Prisvekst
Unge spiser usunn og billig mat
Dyre priser gjør at unge ikke velger det de har lyst på når de kjøper mat, viser en fersk rapport.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
helle.hoiness@ntb.no
Mange velger den billigste maten når de handler.
Blant unge nordmenn spiser én av fire mindre sunt og variert på grunn av prisene.
Det viser en undersøkelse utført av Ipsos og Coop.
– Forbrukerne vil ha verdi for pengene, mat som gir energi i hverdagen og løsninger som gjør det enkelt å ta gode valg, sier Philipp Engedal, administrerende direktør i matkjeden.
Velger bort det de vil ha
Unge som skal etablere seg er særlig prisbevisste.
Nesten halvparten mellom 18 og 39 år velger rimelige varer framfor det de har lyst på.
Samtidig viser undersøkelsen av forventningene til sunnhet, bærekraft og ansvarlig produksjon fortsetter å vokse.
Den publiseres på et seminar torsdag der matforsyning og beredskap drøftes.
– Vi tar ansvar for matforsyning på høyeste alvor. Vårt viktigste bidrag er å ha effektive systemer som sikrer varetilgang over hele landet i krise- og beredskapssituasjoner, sier Engedal i Coop.
Stabilt for rødt kjøtt
Undersøkelsen er gjennomført blant 2000 respondenter. I tillegg er det brukt annen innsikt som salgstall fra Coops butikker.
To av tre av oss er i stor grad opptatt av å spise sunt. Vi vil ha mer naturlige råvarer, proteinrike produkter og alkoholfrie drikke.
Ni av ti er opptatt av å spise sunt fordi det er viktig for vår fysisk helse. Mange forsøker å unngå sukkerholdig drikke, mens halvparten av oss prøver å unngå ultraprosessert mat i det daglige.
Samtidig er det også flere som velger plantebaserte råvarer, framfor mer bearbeidede kjøtterstatninger.
Coop opplyser at salget av rødt kjøtt har holdt seg stabilt i deres butikker i 2025, mens bearbeidet kjøtt har gått tilbake.
Viktigste barriere blant dem som sier de ikke er opptatt av å spise sunt, er at de synes sunn mat er for dyrt. 48 prosent mener dette. Mens 39 prosent mener det er for tidkrevende å tilberede sunn mat.
Best i Midt-Norge og Vestlandet
Geografi spiller inn på hva vi er opptatt av når vi er i matbutikken. Folk fra Midt-Norge og Vestlandet er mest opptatt av å velge norsk mat.
– Folk fra Midt-Norge oppgir i større grad enn innbyggere fra de andre regionene, at de ønsker å støtte norske bønder, viser undersøkelsen.
Blant innbyggere fra Nord-Norge og Østlandet sier også nærmere halvparten at de er opptatt av norsk mat.
Lavest scorer de som bor i Oslo, der er det bare 43 prosent som er opptatt av norsk mat.
Det er støtte til bøndene våre som er hovedårsaken til at vi gjerne vil velge norsk mat. Deretter er det viktig at norskprodusert mat har kortere reisevei og er mer miljøvennlig.
En stor andel av oss er også opptatt av matsikkerhet, bedre dyrevelferd og strenge regler for bruk av plantevernmidler.
Egen handlenett
Et medbrakt handlenett er nok handlingen som sikrer mange god samvittighet. Blant matvarekundene, sier en av tre at de er opptatt av bærekraft når de handler.
84 prosent sier at de tar med seg handlenett i butikken. Folk fra Oslo topper bruken av handlenett.
– To av fem i Oslo sier de er opptatt av bærekraft. Her er de mest opptatt av å velge økologisk, å spise mer plantebasert og mindre rødt kjøtt, ifølge rapporten.
Mange sier også at de ønsker å unngå matsvinn. Blant de som er opptatt av bærekraft, sier tre av fire at de spiser opp maten for å unngå matsvinn. 60-åringene er de flinkeste, og oppgir i størst grad at de spiser opp maten.
Det vi kaster oftest i søpla, er brød og bakervarer (54 prosent) og frukt, grønnsaker og bær (51 prosent).
Deretter hender det at pålegg blir kastet (19 prosent), meieriprodukter (14 prosent), kjøtt og fisk (6 prosent), snack og godteri (3 prosent) og egg (1 prosent).
Nå: 0 stillingsannonser

