Harryhandel
Stor økning i grensehandelen: – Sverige har redusert avgiften på snus
Mens tiltakene mot grensehandelen lar vente på seg, vokser frustrasjonen i NNN og NHO Mat og Drikke. Både arbeidstakere og arbeidsgivere krever grep.
Prisforskjellene på «lokkevarer» som alkohol og snus er en av grunnene til at nordmenn forysatt reiser over grensa for å handle, påpeker NHO og LO-forbundene.
Martin Guttormsen Slørdal
erlend@lomedia.no
Nordmenn grensehandlet for 8,1 milliarder kroner fra januar til september i fjor. Det er en kraftig vekst sammenlignet med fjoråret.
Om man sammenligner tredje kvartal, så er økningen på hele 28 prosent. Da ble det grensehandlet for nesten 3 milliarder kroner.
Veksten bekymrer både NHO Mat og Drikke og LO-forbundet NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).
– Det er ikke overraskende at grensehandelen øker, all den tid regjeringen ikke har gjort noen ting, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen til NNN-arbeideren.
Skuffet over regjeringen
Aker Hansen legger ikke skjul på at forbundet er skuffet over jobben regjeringen har gjort på dette området.
Gjennom Hurdalsplattformen lovet Ap/Sp-regjeringen å «gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv».
Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen er frustrert over regjeringens manglende arbeid med grensehandelen.
Erlend Angelo
Og mens tiltakene venter på seg vokser frustrasjonen i NNN og NHO Mat og Drikke.
Prisforskjellene på «lokkevarer» som alkohol og snus øker, all den tid regjeringen fortsetter å indeksregulere avgiftene (altså justerer dem opp etter ventet prisøkning).
Dette er ikke vanlig praksis i Sverige – og dermed blir det stadig mer å hente på handle disse varene hos våre nærmeste naboer.
Import gir eksport
Og når Ola nordmann først reiser over grensen for å kjøpe billigere snus, tobakk og alkohol, så handler han også mye mat og andre dagligvarer.
– Vi så jo under koronapandemien at dette betyr at mange arbeidsplasser eksporteres ut av landet. 41 prosent av handelen er mat- og dagligvarer. Det er handel vi veldig gjerne skulle hatt her i landet, som ville trygget og gitt arbeidsplasser både i matindustrien og i dagligvarebutikkene, sier Aker Hansen.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2025 kom forbundet med flere forslag for å avdempe grensehandelen. Uten at de ble lyttet til.
NNN savner en politisk vilje til i det minste å hente inn mer kunnskap om grensehandelen.
– Det er ikke sikkert at de høye avgiftene virker etter formålet om man uansett handler disse varene i Sverige. Hvor mye kan vi redusere avgiftene uten at det øker forbruket? Den kunnskapen mangler, sier Aker Hansen.
Debattinnlegg: Regjeringen har ikke tatt ett eneste grep for å redusere grensehandelen.
Handler mest mat- og dagligvarer
– Vi har brukt mer penger på grensehandel de ni første månedene av året sammenlignet med samme periode i fjor. Vi handler stort sett de samme varene, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Statistikk for perioden januar-september viser at nordmenn grensehandlet for 8,1 milliarder kroner.
I snitt brukte nordmenn 2060 kroner per dagstur over grensen. Størstedelen av utgiftene gikk til mat- og dagligvarer.
– I løpet av årets ni første måneder brukte nordmenn 3,3 milliarder kroner på mat- og dagligvarer, noe som tilsvarer nesten 41 prosent av den totale grensehandelen, skriver SSB.
28 prosent opp i tredje kvartal
• Det ble handlet alkohol for nesten 1,1 milliarder kroner i de tre første kvartalene. Vin og brennevin utgjorde 7,5 prosent av grensehandelen, mens alkoholholdig øl og sider utgjorde 6 prosent.
• 5,8 prosent av grensehandelen til snus og 5,2 prosent ble brukt på sigaretter og tobakk. Brus og mineralvann utgjorde 7,4 prosent av varekurven, mens sjokolade og godteri sto for 4,5 prosent, skriver SSB.
• Ser man på årets tredje kvartal isolert, altså juli, august og september, er økningen på 28 prosent fra i fjor.
– Etter pandemien har det tatt litt tid for reiseaktiviteten å ta seg opp. Det samme ser ut til å være tilfellet for grensehandelen. Selv om vi ser svingninger mellom kvartalene, så viser tallene at grensehandelen er økende, sier Henriksen i SSB.
• Fortsatt er man langt unna toppen i 2019, da vi grensehandlet for 16 milliarder kroner. Men siden den gang har SSB endret statistikken kraftig, noe som gjør at det er større tvil knyttet til gamle tall sammenlignet med dagens.
NHO vil ha avgiftskutt
Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke, er bekymret over utviklingen. Også han peker på at Sverige har lavere avgifter på alkohol og tobakk enn Norge.
– Den kraftigste veksten i grensehandelen er på produkter som har høyere avgiftsnivå i Norge sammenlignet med Sverige, sier han til NTB.
Brubakk kommer med en beskjed til regjeringspartiene, som snart skal i budsjettforhandlinger med SV om neste års budsjett. I tråd med vanlig praksis har regjeringen foreslått å prisjustere avgiftene i budsjettet.
– For å dempe veksten i grensehandelen burde avgiftsnivået vært holdt likt fra 2024 til 2025, og myndighetene burde starte det arbeidet regjeringen lovet å begynne på i Hurdalsplattformen med å se på hva som kan gjøres med avgiftene for å få ned grensehandelen. Dette løftet har regjeringen ikke holdt, sier Brubakk
Ber om snusfornuft
Han peker spesielt på utviklingen på snus, som ifølge SSB står for 5,8 prosent av grensehandelen.
– For 2024 økte de norske avgiftene på snus mer enn de andre norske avgiftene. Sverige har redusert avgiften på snus. Dette betyr at snus relativt sett er blitt mye rimeligere i Sverige enn i Norge. Snus er åpenbart en prisfølsom vare, og prisforskjellene mellom Norge og Sverige bidrar til grensehandel, sier han.
