NTB

Barnehager, skoler, politi, helsevesen og en lang rekke andre offentlige virksomheter over hele landet kan være rammet av storstreik tirsdag morgen – i hvert fall hvis alt som kan gå galt, går galt i meklingene denne helga. Opp mot 500.000 arbeidstakere er omfattet av statsoppgjøret, kommuneoppgjøret og tariffoppgjøret i Oslo kommune.

Lørdag skal fire hovedorganisasjoner i mekling på vegne av ansatte i de tre tariffområdene. Riksmekleren har seks meklere i sving på tre forskjellige steder i Oslo. Fristen for å bli enige er midnatt natt til tirsdag. Men meklingsfrister blir brutt nærmest oftere enn de blir overholdt, så det er gode muligheter for at vi fortsatt ikke har noen avklaring når arbeidsdagen starter tirsdag morgen.

Det skal svært mye til at alle de tolv meklingene ender med streik

– Vi har en ambisjon om å om å finne en løsning. Samtidig er det slik vi også må forberede oss på det motsatte. Og det vil i så fall bety streik, sier leder Egil André Aas i LO Stat til NTB.

For folk flest er det tariffoppgjøret i kommunene som kommer til å få størst innvirkning. Det omfatter rundt 400.000 arbeidstakere fordelt på en rekke kommunale virksomheter over hele landet. Oslo kommune er et eget tariffområde, men en streik her vil stort sett ha samme virkning som i Kommune-Norge for øvrig.

Les også: Oslo rammes først hvis det blir streik i staten

Vil hente inn etterslep

– Det er i særdeleshet de med lave lønninger som merker at dagligvarer, strøm, boliglån og drivstoff har blitt dyrere i det siste. Vi krever reallønnsøkning, og det betyr at vi må ha en fordeling av lønnspotten som ikke bidrar til større forskjeller mellom kommuneansatte. Vi legger til grunn for vårt krav at man følger den økonomiske rammen fra frontfaget og også tar hensyn til etterslepet som offentlig sektor fikk i forrige oppgjør, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Fagforbundet har i første fase tatt ut medlemmer som hovedsakelig arbeider i administrasjon, tekniske tjenester og renhold i kommunene. Unio Kommune rammer Bergen i sitt første streikeuttak, som omfatter 527 medlemmer.

– Vi må få innfridd våre krav om reallønnsvekst for de høyt utdannende i det offentlige og et skoletillegg. Spesielt lærerne har hatt en altfor dårlig lønnsutvikling over lang tid, påpeker Unio kommunes forhandlingsleder Steffen Handal.

– De siste to årene har lønnsutviklingen i staten vært vesentlig lavere enn i privat sektor, og også lavere enn i industrien. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Unio stat-leder Guro Lind.

Frontfaget fører

Frontfaget – den delen av norsk næringsliv som har utenlandske konkurrenter – forhandler først og legger svært sterke føringer for de øvrige oppgjørene. Her endte oppgjøret med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,7 prosent. Det skulle sikre en liten økning kjøpekraften til lønnstakerne, samtidig som det ikke skaper for høy temperatur i norsk økonomi, høyere renter og svekker konkurransekraften til eksportnæringene.

Det siste anslaget fra offisielt hold for prisveksten i år er 3,4 prosent, som regjeringen la til grunn for revidert nasjonalbudsjett. I tillegg er det ventet at raskt økende rente vil spise opp ytterligere en del av det ekstra tilskuddet i lønningsposen.

LO og underliggende forbund har tradisjonelt forholdt seg relativt lojalt til frontfagets føringer. Men det er grupper i offentlig sektor som over år har sakket akterut og som det blir krevd et ekstra lønnsløft for.

Unio, som er den nest største hovedorganisasjonen i offentlig sektor som omfattes av dette oppgjøret, synes av og til å oppleve frontfaget som en tvangstrøye snarere enn et middel for økt kjøpekraft. Organisasjonen har flere ganger krevd ekstra lønnsløft for sine medlemmer, og valgt konflikt når de ikke har fått det.

Også YS Stat finner det svært problematisk at offentlig ansatte har hatt svakere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor.

– Det er klart at de økonomiske kravene må innfris, og det er tydelig krevende for arbeidsgiver. Vi aksepterer ikke et tredje år på rad med lavere lønnsvekst enn sammenlignbare grupper, sier YS Stat-leder Pål N. Arnesen.