NTB-Marius Helge Larsen

– Høyre, KrF og Venstre har nettopp gitt beskjed om at de takker nei til de lettelsene i grunnrenteskatten som vi hadde tilbudt dem gjennom forhandlingene, opplyser Senterpartiets Geir Pollestad til NTB.

Han forteller at de tilbød flere lettelser.

– Konkret betyr dette at de sier nei til å sette skattesatsene ned fra 35 til 30 prosent, sier han.

Regjeringspartiene går nå tilbake til sitt opprinnelige forslag på 35 prosent.

– Jeg synes det er uheldig. Jeg mener at vi har strukket oss langt for å imøtekomme dem, sier Pollestad.

2,2 milliarder i fradrag

Han synes det er rart at et parti som Høyre, som ivrer for lavere skatt, sier nei til et forslag som ville ha gitt lavere skattesats.

– Men hvis Høyre, KrF og Venstre fram mot stortingsbehandlingen varsler at de støtter skissen likevel, så vil vi stille oss positive, sier han.

Ifølge Senterpartiet og Arbeiderpartiet lå følgende løsningsforslag på bordet:

* Skattesatsen settes til 30 prosent i stedet for 35

* Det gis et fradrag på 2,2 milliarder kroner i innføringsåret

* Rabatten for formuesskatt for oppdrettstillatelser settes til 75 prosent i stedet for 50 prosent

Ap: – Har strukket oss langt

Finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen i Arbeiderpartiet sier at de har strukket seg langt.

– Vi er overrasket over at de partiene som har sagt de ønsker et lavere skattetrykk, sier nei til betydelig lavere skatt for næringen, sier finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, i Arbeiderpartiet til NTB.

– Opposisjonen sier at dere ikke har strukket dere langt?

– Det er snakk om mange milliarder som har ligget på bordet, sier han.

Høyre: – Rotete fra start til slutt

De borgerlige partiene slakter på sin side prosessen.

– Dette har vært en ganske rotete prosess fra begynnelsen. Skatten er allerede innført fra 1. januar, og først nå vi har en behandling i Stortinget. Hele utgangspunktet for brede og gode forlik er ikke til stede, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten til NTB.

Han sier at regjeringspartiene ikke har vært villige til å bevege seg nok.

– Vi har vært tydelige på at næringen kan bidra noe mer, men at innretningen på skatten ikke er god nok, og at det samlede skattetrykket er for høyt, sier han.

Frykter skattetrykket

Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn sier at de ønsket å forhandle videre, men at regjeringen la fram et ultimativt krav som det var vanskelig å akseptere.

– Venstresiden var fast bestemt på å ha så høy skatt for havbruksnæringen som mulig. For et næringsparti som Venstre var ikke det mulig å være med på, sier han.

Heller ikke KrFs finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, er imponert over prosessen.

– Vi frykter at dette høye skattetrykket, som er anslått opp mot 16–17 milliarder, vil gjøre at mange av de viktige investeringene og arbeidsplassene langs kysten ikke blir noe av, sier han til NTB.

Forhandler videre

Grunnrenteskatten for havbruk ble innført 1. januar, men selve innretningen for den har ikke vært klar. Regjeringen har ønsket et bredt forlik i Stortinget i saken, men det ser ikke ut til å gå.

Tidligere har Frp og MDG forlatt forhandlingene. Dermed er det nå bare SV og Rødt igjen som forhandler videre med regjeringspartiene.

– At høyresiden slår ring om laksemilliardærene i en tid der matkøene vokser, sier virkelig alt om prioriteringene der i gården. Men heldigvis har de ikke lyktes med sine uendelige forsøk på trenering, utsetting og avsporing. Rødt er klar for å forhandle videre med regjeringa og SV, sier finanspolitisk talsperson Marie Sneve Martinussen i Rødt til NTB.

Formell avgivelse av innstillingen i finanskomiteen er 16. mai, mens saken behandles i stortingssalen 31. mai.