IA-avtalen
Sykelønna: NHO åpner for ideer fra Sverige
NHO åpner for at man kan hente ideer fra den svenske modellen om sykefravær og sykelønn.
NHOs Nina Melsom.
Kasper Holgersen
– Skal reglene endres, bør de naturligvis endres for alle. Vi har ikke alle svarene, men ønsker en åpen diskusjon om hva som skal til for å få ned det norske sykefraværet, sier NHOs arbeidslivsdirektør, Nina Melsom, i en epost til Aftenposten.
Dagens IA-avtale, som har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet, utløper ved årsskiftet. Dermed er ordningen som sikrer full lønn under sykdom, ikke lenger fredet.
Bakgrunn: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?
LO sier blankt nei til å redusere lønnen under sykdom. Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, KS, Virke og Spekter vil utrede ordningen før de tar stilling til endringer.
Melsom mener det er mulig å gjøre endringer som både får ned sykefraværet og ikke rammer skjevt. Hun peker på at man kan hente ideer fra den svenske modellen.
Sverige har i tillegg én karensdag, som betyr at du ikke får lønn for den første sykedagen.
Karensdag: Det koster lokfører Rickard over 1700 kroner å være syk én dag
I tillegg får du bare 80 prosent lønn som sykmeldt – og Riksdagen har vedtatt at ytelsen fra det svenske Nav avkortes krone for krone dersom tariffavtalen gir mer enn 90 prosent i sykelønn.
Fakta om IA-avtalen
IA er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv.
Avtalens fulle navn er «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv».
Målet er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Og å få ned sykefraværet.
De som er med på denne avtalen er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne), og hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke).
Den første IA-avtalen kom i 2001. Dagens IA-avtale ble inngått 1. januar 2019. Den gjaldt egentlig for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022, men har blitt forlenga til 31. desember 2024.
