Tekst og foto: Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Tillitsvalgt, sa du?

Violetta Bilous må fram med telefonen og finne oversettingsapp-en. Det er ikke bare bare å forstå begrepene i fagbevegelsen – særlig ikke når det mumles på guttural trøndersk framfor den litt mer sindige Jæren-dialekten her ute på Klepp.

Med litt assistanse fra organisasjonsarbeider Erik Stangeland ryddes det raskt opp i forvirringa. Ordet er nesten vanskeligere enn vervet, unnskylder Violetta seg.

Men tenk selv: Hvordan hadde du hatt det, om du den ene dagen jobba som sekretær på et søvnig norsk lensmannskontor, og plutselig ble byen bomba og du endte opp som baker i et fremmed land?

Det er det som har skjedd med Violetta. Bare omvendt. Det er mye å lære om «den norske modellen» når man kommer fra en sekretærjobb i vakre Odessa ved Svartehavet og flykter til en hverdag som baker på Jæren.

– Jeg er jo ikke så kjent med rettigheter og lover i Norge. Det er ikke så lett å lese i tariffavtalen. Men jeg lærer litt hver dag, smiler Violetta.

Betalt overtid og rød-dager var ukjente begrep hjemme i Ukraina.

Men hun er glad for at de har fått på plass tariffavtale hos Brustadbakeren.

– Vi får jo litt mer i lønn for natt- og helgearbeid, så det er bra, smiler Bilous.

Organiserer seg – til slutt

Å organisere arbeidsinnvandrere og arbeidstakere uten norsk som morsmål, som Violetta, er noe fagbevegelsen har blitt mer og mer opptatt av. Det har vært en modningsprosess som fikk fart på seg etter at EU ble utvidet med flere østeuropeiske land 1. mai 2004.

Likevel: 21 år senere har man fortsatt ikke helt knekket koden for hvordan man skal få inkludert dem i den norske fagbevegelsen.

I fjor lanserte Fafo en rapport om organisering blant arbeidsinnvandrere. Rapporten er bestilt av LO nettopp for å lære.

Tallenes tale er klare: Omtrent to av tre arbeidsinnvandrere er ikke organisert. Totalt i Norge er omtrent halvparten av alle arbeidstakere organisert.

Og dette er snitt-tall. I noen bransjer er tallene enda lavere. Det er også forskjell på arbeidstakere fra ulike land. Særlig arbeidstakere fra deler av Sentral- og Øst-Europa er vanskelig å organisere, ifølge Fafo.

En fagforening er ikke bare en fagforening, og solidaritet kan bety så mangt på ulike språk.

– Vi har jo fagforbund i Ukraina også, men det er ikke som i Norge. Det er mye korrupsjon og kriminalitet knyttet til det, forklarer Violetta Bilous.

Får jo det samme uansett

Forskerne har ikke egne tall for NNNs bransjer, men det er en kjensgjerning at særlig fiskeindustrien har mange utenlandske arbeidstakere. Matindustrien har lenge vært en flerkulturell bransje.

Det gjenspeiles også i medlemsmassen til NNN. I en medlemsundersøkelse fra 2023 svarte omtrent 3 av 10 yrkesaktive medlemmer at de hadde et annet morsmål enn norsk.

Og det blir ikke nødvendigvis lettere å kommunisere på arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien i framtida.

I samme undersøkelse svarte nemlig hele 6 av 10 nye medlemmer at de hadde et annet morsmål enn norsk.

– Språket er det alle nevner, sier Fafo-forsker Anne Mette Ødegård.

Det sier seg selv at kommunikasjonen blir vanskeligere jo flere nasjonaliteter og språk det er på arbeidsplassen.

Men tillitsvalgte må ta seg den tiden, mener Boubacar Soumeiga.

Han har reist fra urolige Niger til arbeid i langt mer rolige Orkanger like sør for Trondheim. Igjen, der var den trønderdialekta. Men det går seg til, sier Boubacar. Bare bruk litt tid. Det er bedre enn alternativet.

– Dialekter er vanskelig. Men ro ned. Ta deg tid å snakke en til en. Dårlig informasjon har en tendens til å spre seg. Og lytt skikkelig, sier Soumeiga til NNN-arbeideren.

Verv en kollega

Boubacar er tillitsvalgt i fiskeindustrien, som er en av bransjene Fafo har sett nærmere på i den nevnte rapporten. Sesongarbeid og mye manuelt arbeid har gjort at det norske språket er minoriteten på mange arbeidsplasser.

Og selv om organiseringa av denne industrien er i klar vekst, så er det fortsatt mange som står utenfor det tarifferte arbeidslivet i denne bransjen.

Noe som er typisk, sier forsker Anne Marit Ødegård. For organisering «smitter» blant kollegaer. Og da tar det tid om man starter med et litt dårligere utgangspunkt.

– Folk gjør stort sett som kollegaen sin. Derfor har bransjer veldig mye å si for om du blir organisert, sa Ødegård da hun gjestet fiskeindustriens konferanse tidligere i år.

Snill sjef hjelper

Er det tariffavtale og kollegaen er organisert, så er det altså mye større sjanse for at du blir organisert.

Som på bakeriet utenfor Stavanger. Der har Khaled Abdallah ganske nylig blitt med.

– Jeg hørte at Violetta og Erik gjorde mye bra, så da ble jeg med, sier han til NNN-arbeideren. Bare på dette besøket har de fått rydda opp i et forsikringsspørsmål for en knust mobilskjerm.

ERFAREN BAKER: Khaled Abdallah viser Erik Stangeland bilder fra tida som baker i Syria.

Erlend Angelo

Hos Brustadbakeren gikk de fra få medlemmer til nesten fullt organisert på rekordtid. Litt av grunnen er kanskje også den velvillige arbeidsgiveren.

– Det er krevende med så mange nasjonaliteter. Men det hjelper både dem og meg å ha Erik og NNN på laget. Det gir en enklere og kortere vei til å forstå reglene i arbeidslivet, sier Umid Fotikh, som selv kom til Norge fra Usbekistan i 2009.

BAKERE MED ULIK BAKGRUNN: Vlodymyr Masiuta, Khaled Abdallah, Hassan Ali, Yevhen Nuri og Bohdan Shakrai jobber alle på Brustadbakeriet på Klepp utenfor Stavanger. Der er det tariffavtale – og de aller fleste er organisert.

Erlend Angelo

Ting tar tid

Men ikke arbeidsgivere er like flinke til å se verdien i å satse på sine ansatte, inkludert betydningen av en fagforening.

Da må noen hjelpe arbeiderne til å forstå det. Uansett tida det tar, mener Ragnhild Heggen. Hun har ansvaret for organisasjonsteamet i NNN. Funnene i Fafo-rapporten stemmer på en prikk med erfaringene til organisasjonsarbeiderne.

– Det var ingen overraskelser. Vi i fagbevegelsen må bare ta dette på alvor. Det gjelder alt fra at slagordene på kaffekoppene våre må komme på flere språk til at vi faktisk rekrutterer flere inn i fagbevegelsen som tillitsvalgte. Vi må ta det på alvor hele veien. Vår potensielle medlemsmasse er internasjonal, og da må vi jobbe deretter, sier Heggen til NNN-arbeideren.

Hun har ledet «org-teamet» i NNN siden oppstarten i 2020. Læringskurven har vært bratt, og det har tatt tid å få på plass flere av tiltakene.

Men nå opplever hun at hele forbundet for alvor har skjønt at denne gruppen arbeidstakere krever en litt annen tilnærming. Samtidig er hun opptatt av at «denne gruppen arbeidstakere» ikke er en homogen gruppe.

– Det er større forskjell på kvinnelige arbeidstakere fra Asia og mannlige arbeidstakere fra Polen enn det er på menn og kvinner i Norge.

Organiserer seg til slutt

Fafo-tall fra 2021 viser at innvandrere som kom til Norge før 1990, er like organisert som resten av befolkninga

Jo lenger de bor i Norge, jo større er sjansen for at de organiserer seg. Logisk nok, kanskje. Da er jo mulighetene større både for at noen spør dem om de vil være medlem ‑ og at de forstår mer av hva fagbevegelsen representerer her i Norge.

– Så da er det bare å vente da?

– Det tror jeg er en dårlig taktikk. Dette er den gruppen arbeidstakere i Norge som trenger oss mest. Det er disse som mister jobben først og som tjener dårligst. Da må vi tåle at vi kanskje ikke får like mye igjen for innsatsen i starten. Men det vi får igjen er så viktig, sier Heggen.

Forsker Anne Mette Ødegård anbefaler ikke å vente.

– Noen av bransjene har etter hvert fått så mange arbeidsinnvandrere at jeg tror ikke de har tid til å vente, sier Ødegård.

– Vi må være frempå. Det løsner ikke skikkelig før vi har flere utenlandske tillitsvalgte og medlemmer som bidrar til å løfte arbeidet videre, tror Heggen.