Regjeringen foreslår 14,4 milliarder kroner i en krisepakke som følge av krigen i Ukraina.
Leif Martin Kirknes
Her er Ukraina-krisepakken: Krigsrammede bedrifter får ekstra hjelp
Regjeringen foreslår 14,4 milliarder kroner i en krisepakke som følge av krigen i Ukraina. 7,1 milliarder brukes på å håndtere økte asylankomster.
– Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne og trygghet. Samtidig setter vi norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger. Det vi legger fram i dag, er et kraftfullt signal til norske kommuner om at fellesskapet stiller opp. Dette er solidaritet i praksis, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Regjeringen gir 7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.
Krigsrammede bedrifter
55 millioner kroner settes av til en generell støtteordning for bedrifter med vesentlig inntektsbortfall, mens 50 millioner går til egne tiltak for å omstille næringslivet i Øst-Finnmark.
Bedrifter i grenseområdene i nord mot Russland får også en utvidelse av rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge med 500 millioner kroner.
En lånegarantiordning skal hjelpe bedrifter med likviditetsutfordringer. Ordningen får en ramme på 400 millioner kroner, og bedrifter over hele landet kan søke om støtte.
Det betyr at ellers lønnsomme bedrifter som mangler penger som følge av Russlands aggresjon mot Ukraina, får tilgang til likviditet slik at de kan tilpasse seg situasjonen.
Aktuelt: Her er Norges plan for opprustning av Forsvaret.
Her er de viktigste punktene i regjeringens krisepakke
Styrking av den sivile og militære beredskapen:
• 3 milliarder kroner for raskt å styrke Forsvaret og militær beredskap, inkludert evnen til avskrekking og forsvar sammen med allierte og partnere.
•512 millioner kroner for å styrke innsatsen mot etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater, og tiltak for å bedre den sivile beredskapen.
Integrering og inkludering av flyktningene:
• 7,1 milliarder kroner i økte bevilgninger til UDI, politiet og IMDi for å håndtere økte asylankomster.
• 1,7 milliarder kroner i økt bevilgning til omfordeling av 2 500 flyktninger fra Ukrainas nærområder samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende.
• 718 millioner kroner i økt bevilgning til driftsposter under UDI, politiet, PST, IMDi og Nav for å dimensjonere mottaksapparatet til den høye flyktningstrømmen.
• 1 milliard kroner i økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger og istandsetting av boliger, for å bistå kommunene med å skaffe boliger for å bosette flyktninger.
• 170 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for fordeling til vertskommuner som har vesentlige utgifter i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet.
• 150 millioner kroner til barnevernet for å håndtere økningen av flyktninger.
• 86,5 millioner kroner i tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge.
• 50 millioner kroner til læremidler og fjernundervisning i barnehage og grunnopplæring for barn, unge og voksne.
• 50 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med å inkludere flyktninger fra Ukraina.
• 50 millioner kroner i økt bevilgning til norskopplæringsordningen.
• 15 millioner kroner til norsktrening og engelsktrening i regi av frivillige organisasjoner.
• 64 millioner kroner til 1 000 midlertidige studieplasser.
• 15 millioner kroner til tiltak for økt psykososial beredskap, slik at flyktningenes behov for hjelp kan møtes på en god måte.
Økt digital sikkerhet:
• Den sivile beredskapen bedres, herunder gjennom mer materiell og personell i Sivilforsvaret.
• Forslag om å etablere en moderne befolkningsvarsling, slik at varsel vil kunne sendes alle med mobil i hele landet.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse