forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen i Oslo-regionen.
Håvard Sæbø
1200 oppsagt i byggebransjen
Du kan ikke velge bort spisepausen i bytte mot tidligere fri.
Colorbox.com
Har jeg krav på betalt pause? Dette bør du vite om spisepausen
Gruvearbeider og tidligere forbundsleder Anita Johansen mener valget ikke var rettferdig. Brede Edvardsen vant med et klart flertall - 124 mot 83 stemmer.
Ylva Seiff Berge
Anita ble kasta som forbundsleder, men fikk aldri vite grunnen
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Da Eva Kristin Wedøe fikk diagnosen falt mange brikker på plass.
Tormod Ytrehus
Eva Kristin har ADHD: – Fint å vite at folk ikke tror jeg er helt «løk i huet»
Lønnsoppgjøret skulle gi en reallønnsforbedring. De nye pristallene viser at det kan bli vanskelig å nå.
Brian Cliff Olguin
Lønna spises opp av prisveksten
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Butikkmedarbeider var det største yrket i 2022, men de siste ti årene har det blitt 8000 færre av dem.
Erlend Angelo, Martin Slørdal Guttormsen, Colourbox