Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Å være fagorganisert er lønnsomt, men det koster også penger. Mange synes et medlemskap er for dyrt, ifølge det siste arbeidslivsbarometeret til YS.

I Fellesforbundet er også fagforeningskontingenten en stor sak. Fem avdelinger vil nå at forbundet skal gjøre det billigere å være organisert.

De har alle sendt inn ulike forslag til vedtak til landsmøtet i oktober. Ett av dem er fra avdeling 185 – Flyarbeidernes Forening.

– Når fagforeningskontingenten blir langt billigere hos konkurrerende aktører, legger det samtidig et press på LO-systemet om å foreta seg noe, sier leder Gunnar Holm til FriFagbevegelse.  

Forsvinner til Parat

Flyarbeidernes Forening tar til orde for å innføre et tak på medlemskontingenten.

Det er både fordi de tekniske fagmiljøene tjener godt, har gode tillegg og i perioder må jobbe mye overtid, men det handler også om at prisene stiger og at medlemmene taper kjøpekraft.

Summen er at kontingenttrekket til tider kan bli for høyt. Andelen av bruttolønna som går med til kontingent i forbundet er i dag minst 1,5 prosent.

Så langt er det ikke registrert at noen medlemmer i Flyarbeidernes Forening i Fellesforbundet har gått over til YS-forbundet Parat, ifølge Holm.

– Selv om det foreløpig ikke er et stort problem i våre største medlemsområder, ser vi økt konkurranse og fokusering på kontingenten blant våre fag- og sertifiserte medlemsgrupper, sier han.

Parat, som har mange medlemmer innen hotell, luftfart og reiseliv, har 1,2 prosent av brutto lønn eksklusiv overtid som kontingent – i tillegg til et maksimalt trekk på 535 kroner i måneden.

Holm og flyarbeidernes forening i Fellesforbundet, som er en landsdekkende forening med rundt 3.000 medlemmer, vil også ha et øvre tak på det månedlige kontingenttrekket.

– En slik ordning vil bidra til å styrke organisasjonsgraden, spesielt blant de høyest lønnede yrkesgruppene, og samtidig gi større mulighet til å rekruttere og beholde flere av medlemmene i seriøse fagforeninger i Fellesforbundet og LO, påpeker Holm.

Press på Fellesforbundet

Fagforbundet, LOs største forbund med 350.000 medlemmer, har for eksempel satt ned kontingenten – fra 1,45 prosent til 1,20 prosent av brutto årslønn.

Vedtaket på landsmøtet i fjor høst har ikke gått upåaktet hen i Fellesforbundet – Norges største fagforbund innen privat sektor.

– Dette legger press på den interne organisasjonen hos forbundene i LO. Når det største forbundet i LO vedtar lavere medlemskontingent, blir det tydelig at kostnaden for medlemskap ikke samsvarer med den opplevde nytteverdien av å være fagorganisert, sier Holm.

Andelen som oppgir at det koster for mye å være medlem i en fagforening, har økt betydelig – fra 14 prosent i 2010 til 28 prosent i 2023, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Dette kan være et symptom på at fagbevegelsen ikke gjør en god nok jobb, og at medlemmene ikke får nok igjen for det de betaler, ifølge Holm.    

– Samtidig er det knapt nok ingen av de som trenger støtte og hjelp fra en fagforening som klager. Hvis man synes kontingenten er for høy, kan det hende at man verken gjør nok for å bedre egne eller kollegers lønns- og arbeidsvilkår, påpeker han. 

– Det går an å gjøre mer enn bare å rope på en lavere fagforeningskontingent, men utfordringa er jo reell og må tas på alvor, legger til han til. 

Aktuelt: Å være LO-medlem kan gi en gevinst på flere hundre tusen kroner. Sjekk hvorfor

Klager på prisen

Også avdeling 031 på Sunnmøre vil ha med forbundet på å senke kontingenten. Forslaget fra leder Terje Trulssen & co. går på å redusere satsen fra 1,5 prosent til 1,3 prosent av brutto lønn.

Samtidig vil avdelingen at landsmøtet skal finne en bedre ordning hvis samme husstand har to medlemmer. Forslaget innebærer også å slippe egenandelen ved forsikringsoppgjør.

– Vi får stadig vekk kommentarer om kontingenten. Hvis kostnadene går ned, kan det bli lettere å få flere medlemmer, sier leder Terje Trulssen til FriFagbevegelse.

I avdeling 031 er det ansatte som sier opp medlemskapet fordi det månedlige trekket beløper seg til mer enn 2.000 kroner. Det finnes også de som betaler 400–500 kroner og er misfornøyde.

– Medlemmene bryr seg mer om hva ting koster og hva de får igjen for pengene, sier Trulssen.

– Vi lever i en tid med økte priser på så å si alt, og flere og flere kommer til oss og klager på at det er for dyrt å være fagorganisert. De ønsker derfor å melde seg ut, forteller han.

Lavere minstekontingent

Avdeling 031 på Sunnmøre teller 2.700 medlemmer og organiserer blant annet innenfor bilutleie, bygg, grafisk, havbruk, riksavtalen, industri, tekoindustri og treforedlingsindustri.

Trulssen er glad for at minstekontingenten er justert fra 198 kroner til 115 kroner fra 1. juli.

– På den måten blir det lettere å beholde medlemmer som er permitterte eller arbeidsledige, sier han.

Lederen for avdeling 031 på Sunnmøre stiller seg ikke bak forslaget fra Flyarbeidernes Forening.  

– Det er bedre å gå ned på andelen av brutto lønn for kontingenten enn å ha et tak. Jeg mener det er riktig og solidarisk at medlemmer med millionlønn, også bidrar med sin andel, sier Trulssen.

Dobbelt medlemskap

Avdelingen hans får også spørsmål om hva kontingenten går til. Bortsett fra innboforsikringa, føler flere at de ikke ser noe til den kontingenten de faktisk betaler inn, påpeker han.

Han nevner den doble kontingenten som et par som bor sammen betaler for én innboforsikring.

Ifølge avdelingen er det uproblematisk å bytte til en innboforsikring med et annet selskap, ha fire-fem forsikringssaker i løpet av ett år og ikke bruke mer penger enn det to medlemskap koster.  

Som tillitsvalgt prøver Trulssen å forklare hvor lønnsomt det er å være organisert, men det virker ikke som om alt det andre som følger med medlemskapet veier like tungt.

«Når ansatte velger melde seg ut, ønsker de heller å bruke pengene på aktiviteter for barna,» skriver avdelingen i sitt forslag.

Mye lest: Folk gråter på telefon til Merethe fordi de ikke lenger har råd til å være med i LO