VIL TILBAKE TIL CELLEKONTORENE: Da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011, ble mange ansatte plassert i åpent landskap i midlertidige lokaler. Erfaringene som kom ut av dette, er at folk ble mindre sosiale, forteller NTL-tillitsvalgte Jørgen Teslo
Ole Palmstrøm
Departement-ansatte:
– Åpent landskap er usosialt
Når Arbeids- og sosialdepartementet samles i ett bygg, er de ansatte enige om at de vil UT av åpne landskap og inn i egne kontorer.
may.berg@lomedia.no
Åpent kontorlandskap kontra atskilte kontorer blir en del av diskusjonen når framtidas regjeringskvartal skal utformes.
For de ansatte er utformingen av arbeidsplassene deres et viktig arbeidsmiljøspørsmål. For staten er det blant annet et spørsmål og plass og penger.
De ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet har bestemt seg; de vil ut av åpne landskap og tilbake til cellekontorene.
Redd for å forstyrre hverandre
– Det høres rart ut, men den sosiale og faglige kontakten ble merkbart redusert da vi havnet i åpent landskap i 2011. Årsaken er at vi tar hensyn til hverandre. Vi vet at alle har oppgaver som krever stor grad av konsentrasjon, sier NTL-tillitsvalgt Jørgen Teslo.
Han er saksbehandlet i arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelinga, en av avdelingene i Arbeids- og sosialdepartementet som måtte flytte ut da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011.
I november samme år flyttet de inn i Akersgata 64. Noen fikk enkeltkontor, andre fikk plass i to- eller firemannskontor, og en del fikk plass i åpent landskap.
Samles i Akersgata 64
I løpet av 2014 skal hele departementet samlokaliseres i dette store bygget ikke langt unna Regjeringskvartalet.
Som innspill til planleggingen og utformingen av bygget, har man oppsummert erfaringene til de i Teslos avdeling som har sittet i åpent landskap siden 2011.
Dette er i hovedsak yngre saksbehandlere.
Deres erfaringer handler om konsentrasjonsvansker, hodepine, at folk blir mer slitne etter jobb. Alt dette skaper lavere effektivitet.
Folk opplever økt stress, fordi man hele tiden må tenke på ikke å forstyrre naboene. '
Tvert imot forventningene, har den faglige og sosiale kontakten blitt redusert.
– Da vi satt i enkeltkontorer, var gangen et faglig forum, hvor det var lav terskel for å ta kontakt og starte diskusjoner. De som hadde behov for skjerming, kunne enkelt lukke døra. Åpent landskap forbindes gjerne med samhandling. Vi har opplevd det motsatte, sier Teslo.
Enighet om cellekontor
Styringsgruppa for samlokaliseringen, det vil si ledergruppa i departementet, tillitsvalgte og hovedverneombudet, har konkludert med at bygget i hovedsak skal utformes med cellekontor. De mener at åpent kontorlandskap ikke egner seg for den type arbeidsoppgaver saksbehandlerne i departementet har.
– Men vi ser også et potensial for å få til bedre samarbeid enn i dag. Det mener vi at vi kan få oppnå med egne kontorer til hver enkelt og gode prosjektområder i tillegg. Det har vi plass til, sier Teslo, som forteller at de har hatt en god prosess med aktiv involvering fra de ansatte.
Imot arbeidsplasser på rundgang
NTL er skeptisk til forslagene om «free seating» «clean desk», hvor alle må rydde pulten hver dag slik at arbeidsplassene kan gå på rundgang.
may.berg@lomedia.no
Åpent landskap uten faste plasser og med underdekning av kontorplasser faller ikke i god jord hos Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen.
– Vi har nok forskning å støtte oss på, som forteller at sykefraværet går opp og produktiviteten går ned. At støyen oppleves som handlingslammende. Disse forslagene må legges langt ned i en skuff og glemmes, sier Halvorsen.
Han forutsetter at tjenestemannsorganisasjonene får reell medbestemmelse på spørsmålet om arealutnyttelse.
Kamp om plassene
Halvorsen viser til at erfaringer fra privat sektor hvor «clean desk» og «free seating» benyttes, er at det blir en kamp mellom ansatte om å få seg en kontorplass.
Den såkalte konseptvalgutredningen fra i fjor sommer legger opp til 75 prosent kontorlandskap og 25 prosent cellekontor, «free seating»,» clean desk» og 10 prosent underdekning på kontorplasser i det nye regjeringskvartalet.
Kvalitetssikringsrapporten som kom i februar, gir ingen anbefaling, men viser til at dette er spørsmål regjeringen må ta stilling til, sammen med spørsmål som arkitektur, miljøløsninger, materialvalg og sikkerhet.
– Det er vanskelige avveininger mellom for eksempel vernehensyn, kostnader og praktiske løsninger. Det blir til sist en politisk avveining mellom hensynene som skal ivaretas, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Lederen i NTL Sentralforvaltningen sier seg fornøyd med at Jan Tore Sanner har lagt opp til prosess som involverer de ansatte. I mars skal det arrangeres en workshop om det framtidige regjeringskvartalet hvor alle de fire hovedsammenslutningene er representert.
Spørsmålet om riving må vente
Kvalitetssikringsrapporten understøtter de fleste konklusjonene i rapporten «Fremtidig regjeringskvartal». Dermed skal det være klart for at regjeringen tar de første beslutningene om et nytt regjeringskvartal.
Sanner sier til NTB at man før sommeren kommer til å avgjøre hvilke tomter man skal velge og hvor mye man skal bygge.
Spørsmålet om bevaring eller riving av Høyblokka og Y-blokka vil ifølge Sanner måtte vurderes ytterligere. Kvalitetssikringsrapporten sier at bevaring er mulig, men at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bevaring trolig er høyere enn antatt.
Sanner antyder at byggestart kan skje i 2020 og at kvartalet kanskje står ferdig rundt 2024, men det er flere usikre faktorer som gjør dette vanskelig å tidfeste.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.
privat
Victoria (23) vil ha flere jålete jenter i industrien
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
