NTB

– For et halvt år siden var det ingen som kunne se for seg alle de krisene vi nå står i. Energikrise, krig og en gryende matkrise var ikke det jeg hadde ventet meg. Heller ikke at jeg skulle bruke tid på å sette ukrainske kjæledyr i karantene og uroe meg for atomutslipp, sier Borch til NPK/NTB.

– Det vi nå står i, er rett og slett ekstremt krevende, og det gjør at vi går mot det tøffeste jordbruksoppgjøret noensinne, slår statsråden fast.

Onsdag starter jordbruksforhandlingene. Der skal staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandle om priser og andre vilkår for matproduksjonen.

Fortvilte bønder

Norske bønder har fått økte utgifter til både strøm, drivstoff og gjødsel. Derfor er det knyttet store forventninger til årets oppgjør.

Leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag har allerede omtalt det som «tvingende nødvendig» å få på plass ordninger som kan bidra til sikkerhet for matproduksjonen. Hittil i år har unormalt mange storfeprodusenter bestemt seg for å legge ned og sende dyra til slakt.

– Jeg skjønner at mange er fortvilet og frykter for arbeidsplassen sin. Hele familier står i fare for å miste inntektene sine, og det må vi ta på alvor, sier Borch, som selv er odelsjente – med en far som tidligere har vært usikker på om han kan drive sauegården videre.

Vil trygge arbeidsplasser

– Nå handler det om å trygge arbeidsplassene ved å kompensere for de mange ekstra kostnadene. I tillegg må vi tette det store inntektsgapet mellom bønder og andre næringer, sier Borch.

Dette lar seg imidlertid ikke gjøre i én omgang, medgir ministeren.

– Men vi må snu utviklingen i landbruket, og den snuoperasjonen må starte nå.

I tillegg kan krigen i Ukraina føre hele verden ut i en matkrise. Derfor er det viktigere enn noen gang å produsere mer mat i Norge, understreker Borch.

– Selvforsyningsgraden i Norge er på under 40 prosent, og det er et klart mål at den skal opp i over 50 prosent, slår hun fast.

Jevnere fordeling

Krigen har allerede ført til at prisen på matvarer har gått opp, også i Norge. Prisene vil øke ytterligere, tror Borch.

– Det er ikke til å unngå. Når det blir dyrere å produsere maten, blir også maten dyrere, det sier seg selv.

Samtidig er hun opptatt av å ha en åpen debatt om hvem som stikker av med pengene som vanlige forbrukere betaler for maten.

– Vi må vise hvor mye bonden faktisk sitter igjen med for den koteletten han produserer, og hvor mye industrien og matvarekjedene stikker av med, sier Borch.

En jevnere fordeling av overskuddet vil komme bonden til gode, mener hun.