Departement-ansatte:
– Åpent landskap er usosialt
Når Arbeids- og sosialdepartementet samles i ett bygg, er de ansatte enige om at de vil UT av åpne landskap og inn i egne kontorer.
VIL TILBAKE TIL CELLEKONTORENE: Da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011, ble mange ansatte plassert i åpent landskap i midlertidige lokaler. Erfaringene som kom ut av dette, er at folk ble mindre sosiale, forteller NTL-tillitsvalgte Jørgen Teslo
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
may.berg@lomedia.no
Åpent kontorlandskap kontra atskilte kontorer blir en del av diskusjonen når framtidas regjeringskvartal skal utformes.
For de ansatte er utformingen av arbeidsplassene deres et viktig arbeidsmiljøspørsmål. For staten er det blant annet et spørsmål og plass og penger.
De ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet har bestemt seg; de vil ut av åpne landskap og tilbake til cellekontorene.
Redd for å forstyrre hverandre
– Det høres rart ut, men den sosiale og faglige kontakten ble merkbart redusert da vi havnet i åpent landskap i 2011. Årsaken er at vi tar hensyn til hverandre. Vi vet at alle har oppgaver som krever stor grad av konsentrasjon, sier NTL-tillitsvalgt Jørgen Teslo.
Han er saksbehandlet i arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelinga, en av avdelingene i Arbeids- og sosialdepartementet som måtte flytte ut da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011.
I november samme år flyttet de inn i Akersgata 64. Noen fikk enkeltkontor, andre fikk plass i to- eller firemannskontor, og en del fikk plass i åpent landskap.
Samles i Akersgata 64
I løpet av 2014 skal hele departementet samlokaliseres i dette store bygget ikke langt unna Regjeringskvartalet.
Som innspill til planleggingen og utformingen av bygget, har man oppsummert erfaringene til de i Teslos avdeling som har sittet i åpent landskap siden 2011.
Dette er i hovedsak yngre saksbehandlere.
Deres erfaringer handler om konsentrasjonsvansker, hodepine, at folk blir mer slitne etter jobb. Alt dette skaper lavere effektivitet.
Folk opplever økt stress, fordi man hele tiden må tenke på ikke å forstyrre naboene. '
Tvert imot forventningene, har den faglige og sosiale kontakten blitt redusert.
– Da vi satt i enkeltkontorer, var gangen et faglig forum, hvor det var lav terskel for å ta kontakt og starte diskusjoner. De som hadde behov for skjerming, kunne enkelt lukke døra. Åpent landskap forbindes gjerne med samhandling. Vi har opplevd det motsatte, sier Teslo.
Enighet om cellekontor
Styringsgruppa for samlokaliseringen, det vil si ledergruppa i departementet, tillitsvalgte og hovedverneombudet, har konkludert med at bygget i hovedsak skal utformes med cellekontor. De mener at åpent kontorlandskap ikke egner seg for den type arbeidsoppgaver saksbehandlerne i departementet har.
– Men vi ser også et potensial for å få til bedre samarbeid enn i dag. Det mener vi at vi kan få oppnå med egne kontorer til hver enkelt og gode prosjektområder i tillegg. Det har vi plass til, sier Teslo, som forteller at de har hatt en god prosess med aktiv involvering fra de ansatte.
Imot arbeidsplasser på rundgang
NTL er skeptisk til forslagene om «free seating» «clean desk», hvor alle må rydde pulten hver dag slik at arbeidsplassene kan gå på rundgang.
may.berg@lomedia.no
Åpent landskap uten faste plasser og med underdekning av kontorplasser faller ikke i god jord hos Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen.
– Vi har nok forskning å støtte oss på, som forteller at sykefraværet går opp og produktiviteten går ned. At støyen oppleves som handlingslammende. Disse forslagene må legges langt ned i en skuff og glemmes, sier Halvorsen.
Han forutsetter at tjenestemannsorganisasjonene får reell medbestemmelse på spørsmålet om arealutnyttelse.
Kamp om plassene
Halvorsen viser til at erfaringer fra privat sektor hvor «clean desk» og «free seating» benyttes, er at det blir en kamp mellom ansatte om å få seg en kontorplass.
Den såkalte konseptvalgutredningen fra i fjor sommer legger opp til 75 prosent kontorlandskap og 25 prosent cellekontor, «free seating»,» clean desk» og 10 prosent underdekning på kontorplasser i det nye regjeringskvartalet.
Kvalitetssikringsrapporten som kom i februar, gir ingen anbefaling, men viser til at dette er spørsmål regjeringen må ta stilling til, sammen med spørsmål som arkitektur, miljøløsninger, materialvalg og sikkerhet.
– Det er vanskelige avveininger mellom for eksempel vernehensyn, kostnader og praktiske løsninger. Det blir til sist en politisk avveining mellom hensynene som skal ivaretas, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Lederen i NTL Sentralforvaltningen sier seg fornøyd med at Jan Tore Sanner har lagt opp til prosess som involverer de ansatte. I mars skal det arrangeres en workshop om det framtidige regjeringskvartalet hvor alle de fire hovedsammenslutningene er representert.
Spørsmålet om riving må vente
Kvalitetssikringsrapporten understøtter de fleste konklusjonene i rapporten «Fremtidig regjeringskvartal». Dermed skal det være klart for at regjeringen tar de første beslutningene om et nytt regjeringskvartal.
Sanner sier til NTB at man før sommeren kommer til å avgjøre hvilke tomter man skal velge og hvor mye man skal bygge.
Spørsmålet om bevaring eller riving av Høyblokka og Y-blokka vil ifølge Sanner måtte vurderes ytterligere. Kvalitetssikringsrapporten sier at bevaring er mulig, men at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bevaring trolig er høyere enn antatt.
Sanner antyder at byggestart kan skje i 2020 og at kvartalet kanskje står ferdig rundt 2024, men det er flere usikre faktorer som gjør dette vanskelig å tidfeste.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser