Palestinske skolebarn leker i gatene i stedet for å gå på skole. Nå truer myndighetene med å ansette midlertidige for å få barna tilbake på skolen. (Arkiv)
Mahmoud Illean / AP / NTB
Palestina
Streikende lærere anklages for å holde skolebarn som gisler
Palestinske lærere har streiket siden 5. februar. Konflikten er blitt et symbol på den dype krisen i Palestina.
Lærerstreiken er den lengste i nyere historie, og streiken bare vokser. I dag står rundt en million barn uten undervisning.
Lærernes krav om lønnsøkning har eskalert til en protestbevegelse mot den stadig mer autoritære palestinske selvstyremyndigheten. Det palestinske samfunnet befinner seg i dyp krise – ikke bare økonomisk, men også som følge av politisk vanstyre og manglende demokrati.
Streiken handler dermed ikke bare om penger. Som den nest største gruppen av statsansatte på Vestbredden etterlyser lærerne også en demokratisk valgt fagforening.
Et krav myndighetene ikke vil imøtekomme – trolig i frykt for at den politiske hovedrivalen, den islamske militante gruppen Hamas, vil kunne bruke en fagforening i den politiske maktkampen mot Fatah-partiet.
President Mahmoud Abbas’ palestinske myndigheter anklager streikende lærere for å holde rundt en million skolebarn som gisler for sine krav om bedre lønn. Men lærere som har følt seg undervurdert i flere tiår, sier at de ikke har noe annet valg enn å streike.
En fornærmelse
– Jeg synes streiken er forferdelig for barna, sier lærer Mohammed Brijeah, som har jobbet i skolen i 23 år.
– Men måten myndighetene behandler oss på, er rett og slett en fornærmelse. Jeg vil leve med et snev av verdighet, understreker han.
I årevis har lærere over hele Vestbredden slitt med å klare seg med lønn på rundt 830 dollar i måneden – betydelig mindre enn andre yrker som krever tilsvarende utdanning.
For halvannet år siden kuttet palestinske myndigheter inntektene til offentlige ansatte med 20 prosent – i et tiltak for å takle budsjettunderskuddet. I januar forventet derfor lærere en lønnsøkning på 15 prosent sammen med etterlønn basert på en avtale som avsluttet en kortere streik i mai i fjor.
– De løy
Den avtalen lovet også endringer i representasjonssystemet deres, noe som muliggjorde et etterlengtet fagforeningsvalg. Men da året startet, kunne lærerne konstatere at lønnsslippen ikke viste at verken myndighetens løfter eller deres egne forventningene var innfridd.
– De løy for oss, fastslår Yousef Ijha som er historielærer i Betlehem.
Han og andre lærere ønsker å danne sin egen uavhengige og demokratiske fagforening å for å ta opp kampen med fagforeningen dominert av folk fra Fatah.
Bevegelsen deres har mobilisert gjennom den anonyme Telegram-kanalen og har nærmere 20.000 følgere. De har også mobilisert til sitt-ned-kampanjer i Ramallah, der selvstyremyndigheten holder til.
Truer med arrestasjoner
Som svar har myndigheten truet med både arrestasjoner og maktbruk mot demonstrantene.
Kunnskapsdepartementet har gått til søksmål mot lærerne. 13. mars listet departementet opp navnene på 151 frittalende lærere som vil bli avskjediget hvis de fortsatte streiken og varetektsfengslet hvis de yter ytterligere motstand.
– Ikke bare får vi ikke lønningene våre, vi har bokstavelig talt ikke lov til å si vår mening, sier Ijha, som har navnet sitt på listen.
Kritikerne beskriver myndighetens kompromissløse og militante svar på konflikten som en nedbryting av sivilsamfunnsgrupper og ytringsfriheten.
Det yrer ikke av skolebarn på offentlige skoler på palestinske Vestbredden om dagen. Lærerne har streiket siden 5. februar – i en konflikt som rommer mye mer enn selve lønnsslippen.
Mahmoud Illean / AP / NTB
Stanset av politiet
Før en protest i Ramallah tidligere i mars, satte palestinske sikkerhetsstyrker opp kontrollposter og veisperringer på veien inn til byen.
Den tunge sikkerheten traff et svært mørkt og sårt punkt hos palestinerne, som i årevis har levd under israelsk okkupasjon og maktbruk.
– Våre egne styrker fikk oss til å føle oss som kriminelle, forteller den 50 år gamle naturfaglæreren Omar Mhisen. Han ble selv stanset av politiet og avkrevd ID.
Stadig mer upopulære
Politiske analytikere sier at myndighetene – ofte sett på som en samarbeidspartner med okkupasjonsmakten Israel – blir stadig mer upopulære. Det øker muligheten for at hovedutfordrer Hamas, som tok kontrollen over Gazastripen i 2007, kan få større makt og innflytelse og forårsake ytterligere ustabilitet i det palestinske samfunnet.
Da lærerne nylig avviste myndighetens siste tilbud om gradvis å kompensere for lønnskuttene deres over en ikke fastsatt periode, svarte kunnskapsdepartementet med trusselen om at de vil rekruttere mange tusen lærerne på korttidskontrakter for å erstatte de streikende.
Selvstyreregjeringen sliter med økonomisk nedgangstider og økende gjeld og hevder at den ikke har råd til å imøtekomme kravene til lærerne.
Statsministeren tryglet
Tidligere i år innførte den israelske regjeringen nye straffetiltak mot Palestina. De vil nå betale over 14 millioner dollar mindre i måneden – fra skatteinntektene de samler inn på palestinerne vegne.
– Vi opplever synkende giverstøtte og en fiende som benekter vår eksistens og opprettholder vår finanskrise med urettferdige kutt, forklarte regjeringens talsmann Ibrahim Melhem.
– Vi har gjort alt vi kan, la han til.
Den palestinske statsministeren Mohammad Shtayyeh tryglet før påske lærerne om å gå tilbake til skolene.
– Vi må oppfylle vårt ansvar for å sikre retten til utdanning for våre sønner og døtre, understreket han.
– Et rent kaos
Sherin al-Azza, sosialarbeider og mor til fem, bor i flyktningleiren al-Azza utenfor Betlehem på Vestbredden.
Hun mener at situasjonen er blitt helt kaotisk. Hun har tatt fram sparepengene sine og vil ansette privatlærere for sin eldste sønn.
Det er noe de fleste andre innbyggerne i al-Azza ikke har mulighet til.
Istedenfor å gå på skolen driver barna bare rundt. De sparker fotball, henger på gatehjørnene, ser på TV eller skroller gjennom TikTok på mobilene sine – og legger seg seint og står opp like seint.
nina.haabeth@ntb.no
Mest lest
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB