Pensjon
Frankrikes regjering vil heve pensjonsalderen med to år
Franskmenn må stå lenger i jobb, mener den franske regjeringen. Fagbevegelsen varsler storstreik mot forslaget neste uke.
Franskmenn protesterte i Paris mot President Macrons foreslåtte pensjonsreform 7. januar 2023. Demonstrantene er tilknyttet gule vester-bevegelsen.
Stevens Tomas/ABACA / Abaca / NTB
vaktsjef@ntb.no
På en pressekonferanse i Paris tirsdag understreket statsminister Elisabeth Borne at det er nødvendig med endringer for å hindre store budsjettunderskudd i framtida.
– Jeg er mer enn klar over at å endre vårt pensjonssystem, vil bli møtt med både spørsmål og frykt blant det franske folk, sa hun og la til at hun og resten av regjeringen vil jobbe med å få overbevist befolkningen om viktigheten av reformene.
Dagens pensjonsalder er 62 år.
Streiker og protester neste uke
Fagbevegelsen har varslet omfattende streiker og protester dersom reformene settes ut i livet.
Åtte av landets største fagforbund sier de vil ta ut sine medlemmer i en streik 19. januar.
– Dersom Emmanuel Macron vil gjøre dette til alle reformers mor, så vil det for oss bli alle kampers mor, sier Frédéric Souillot i det mektige fagforbundet FO.
De fleste opposisjonspartiene er motstandere av pensjonsendringene. Det samme er mange franskmenn, viser meningsmålinger.
– Må jobbe mer
Alt da Emmanuel Macron ble valgt til president i 2017, slo han fast at franskmenn må jobbe mer og at pensjonssystemet måtte endres.
Et lignende forslag om pensjonsreform skapte stort oppstyr og landsomfattende streiker og demonstrasjoner i 2019, under Macrons første periode i embetet. Under koronapandemien ble reformen lagt på is.
Macron ble gjenvalgt for en ny periode i april, men i juni tapte alliansen hans flertallet i nasjonalforsamlingen. Det vil gjøre det langt vanskeligere for regjeringen å få vedtatt lover.
Avgjørende for Macron
Pensjonsreformen vil trolig bli avgjørende for Macrons presidentskap, og eventuelle streiker vil ramme fransk økonomi som fra før sliter tungt på grunn av koronapandemien og energikrisen.
Macron planla opprinnelig å legge fram forslaget i desember, men frykt for store streiker i julehøytiden fikk ham til å utsette det i ytterligere noen uker.