NTB

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent. Dermed er renta nå på det høyeste nivået siden oktober 2008.

– Det begynner å bli veldig trangt for folk nå. Og dessverre er det også det som er meningen med rentehevingene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

For hver million man har i lån, vil renteutgiftene øke med 2500 kroner i året før skattefradraget ved hver renteheving på 0,25 prosentpoeng, såfremt bankene følger etter.

– Men de færreste har bare en million i lån, så på et lån på fire millioner vil man, grovt forenklet, måtte ut med ut med cirka 8000 kroner mer i året etter skattefradrag per 0,25 prosentpoeng, sier Sandmæl.

Aktuell: Norges Bank setter opp styringsrenta til fire prosent

100.000 kroner i økte renteutgifter

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank sier at rentehevingene påvirker dem med boliglån i stor grad.

– Siden juni i fjor har det vært en kraftig økning i boliglånsrenta. I løpet av ett år har en husholdning med fire millioner kroner i boliglån hatt en økning på 100.000 kroner kun i rentekostnader, sier hun.

– Gulroten i den andre enden er at prisstigningen forhåpentligvis vil stabilisere seg på et normalt nivå når renta etter hvert får den effekten den skal ha, sier Olsen.

– Ser at rentehevingene har hatt effekt

I forrige uke kom tall som viser at prisstigningen dempet seg i juli til 5,4 prosent. Samtidig skrev E24 onsdag at tall fra DNB viser at kortbruken hos nordmenn gikk ned i juli og at dette har fortsatt videre i august.

Norges Bank varslet torsdag at det trolig blir nok en renteheving i september. Økonomer venter at også den blir på 0,25 prosentpoeng.

– Vi ser nå på forbruket at rentehevingene og prisstigningen har hatt en effekt, men ikke den fulle effekten for at renta stopper opp riktig enda, sier Sandmæl.

Flere økonomer tror at rentehevingen i september blir den siste i denne omgang, og at renta så smått kan begynne å senkes i 2024.

– Tegnene har begynt å komme på at det kan være lys i tunnelen, men det er vanskelig å vite om september blir toppen. Nå falt prisene i juli og det er et positivt tegn, sier Sandmæl.

– Nå har folk også akkurat vært på en ferie som nok for flesteparten ble dyrere enn planlagt, og som nok gjør at forbruket bremser noe mer ned. Summen av dette kan forhåpentligvis føre til at vi ikke får flere rentehevinger etter september, sier hun.

Les også: Flere synes det er for dyrt å være fagorganisert. Det vil Gunnar gjøre noe med

Mer bekymret for mat enn rente

En undersøkelse fra Danske Bank viser at folk er mer bekymret for økte matpriser enn økt rente på boliglånet.

Ifølge SSB var matvareprisene i juli 9,2 prosent høyere enn ett år tidligere.

– Jeg tror forklaringen på at folk er mer bekymret for matprisene enn renta, er at man ser og møter matprisene hver dag, mens boliglånet trekkes automatisk fra konto en gang i måneden, sier Thea Olsen.

Hun mener folk bør se på om de kan få en bedre rente enten hos sin egen bank eller ved å bytte bank.

– I dag, før bankene hever renta etter Norges Banks beslutning, er 5,1 prosent en god rente, sier hun.

– Mange bekymringer der ute

Sandmæl oppfordrer forbrukerne til å ta en gjennomgang av økonomien for å se om man kan få et økonomisk pusterom.

– Det er mange høye skuldre og bekymringer der ute, så det er bedre å ta en gjennomgang av økonomien og se hvor man kan spare inn, enn å gå på en økonomisk smell.

Hun mener man bør starte med det som ikke vil endre hverdagen, slik som å forhandle på boliglånsrenta, se om man kan få bedre pris på forsikringer, se på strømavtale, telefon, TV-abonnement og streamingtjenester.

– Start der. Det kan være akkurat det som trengs for å gi det økonomiske pusterommet, sier hun.

anders.r.christensen@ntb.no