Arbeidslivet
«Lunch»-skaperen: – Jeg liker ikke at stripene mine blir brukt til å si noe du burde sagt selv
Børge Lund dokumenterer norsk kontorhverdag på sitt underfundige vis – men røper at det er én ting han ikke liker at stripene hans utsettes for.
Børge Lund lover i sin nye bok en humoristisk innføring i arbeidslivet for nykommere så vel som dem som skifter jobb, om hvordan man kan orientere seg der ute.
Leif Martin Kirknes
gitte.johannessen@ntb.no
– Det er hvis stripene mine blir brukt til å si noe du burde sagt selv. At de skyves foran deg for å mobbe noen andre, sier «Lunch»-sjefen til NTB.
Lund står bak det som regnes blant Norges mest leste tegneserier, publisert i over 100 aviser og medier, i følge med et knippe «Lunch»-bøker.
Nå følger han på med en bok der han deler gode råd med dem som skal entre arbeidslivet.
Snev av alvor
– Det er et snev av alvor der. De tingene jeg gjerne skulle sagt til meg selv før jeg begynte i min første jobb, er med i boken, sier han og oppsummerer innholdet i «Velkommen til arbeidslivet»:
– Ikke gå inn med for høye skuldre, tenk på at du har bedre tid enn du tror. Ikke gå inn med fullt alvor og fullt trøkk fra første arbeidsdag, da blir du fort sett på som slitsom.
Han utdyper:
– Noe har ikke endret seg, som at det alltid er arbeidsgivere som husker at de har ansatt deg – men glemte hvilken dag du skulle begynne. Du får derfor ikke poeng for å møte klokken sju på jobb din første arbeidsdag. La heller de som ansatte deg få tid til å fikse ting i siste liten. De som begynner å jobbe nå, skal dessuten jobbe lenger enn noen har gjort før. Ta det med ro, og bli kjent med kollegene dine – det er der nøkkelen til et godt arbeidsliv ligger.
Få med deg intervjuet: Tegneserieskaper Børge lever av kontorhumor: – Det er lydtette møterom her. Det er jo døden for meg
– Helt sant
Mellom permene i «Velkommen til arbeidslivet» beskriver Lund (50) sin egen debut i arbeidslivet. Der han fikk sparken før han rakk å begynne. Helt sant, bedyrer han:
– Jeg ble ansatt parallelt med nedbemanning, så fagforeningen steppet inn. Personalavdelingen tok hånd om meg, selv om jeg ikke hadde jobbet der et sekund, så jeg fikk sluttpakke og coaching for å finne ny jobb.
Industridesigneren hoppet av for 13 år siden for å satse på heltid på å tegne serien han hadde skapt. Lunds organisasjonskart er enkelt: Det er én boks. Hvordan i alle dager holder han seg oppdatert?
– Jeg føler fortsatt at jeg er en del av arbeidslivet. Jeg har leid meg inn på kontorplass i et åpent landskap for å få en følelse med hva som rører seg. Da får jeg den daglige dosen, som jeg destillerer så det svært sjelden er direkte gjenkjennelig.
Gullgruve
En annen innholdsgullgruve er at han reiser rundt og holder foredrag, og havner på både bedriftsbesøk og konferanser.
– Jeg har opplevd å holde innlegg på konferanser der jeg tuller med verdier og visjoner, slik jeg gjør gjennom «Lunch»-stripene. Sjefen takker meg, går videre i programmet – og så er neste punkt kalt «Verdier og visjoner». Tull og seriøsitet lever hånd i hånd, side om side, sier Børge Lund.
Mye av «Lunch»-innholdet handler om universelle problemstillinger og observasjoner i forhold til arbeidslivet. Han oppdaterer gjennom å fornye språk og temaer.
Bedriftene er ofte ikke synkronisert, men siden alle før eller siden skal innom en omstrukturering, så er det noen temaer som bare går og går.
Derfor tror «Lunch»-sjefen at temaene oppleves som aktuelle av dem som er midt oppi dem – enten det er free seating, landskapsdiskusjoner, nye måter å jobbe eller drive prosjekter på, datasikkerhet eller hvordan HR-avdelinger like gjerne driver med offboarding som onboarding.
– Røyksignal
– Det vil alltid være gnisninger, ulike måter å se ting på. Frustrasjon er røyksignalet på at det ligger humor i bånn, sier Lund til NTB.
«Velkommen til arbeidslivet» lanseres tirsdag på Epicenter i Oslo i form av en podkastinnspilling på direkten, der Børge Lund gjester podkasten «Ledertips med Alexander Haneng». På spørsmål om ledere ler like godt av stripene hans som folk på (kontor) gulvet, svarer han:
– Det virker slik. Norske ledere har en slags selvironi, som den norske væremåten setter pris på. Er du leder i Norge, skal du ikke ta deg selv for høytidelig. Det gjelder ikke nødvendigvis i alle andre land.