NTB

– Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne og trygghet. Samtidig setter vi norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger. Det vi legger fram i dag, er et kraftfullt signal til norske kommuner om at fellesskapet stiller opp. Dette er solidaritet i praksis, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Regjeringen gir 7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.

Krigsrammede bedrifter 

55 millioner kroner settes av til en generell støtteordning for bedrifter med vesentlig inntektsbortfall, mens 50 millioner går til egne tiltak for å omstille næringslivet i Øst-Finnmark.

Bedrifter i grenseområdene i nord mot Russland får også en utvidelse av rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge med 500 millioner kroner.

En lånegarantiordning skal hjelpe bedrifter med likviditetsutfordringer. Ordningen får en ramme på 400 millioner kroner, og bedrifter over hele landet kan søke om støtte.

Det betyr at ellers lønnsomme bedrifter som mangler penger som følge av Russlands aggresjon mot Ukraina, får tilgang til likviditet slik at de kan tilpasse seg situasjonen.

Aktuelt: Her er Norges plan for opprustning av Forsvaret.

Her er de viktigste punktene i regjeringens krisepakke

Styrking av den sivile og militære beredskapen:

• 3 milliarder kroner for raskt å styrke Forsvaret og militær beredskap, inkludert evnen til avskrekking og forsvar sammen med allierte og partnere.

•512 millioner kroner for å styrke innsatsen mot etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater, og tiltak for å bedre den sivile beredskapen.

Integrering og inkludering av flyktningene:

• 7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.

• 1,7 milliarder kroner i økt bevilgning til omfordeling av 2 500 flyktninger fra Ukrainas nærområder samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende.

• 718 millioner kroner i økt bevilgning til driftsposter under UDI, politiet, PST, IMDi og Nav for å dimensjonere mottaksapparatet til den høye flyktningstrømmen.

• 1 milliard kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger, for å bistå kommunene med å skaffe boliger for å bosette flyktninger.

• 170 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.

• 150 millioner kroner til barnevernet for å håndtere økningen av flyktninger.

• 86,5 millioner kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.

• 50 millioner kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne.

• 50 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med å inkludere flyktninger fra Ukraina.

• 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen.

• 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner.

• 64 millioner kroner til 1 000 midlertidige studieplasser.

• 15 millioner kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte.

Økt digital sikkerhet:

• Den sivile beredskapen bedres, herunder gjennom mer materiell og personell i Sivilforsvaret.

• Forslag om å etablere en moderne befolkningsvarsling, slik at varsel vil kunne sendes alle med mobil i hele landet.