Kartlegger sosiale ferdigheter med sure- og smilefjes:
Norsk skole ber 6-åringer sette surefjes på egen adferd og svare på om læreren liker dem
Kan fem- seksåringen din bli sint på skolen? Eller streve med å sitte stille? I så fall skal barnet ditt sette surefjes på seg selv.
Så mange som en halv million barn og unge har vært gjennom en kartlegging i norsk skole, hvor barna setter sure- og smilefjes på egne sosiale ferdigheter.
Mimsy Møller/Dagsavisen
Det er noen av Norges mest brukte skoleforskere ved Høgskolen i Innlandet (HINN), som tjener millioner av kroner på å selge lokal skoleutvikling rundt omkring i hele landet, som står bak kartleggingen som har fått lærere til å steile.
Flere tusen barnehage- og småskolebarn har deltatt i sure- og smilefjeskartleggingen HINN tok i bruk i 2011. Arbeidet har inngått i en større kartlegging av blant annet elevenes sosiale ferdigheter fra 1. – 10. trinn som strekker seg helt tilbake til 2005.
Professor Thomas Nordahl, som har ledet mye av arbeidet, anslår at mellom 500.000 og 600.000 barn i Norge og Danmark er kartlagt i 15-årsperioden.
Metoden brukes brukes nå til lokal skoleutvikling over hele Norge.
Evaluerer seg selv
Ifølge forskerne skal den omfattende kartleggingen, der både elever, lærere og foreldre deltar, øke lærernes kompetanse og føre til mer faglig og sosial læring hos elevene.
Dagsavisen har fått tilgang til den 35 sider lange undersøkelsen der de yngste førsteklassingene – helt ned i femårsalderen, skal evaluere seg selv både som elev og venn.
Også fire– femåringer i barnehagen er kartlagt på samme måte, bekrefter Nordahl overfor Dagsavisen.
Kartleggingens innhold er langt over streken ifølge Lærerprofesjonens etiske råd Norge, som mener flere spørsmål kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning».
Saken fortsetter under bildet.
Lærerprofesjonens etiske råd Norge mener lærere må kunne reservere seg fra å gjennomføre pålagte kartleggingsundersøkelser de mener strider mot barnets beste omtalt i lærerprofesjonens etiske plattform.
Ilustrasjonsfoto: Mimsy Møller
• Her sa lærerne stopp til smilefjeskartlegging
«Jeg bli ikke sint»
Ifølge kartleggingen skal elevene vurdere sin egen væremåte, innsats og relasjon både til læreren sin og til andre elever.
Presentert for ulike utsagn skal de minste barna sette «karakter» på seg selv ved å krysse av på store og små sure- eller smilefjes.
Her er noen eksempler på utsagn som elever på 1.-4. trinn skal ta stilling til:
«Læreren liker meg»
«Læreren sier at jeg arbeider bra»
Flere utsagn dreier seg om hvordan skolens yngste oppfører seg på skolen. Et av dem går direkte på det å føle eller vise sinne:
«Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen»
Ved hjelp av emojis skal ungene også innrømme om de plager eller erter andre. Videre om de sitter stille, følger med og forstår det de skal lære.
Flertallet av utsagnene som omhandler trivsel er av faglig art og lyder typisk:
«Jeg liker å regne»
«Jeg er flink til å lese»
I elevskjema for 5. til 10. trinn blir elevene ikke bare bedt om å svare på en rekke utleverende spørsmål om skolen, læreren, vennene og egen atferd. De blir også bedt om å svare ja eller nei på spørsmål som potensielt kan omhandle straffbare forhold knyttet til stjeling, skadeverk og fremsetting av trusler mot andre elever.
Høy stjerne
Med professor Thomas Nordahl i spissen, er det denne metoden og disse kartleggingsresultatene en stor del av dagens skoleutvikling i Norge bygger på.
Høsten 2018 viste kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til forskernes funn da han i et VG-intervju forsikret at norsk skole møter skolestarterne på en beteryggende måte:
«Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har gjort en undersøkelse i Hedmark som viser at seksåringene trives godt i skolen», uttalte statsråd Sanner.
Elevene fra 1. til 4. trinn må blant annet svare på disse påstandene:
Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen.
Læreren liker meg.
Jeg sitter stille på plassen min.
Klassekameratene mine liker meg.
p
Elevene fra 5. til 10. trinn må blant annet svare på dette:
Jeg har mange venner i klassen.
Jeg drømmer meg bort og tenker på andre ting.
Jeg sier negative ting om skolen og undervisningen.
Jeg er trøtt og uopplagt i timene.
Jeg svarer tilbake når læreren irriterer meg eller irettesetter meg.
Jeg har med vilje ødelagt eller skadet ting som tilhører skolen eller andre elever.
Slik gjennomføres undersøkelsen
Formålet med kartleggingsundersøkelsen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn og unge.
Undersøkelsen 1.–4. trinn:
Tema: Trivsel, relasjon til lærer og medelever.
Gjennomføring: Elevene sitter ved en datamaskin og får lest opp spørsmålene gjennom en talefunksjon. Elevene skal selv vurdere hvor enig de er i utsagnet gjennom å klikke på ett av fire tilgjengelige smileys (veldig blid – blid – sur – veldig sur).
Undersøkelsen 5.–10. trinn:
Tema: Trivsel, atferd, relasjon til lærer og medelever, undervisning, forventning om mestring.
Gjennomføring: Elevene leser utsagnene på en PC eller en iPad og besvarer utsagnene ut ifra hvor enige eller uenige de er i påstanden.
Det er Høgskolen i Innlandet som er behandleransvarlig institusjon og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) på høyskolen som gjennomfører kartleggingsundersøkelsen.
Kilde: SePUs informasjonsskriv til foreldre.
Nordahl: – Små barn håndterer dette
– Dette er en måte å kartlegge barnas sosiale kompetanse på, sier professor Thomas Nordahl om hvorfor det er riktig å be fem- seksåringer gi seg selv surefjes.
Han forteller at metoden ble utviklet ved det som den gang het Høgskolen i Hedmark tilbake i 2011, og deretter først prøvd ut i danske barnehager.
Saken fortsetter under bildet.
– Jeg synes ikke dette er kontroversielt. Det er uansett en etisk utfordring å spørre barn i forsknings- og utviklingsarbeid, sier professor Thomas Nordahl.
Mimsy Møller/Dagsavisen
På Dagsavisens spørsmål om han mener det er uproblematisk å bruke sure- og smilefjes som verktøy for barn i småskolen og barnehagen, svarer han:
– Uproblematisk er det sannsynligvis ikke, men vi ser av de tilbakemeldingene vi får, og når vi selv har vært til stede, at barn setter pris på å bli spurt, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, og fortsetter:
– Barna opplever å bli tatt på alvor og gis anledning til medvirkning i tråd med nasjonale føringer både i Norge og Danmark, sier Nordahl, som leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet.
Han mener smile- og surefjesmetoden fungerer minst like godt som hvis voksne hadde snakket med barna ansikt til ansikt.
– Emojis er en forenkling
– Fordelen er at ingen ser hva barna svarer. De er 100 prosent anonyme. Spørsmålene er formulert slik at vi mener små barn er i stand til å håndtere dette, sier Nordahl, og viser til Norsk senter for forskningsdata (NSD) og EUs personvernforordning GDPR med skjerpede krav til datasikkerhet og krav om anonymitet.
– Som pedagog, du tenker ikke at det kan være skadelig for barn å gi seg selv surefjes?
– Bruken av emojis er et svar på behovet for forenkling hos barn som ikke har lært å lese. Vi har reflektert mye rundt dette. Det er uansett en etisk utfordring å spørre barn. Tatt i betraktning hvor mange som har deltatt i disse undersøkelsene, har vi hatt veldig få kritiske tilbakemeldinger, understreker Thomas Nordahl.
Ifølge han er det de to amerikanske forskerne Elliott og Greshams «social scale rating system» som danner mye av grunnlaget for innholdet i kartleggingsundersøkelsen. De to beskriver blant annet hvordan sosiale ferdigheter hos barn beror på evnen til samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet.
Avdekker mønstre
Nordahl påpeker at norsk skole i mange år har hatt blikket rettet mot de skolefaglige prestasjonene, samtidig som man har visst lite eller ingenting om elevenes sosiale ferdigheter. Ifølge skoleprofessoren har dette gjort det vanskelig for skolene å sette inn de rette tiltakene.
– Hensikten med disse undersøkelsene er at vi skal avdekke mønstre som skolen eller barnehagen kan reflektere rundt. Mange skoler velger ut sine innsatsområder basert på resultatene. Hva du jobber med bygger på data og ikke på egne erfaringer eller hva du har lyst til å jobbe med, fremholder Nordahl, og legger til:
– Hvis læreren for eksempel får vite at elevene opplever undervisningen som lite strukturert, kan det være en idé med tydeligere klasseledelse. Dette vet vi påvirker elevenes læringsutbytte positivt, sier Nordahl.
Til stor nytte
– I Harstad ser lærerne liten eller ingen nytte av kartleggingsundersøkelsen knyttet til egen praksis. De ser heller ingen forbindelse til fagfornyelsen. De føler derimot ubehag på elevens vegne. Hva tenker du om det?
– Vi har mange undersøkelser i Norge og Danmark der lærere gjennomgående uttrykker at de har stor nytte av slike undersøkelser. Resultatportalen i Sør-Troms ble først åpnet 2. januar, så jeg synes det er litt tidlig å konkludere. Vi skal ha flere møter og gjennomganger framover.
– Lærerprofesjonsetisk råd mener flere spørsmål i kartleggingen kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning». Kommentar?
– Dette er alvorlige påstander om våre spørreskjema, men det er vanskelig å svare på påstandene siden vi ikke vet hvilke spørsmål som de mener er problematiske. De har heller ikke kontaktet oss. Generelt er det slik at alle våre spørsmål sammen med hele undersøkelsesopplegget sendes Norsk senter for forskningsdata (NSD). Ut fra dette lages det en personkonsekvensutredning, en DPIA, i samarbeid med NSD. Dette er gjennomført for alle våre undersøkelser, og NSD betrakter undersøkelsene som tilfredsstillende. Det har ikke kommet noen innsigelser på våre spørsmål i spørreskjemaene, påpeker professor Nordahl.
Brudd på retningslinjer
Ifølge Morten Rennemo, leder i Utdanningsforbundet Harstad, ønsket flere lærere å reservere seg fra SePUs kartlegging. Flere følte ubehag på elevenes vegne fordi de mente undersøkelsen blant annet ga inntrykk av at elevene tidlig skal lære seg å regulere følelsene sine. Til dette sier Nordahl:
– Det er helt frivillig å delta, også for lærere. Det er overhodet ikke noe ønske fra vår side at arbeidsgiver skal bruke styringsretten for å tvinge dette igjennom. Det er i så fall et brudd på de retningslinjene vi har gitt skolen i forkant av kartleggingen, sier SePU-leder Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.
