Noe mer enn offer
De siste ukenes debatt knyttet til seksuelle overgrep, sjikane og hets har vist at det finnes mange modige kvinner som velger å ta fighten, og som nekter å la seg innpasse i de båsene de blir tilbudt, skriver Jonas Bals.
Linn Pilskog har i siste nummer av LO-Aktuelt skrevet en kronikk med tittelen «Unge jomfruer og gamle griser». Der beskriver hun en problemstilling som dessverre har blitt aktualisert på mange ulike vis de siste ukene. Pilskog peker på et dobbelt problem vedrørende ytringsfrihet og demokrati: Mange kvinner, blant annet i fagbevegelsen, vegrer seg for å ta ordet «på grunn av sjikane fra menn som av en eller annen grunn har problemer med dem eller det de ytrer». Og når de blir utsatt for sjikane, vegrer mange seg for å ta til motmæle. Som Pilskog skriver: «Man vil jo helst ikke bli oppfattet som sure Siv/Erna, uten sammenligning forøvrig». En særlig ting jeg bet meg merke i i den forbindelse, var den advarselen hun forteller hun fikk fra en bekjent: «Pass deg, vær veldig forsiktig med hva du skriver. Du vil ikke fremstå som et offer».
Pilskogs reaksjon på dette er riktig og fornuftig: Hun sier at hun ikke er noe offer, bare en som sier fra om noe hun ikke liker. Men i den debatten vi helt åpenbart er nødt til å ta, igjen og igjen, vil vi ofte finne eksempler på at de som blir utsatt for sjikane også er ofre. Da er det viktig at vi ikke på forhånd har definert det å være «offer» som noe man helst ikke skal være.
I sin bok Varat och varan (2010) skriver Kajsa Ekis-Ekman om hvordan det i nyliberalismens tidsalder er blitt noe foraktfullt ved offerposisjonen. Hun mener dette grunner seg på en utbredt, men feilaktig definisjon av hva det vil si å være offer, der det er en motsetning mellom det å være subjekt og det å være offer. Nyliberalismen vil ikke ha sårbare mennesker som trenger beskyttelse og rettferdighet, skriver hun – vi skal i stedet være sterke, aktive og rasjonelle aktører. I virkeligheten er det motsatte av et subjekt imidlertid ikke et offer, men et objekt – som nettopp er det nyliberalismen reduserer offeret til. «Att den som faller inte längre är en människa som tänker, känner och handlar. Det är en fiktiv motsättning som avslöjar ett avgrundsdjupt förakt för svaghet», skriver Ekis-Ekman. Den nyliberale definisjonen hviler på en forutsetning vi kan kalle det usårbare menneske, der det er et karaktertrekk å være offer, og hvor man ikke kan være offer for noe og et subjekt på en og samme tid.
Ekis-Ekman viser også hvor galt en slik logikk kan bære av sted. I et bidrag til antologien Global Sex Workers skriver for eksempel Heather Montgomery om barneprostituerte i Thailand. Montgomery er opptatt av å vise at barna ikke er ofre, men handlende subjekter som «uttrykkelig fornekter identiteten som offer»: «De barn som jag lärde känna hade en «känsla av bestämmanderätt och kontroll» och att frånta dem detta är att förneka deras begåvade sätt att använda sig av det lilla mått av kontroll som de faktiskt har. Sökandet efter offer för övergrepp mot barn skymmer ibland erkännandet av barnens agens».
Som Ekis-Ekman så presist formulerer det: «I själva verket förvånas Montgomery av alla tecken på liv hos barnen; tydligen tror hon att de som upprörs över barnprostitutionen ser barn som något slags viljelösa kroppar». Alle tegn til aktivitet og overlevelsesstrategier utlegges som tegn på at det er vanskelig å snakke om barna som ofre – ja, selv passivitet kan tolkes dithen at barna har makt: «Vad utomstående ser som passivitet kan i själva verket vara en form för motstånd».
Heldigvis har de siste ukenes debatt knyttet til seksuelle overgrep, sjikane og hets også vist at det finnes mange modige kvinner som velger å ta fighten, og som nekter å la seg innpasse i de båsene de blir tilbudt. En av dem er Louiza Louhibi, som nylig fikk Fritt Ords honnørpris etter å ha stått frem i offentligheten som voldtektsoffer. Hun viser med all mulig tydelighet det vi så altfor lett glemmer: At de som utsettes for overgrep aldri kun er ofre, og at man kan være både offer og en sterk, modig person på én og samme tid. Så er det opp til oss som utgjør omgivelsene rundt om vi vil gjøre det enklere eller vanskeligere å være modig.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2012)
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Kommentar
Lønna økte i snitt med 4,6 prosent i fjor.
Colourbox
«Det er fortsatt forskjell på folk. De nye lønnstallene viser hvor mye»
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB