Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det er for dyrt å være fagorganisert. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS. Undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, blir presentert på Arendalsuka tirsdag.

– Dette er signaler som vi må ta på dypeste alvor. Fagforeningene har en jobb å gjøre med å spre budskapet om verdien av være fagorganisert. Et medlemskap skaper en kollektiv kraft og et godt arbeidsliv for alle, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse.   

Kommentar: Fagorganisert for enhver pris?

Store utslag

Det er 15. året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.

Andelen som oppgir at det koster for mye å være medlem i en fagforening, har økt betydelig – fra 14 prosent i 2010 til 28 prosent i 2023. Det er altså dobbelt så mange som for 13 år siden.

– Veldig mange har en anstrengt økonom i dyrtida, og lønna holder verken tritt med økte priser på mat, rekordhøy strøm eller økte rentekostnader på boligen, påpeker Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud understreker at det er svært lønnsomt å være fagorganisert.

Leif Martin Kirknes

At det er såpass mange som oppgir at medlemskapet er for dyrt, og at andelen er økende, er en problemstilling som bør være viktig for fagforeningene å følge opp i sitt arbeid med å øke antall medlemmer, mener YS.

– Det er ekstremt viktig å spre budskapet om fagforeningenes rolle og betydningen av et organisert arbeidsliv. Spesielt gjelder det nå som mange synes det koster for mye å være organisert, sier han.

Samme lønn og vilkår

Skjæggerud tenker både på de som vurderer å melde seg ut og de som ønsker å bli opptatt som medlem med de kostnadene det innebærer i løpet av et år.

I dag er halvparten av arbeidstakerne i Norge organisert i en fagforening. YS-lederen tror folk gjør strammere prioriteringer i en periode med høyere utgifter.

– Folk sier opp personforsikringer og vurderer fagforeningskontingenten sin. Det som i utgangspunktet er synonymt med trygghet, blir fort nedprioritert når økonomien er stram, sier han.

Prisen på medlemskapet er ikke hovedårsaken til at folk unnlater å organisere seg. Nesten halvparten (43 prosent) svarer at de uansett vil få samme lønns- og arbeidsvilkår.

– Ganske mange er positivt innstilt til fagforeningene. De kan godt tenke seg å bli organisert, men har av ulike grunner latt være. Fordi vi lever i en tid med økte priser og varsel om flere rentehevinger, er denne gruppa blitt mer sensitiv for et medlemskap, mener Skjæggerud.   

Større skattelette

YS-lederen vil advare mot å si opp et medlemskap i en fagforening. Sammenlignet med hva man får igjen for det, er kontingenten en svært god investering, mener han.

Skattefradrag spiller også en rolle for de spurte, ifølge arbeidslivsbarometeret.

Det betyr at man får fradrag i skatten for deler av det man betaler for å være fagorganisert.

Under Solberg-regjeringens åtte år lå fradraget for fagforeningskontingenten stille på 3850 kroner.

I 2022 hevet Støre-regjeringen det til 5800 kroner. Fra 2023 er fradraget på 7700 kroner i året.

– All honnør til regjeringen for å gjøre grep som holder prisene nede og stimulerer til et organisert arbeidsliv, sier YS-lederen, og legger til at kontingenten koster lite sammenlignet med alle fordelene.   

Aktuelt: Å være LO-medlem kan gi en gevinst på flere hundre tusen kroner. Sjekk hvorfor

Satte ned prisen

En fagforening jobber for å styrke medlemmenes rettigheter, arbeidsvilkår og lønn. Som medlem kan du få hjelp dersom det oppstår en konflikt eller uenighet mellom deg og arbeidsgiveren din.

Kostnadene for å være organisert i en forening varierer. Noen fagforeninger tar en andel av lønna som kontingent, mens andre har en fast årlig pris.

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet i LO, har i lang tid gått inn for å senke kontingenten for yrkesaktive i forbundet.

På landsmøtet i fjor høst ble også medlemskapet prisjustert – fra 1,45 prosent av brutto årslønn til 1,20 prosent av brutto årslønn.

– Vi vil at eksisterende medlemmer har råd til å bli værende samtidig som de ønsker å tiltrekke seg flere, sier Larsen til FriFagbevegelse.

Også YS-forbundet Delta har nylig gjort det billigere å være medlem. Ifølge Hans-Erik Skjæggerud er det viktig at forbundene ikke gjør det dyrere enn nødvendig for å gjøre en god jobb.

Eksempel:
Fagforeningskontingenten varier fra forbund til forbund. For Fellesforbundet er kontingenten 1,5 prosent av bruttoinntekt. For en industriarbeider med gjennomsnittsinntekt blir det 7860 kroner i året (tall fra mai 22).

Høye forventninger

For et yrkesaktivt medlem i Fagforbundet som har rundt 400.000 kroner i lønn, innebærer landsmøtevedtaket en besparelse på mer enn 800 kroner i året, ifølge Larsen.

– En lavere kontingent gir ikke bare flere yrkesaktive medlemmer, men det er også viktig i en tid med høy inflasjon og nedgang i reallønna for de fleste, sier han.

Han tror resultatet fra arbeidslivsbarometeret til YS har sammenheng med at alt er blitt dyrere. Samtidig skal kontingenten samsvare med forventningene til folk, mener Larsen.

– De vil ha kvalitet igjen for medlemskapet. Vi skal levere på flere områder – enten det dreier seg om tariff, lønn, yrkesfag eller arbeidsmiljøloven, forklarer han.

Tøffere med rekruttering

Fagforbundets avgjørelse om å gjøre det billigere å være medlem fra 1. januar i år, har gitt resultater.

Antallet utmeldinger er ikke lenger stigende. De har stabilisert seg. Forbundet, det største i LO, fikk også 2.500 flere yrkesaktive medlemmer i 2022 mot 258 i 2021.

Av de som melder seg ut av Fagforbundet, oppgir cirka 12 prosent økonomi som årsak.

– Vi må jobbe tøffere med rekrutteringen nå enn før. Alle som gikk inn fabrikkportene på slutten av 1960-tallet, meldte seg også inn i en fagforening. Slik er det ikke lenger, påpeker han.

Nye tillitsvalgte i forbundet er nå født etter millenniumsskiftet.

– Vi må tilpasse oss de som er født på 2000-tallet i framtidas fagbevegelse. Strukturene er trygge, men de kan ha godt av en modernisering, mener Odd Haldgeir Larsen. 

Mye lest: Folk gråter på telefon til Merethe fordi de ikke lenger har råd til å være med i LO