Strømpris
EU-land presser på for pristak på gass – men Norge sier nei
15 EU-land krever makspris på gass, men har foreløpig ikke blitt hørt. I stedet krever EUs energiministre at olje- og gasselskaper deler av overskuddet sitt.
Tsjekkias nærings- og industriminister Jozef Sikela (i midten) har kalt inn EU-landene til et ekstraordinært energiministermøte i Brussel. I forkant har 15 medlemsland bedt om et pristak på gass.
Virginia Mayo / AP / NTB
EUs energiministre ble fredag enige om tre krisetiltak som skal dempe effekten av skyhøye strømpriser i Europa.
– Avtale! meldte det tsjekkiske formannskapet på Twitter få timer etter møtestart i Brussel.
EU-landene er enige om tre krisetiltak som skal gjelde fra 1. desember:
* Redusert strømforbruk: et frivillig kutt på 10 prosent i det totale strømforbruket i hvert EU-land. I tillegg blir landene pålagt å redusere forbruket med fem prosent når strømmen er på sitt dyreste.
* Inntektstak for selskaper som produserer strøm med lave kostnader. Taket settes til 180 euro per megawattime, men kan justeres nasjonalt. Overskuddet skal fordeles på forbrukere og bedrifter.
* En obligatorisk «solidaritetskatt» for olje-, gass- og kullselskaper på fortjeneste som er høyere enn 20 prosent av gjennomsnittet de siste tre årene, med nasjonale tilpasninger. Overskuddet skal gå til forbrukere og bedrifter.
Det første tiltaket gjelder til 31. mars neste år, det andre til 30. juni og det siste til 31. desember.
Frankrike vil ha pristak
I forkant av fredagens møte tok flere EU-land til orde for et pristak på gass. Senest onsdag denne uken sluttet 15 EU-land seg til kravet om et gasspristak i et brev sendt til EUs energikommissær, Kadri Simson.
Et av landene som har signert, er Frankrike.
Onsdag var det en telefonsamtale mellom Jonas Gahr Støre (Ap) og Frankrikes president Emmanuel Macron, skriver Dagens Næringsliv.
Pristak på gass var tema i samtalen.
– Samarbeid mellom Norge og EU for å stabilisere gassmarkedet var et viktig tema i samtalen. Et generelt pristak på gass var en del av denne diskusjonen. Fra norsk side ga vi uttrykk for at det var viktig å unngå løsninger som har utilsiktede konsekvenser, skriver statssekretær Tale Jordbakke til DN.
Norge advarer
Norge er den største eksportøren av gass til Europa etter at Russland stengte igjen gasskranen.
Regjeringen har flere ganger advart mot en makspris på gass.
– Pristak hjelper ikke når hovedutfordringen er energiknapphet, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB onsdag.
– Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke forslag kommisjonen vil legge fram, men fra vår side er det viktig å være tydelige på at ordningene som presenteres må bidra til å stabilisere energiprisene på måter som ikke øker energiknappheten, legger han til etter fredagens møte i EU.
Også EU-kommisjonen mener et pristak på gass kan få utilsiktede konsekvenser og har i stedet foreslått en makspris på gass fra Russland.
I tillegg foreslår kommisjonen å ta grep for å få ned prisen på gass som importeres via rørledninger fra «pålitelige partnere».
Vil forhandle om priskorridorer
Tidligere denne måneden ble det kjent at Norge og EU har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med tiltak for å få ned energiprisene og stabilisere energimarkedet i Europa.
Energikommissær Kadri Simson understreker at EU-landene må skille mellom Russland og «pålitelige handelspartnere» i spørsmålet om pristak på gass.
– Vårt svar er klart: vi må ha et pristak på all russisk gass, ikke bare rørgass, men også LNG. Når det gjelder de partnerne vi kan forhandle med, så må vi forhandle med dem om priskorridorer, sa Simson til pressen før møtet.
Skal diskutere gasslekkasjer
Også gassrørlekkasjene i Østersjøen var tema fredag. Danmark, Sverige og Tyskland oppdaterte resten av EU-landene på hva som har skjedd hittil.
– Det er med stor sannsynlighet snakk om en villet handling. Vi ser det som usannsynlig at det er noen andre enn en stat som har hatt kapasitet til å gjennomføre dette uten å bli oppdaget, sa Sveriges energiminister Khashayar Farmanbar på vei inn til møtet fredag formiddag.
Tsjekkias nærings- og industriminister Jozef Sikela understreket at Europa kommer til å reagere samlet på angrep mot viktig energiinfrastruktur.
– Vi er forberedt på å møte dette med en robust og samlet reaksjon, sa han.