Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

På en skala fra en til ti gir de resultatet av de lokale forhandlingene i mellomoppgjøret syv poeng. I gjennomsnitt vil alle ansatte i Norsk Rikskringkasting få en lønnsøkning på 10 184 kroner. De lover tøffere krav til oppgjør til neste år.

Burde fått mer

Hovedtrekkene i forhandlingsresultatet er at alle ansatte får et generelt tillegg på 6 300 kroner, som inkluderer 1 950 kroner som ble avtalt mellom LO-Stat og Spekter i de sentrale forhandlingene.

Alle lønnstrinn på A-tabellen økes med én prosent.

Ansatte i lønnstrinn seks til 22, det vil si de som tjener inntil 318 012 kroner, får et ekstra tillegg på 1 950 krone. Noe som tilsvarer lavtlønnstillegget som ble avtalt mellom LO Stat og Spekter.

Musiker 1 med 20 års ansiennitet innplasseres i lønnstrinn 33.

– Når vi ser på verden rundt oss, må vi være fornøyde mer oppgjøret. Men ut fra NRKs økonomi hadde det vært rom for å gi oss et bedre oppgjør, sier de.

Urettferdig prosenttillegg

NTL organiserer rundt 800 NRK-ansatte. Killi og Kristensen er irriterte på Tverrfaglig Forening (YS) og Norsk Journalistlags forening som stilte krav om prosentvise tillegg.

– Prosentvise tillegg øker lønnsforskjellene, fordi de som tjener mest får det høyeste tillegget. Et kronetillegg innebærer derimot at de som tjener minst får prosentvis mer i lønnstillegg. Vi greide å redusere virkningene av det prosentvise tillegget ved å presse det generelle tillegget opp, sier Killi.

I følge Killi og Kristensen har NRK endret lønnspolitikken de siste to årene, og ønsker prosentvise tillegg og mer satsing på individuelle lønnstillegg.

– Ledelsen sier at de høytlønnete sakker akterut ved kronetillegg. Men et brød koster det samme uansett hvor mye du tjener. Jeg betaler prosentvis mer av lønna mi for brødet enn NRK-ledelsen, da er det bare rettferdig at vi får forholdsvis mer enn dem i lønnsøkning. De har råd til det, sier Killi.

Advarer

De to forventer at Tverrfaglig Forening dropper det prosentvise kravet til neste år.

– Hvis de to andre foreningene fortsetter å stille prosentvise krav kan det få følger for tariffsamarbeidet i framtiden, mener Kristensen.

Men det innebærer ikke at det blir kroken på døra for alt samarbeid.

– Hvis de andre klubbene fortsetter å kreve prosentillegg, vil det være ting vi ikke kan samarbeide om ved framtidige tariffoppgjør. Men vi vil fortsatt kunne samarbeide om andre elementer i lønnspolitikken som ulempegodtgjøringen i overenskomsten, fridager og reisebestemmelsene i NRK, utfyller Killi.

Problematiske trynetillegg

I de siste fem årene har Både journalistene og YS-foreningen krevd en lokal lønnspott til forhandlinger for grupper og enkeltpersoner.

– Vi er veldig glade for at vi greide å unngå en pott til fordeling til enkelpersoner slik Tverrfaglig Forenig hadde i sitt krav. Det er og blir trynetillegg, sier Killi.

De 200 NRK-journalistene som er organisert i NTL får de samme tilleggene som NJ-journalistene. Her er det generelle tillegget på 5 410 kroner, og et prosenttillegg på 1,2 prosent. I tillegg avsettes det til sammen 1000 kroner per medlem i potten til personlige tillegg.

De NJ-organiserte journalistene har i avtalen at det skal fordeles penger til enkeltpersoner.

– Dette kan slå utrolig skjevt ut. De som får minst får 7 000 i lønnstillegg, mens de som har en høy stjerne hos ledelsen kan få opp mot 20 000 i lønnstillegg. Det er dette som gjør at vi liker lønnsstiger. Det gir like mye penger til alle i gruppa det forhandles for, framholder Killi.

Viser muskler

Killi og Kristensen forventer solide lønnsøkninger ved neste korsvei.

– Vi må få et godt lønnsoppgjør til neste år, og kommer til å gå kraftig ut med kravene ved neste års hovedoppgjør, sier Killi.

Kristensen mener at alt ikke kommer til å handle om penger ved oppgjøret neste år.

– Teksten i overenskomsten er dårlig på enkelte punker. Særlig den delen som handler om beregning av arbeidstiden og om kvelds- og ulempetillegget. Vi kommer til å være opptatt av vernebestemmelsene i sin helhet, sier Kristensen.