Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Vi opplever at arbeidsgiver hører på nesten alle andre enn ansatte og forskere, sa Geir Senum under en paneldebatt i Arendalsuken.

Han er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og representerer ansatte i departementene.

– Vi får kanskje si noe om fargen på møblene, men ikke noe om det som virkelig betyr noe.

Og det han mener betyr mest, er hvordan arbeidet organiseres. Om man for eksempel får sitte i fred på et eget kontor eller om man må sitte i åpent landskap.

Får man en fast plass i det åpne landskapet, eller må man hver dag lete etter en ledig pult, i en såkalt aktivitetsbasert kontorløsning?

Det er det siste som er blitt valgt i det nye regjeringskvartalet, til stor fortvilelse for mange ansatte, som frykter at de ikke kommer til å oppnå den konsentrasjonen som trengs for å gjøre en god nok jobb.

Åpent kontorlandskap: Mens Giselda drives til vanvidd, jobber Anna med hodetelefoner på

Premissleverandør for staten

En viktig premissleverandør for de valgene staten tar i store byggesaker, er Statsbygg.

Direktør Harald Nikolaisen måtte under debatten forsvare seg mot sterke påstander, som at Statsbygg promoterer åpne landskap stikk i strid med forskningen som er gjort på området, og som viser at dette er en løsning som fører til økt sykefravær.

En av forskerne som har gjort mest på dette området, er professor Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Han viste til tre egne studier gjort i Norge og flere andre i Danmark og Sverige som peker i samme retning: Når flere sitter sammen, øker sykefraværet.

En norsk undersøkelse blant uførepensjonerte, viste at det var over 50 prosent økt risiko for å bli mottaker av uførepensjon blant de på delt kontor, sammenliknet med de på cellekontor.

For de som sitter i åpent landskap, økte risikoen til over 90 prosent.

– Vi føler at Statsbygg flere ganger har misrepresentert forskningen vår, sa Knardahl.

Nikolaisen nektet for å ha gjort noe slikt. Han hevdet at det ikke er mulig å konkludere med hva som er best på bakgrunn av den forskningen som er gjort:

– Det er ikke dårlige studier, men de er ikke representative. Det er så mange forhold som spiller inn. Dette gjør det vanskelig å konkluderte generelt og bastant, sa Nikolaisen.

Provosert direktør

Debatten startet med at Statsbygg-direktøren måtte svare på et spørsmål som han mente var tendensiøst: «Hvorfor lager Statsbygg arbeidsplasskonsepter som gjør folk syke?»

Nikolaisen understreket veldig tydelig at et bygg eller en kontorløsning ikke er et mål i seg selv. Fagfolkene hans legger ingen ideologi til grunn for arbeidet sitt, sa han.

– Det handler om å finne det beste konseptet for den jobben som skal gjøres og det virksomheten skal produsere. Løsningen er noen arbeidsgiver og arbeidstakere må bli enige om gjennom samhandling.

NTL-tillitsvalgt Geir Senum kunne fortelle at de fikk godt gjennomslag i starten av arbeidet med nytt regjeringskvartal:

– Statsråd Jan Tore Sanner lovet oss faste plasser. Det var fint helt til Statsbygg kom og spesifiserte at dette bare betyr fast plass innenfor et bestemt område.

Nikolaisen påpekte at det er mange hensyn å ta, blant annet ressursbruk og bærekraft.

– Våre målinger viser at mellom 40 og 50 prosent av lokalene til enhver tid står tomme. Løsningen på dette trenger ikke være free seating (at man setter seg der hvor det er ledig plass), men vi kan heller ikke ha kontor som står ubrukte.

– Jobber ikke annerledes enn før

Professor Arve Hjelseth ved NTNU er en annen fagmann med sterke meninger om det å jobbe i landskap. De siste seks årene har han vært en flittig bidragsyter til debattene på området.

Han mener ledelsen er påvirket av en visjon om at alt blir annerledes i framtida.

– Men de sa akkurat det samme for 30 år siden, og jeg jobber fortsatt på omtrent samme måte som før.

For Hjelseth finnes det ikke noe mer fleksibelt enn et cellekontor:

– Der kan jeg veksle mellom å sitte i dyp konsentrasjon, ha folk inne for å diskutere eller veilede studenter.

Som sosiolog synes Hjelseth det er spennende å se hva slags forskning som hentes inn blant de som argumenterer for åpne landskap:

– De lytter mer til arkitekter. Tunge fagmiljøer innen arbeidsmiljø blir tilsidesatt av konsulenter som havner på andre konklusjoner.

Forsøkskaniner

Tillitsvalgt Geir Senum har forståelse for at det kan være vanskelig å lande på en entydig konklusjon. Likevel mener han det er så pass mye innen forskningen som peker i retning av at åpne landskap ikke er helsefremmende, at dette er noe man ikke kan se bort fra.

– Vi opplever at vi brukes som prøvekaniner i det nye regjeringskvartalet, sa Senum.

NTLs forbundsleder Kjersti Barsok avrundet debatten med at man er i ferd med å få arbeidsplassutforming som hemmer, og ikke fremmer, produktivitet.

– Vi kan ikke spinke og spare på kvadratmeter når resultatet blir økt sykefravær, slo hun fast.

Det er et krav fra NTL at staten opphever dagens arealnorm på 23 kvadratmeter per ansatt.