Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Jeg og kona mi tar automatisk en risikovurdering på om vi kan holde hender når vi kommer inn i et lokale. Noen dager orker vi ikke den oppmerksomheten.

Forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Marit Johanne Bjerke, har sett store endringer siden hun kom ut som lesbisk tidlig på 90-tallet.

Likevel er hun tydelig på at kampen ikke er over.

Lavere livskvalitet

Selv om mange skeive i Norge i dag kan være åpne om hvem de er, er arbeidslivet fortsatt ikke like trygt og inkluderende for alle.

Undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår fra 2020 viser at hele 18 prosent homofile menn og 16 prosent av de lesbiske har opplevd negative kommentarer eller trakassering.

Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2022 viste at skeive – lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intetkjønn og queer – rapporterer om:

* lavere livskvalitet,

* dårligere psykisk helse

* og mer diskriminering enn heterofile

SSBs tall viser også at ikke-binære og transpersoner opplever diskriminering i arbeidslivet i langt større grad enn andre.

Diskrimineringen foregår blant annet på arbeidsplassen, studiestedet, under jobbsøking og i møte med offentlige tjenester.

De scorer også lavest på sysselsetting.

Bjerke peker på at mangfoldsarbeid ofte er noe som vedtas på arbeidsplassen, men at det ikke integreres i det daglige arbeidet.

– Mangfold blir ofte et sideprosjekt. Det må inn i alle ledd av produksjonen – først da kan det gjøre en reell forskjell.

Ole Palmstrøm

Trygghet krever mer enn lover

Luca Dalen Espseth fra Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) er bekymret for en utvikling der holdningene til skeive ser ut til å gå i negativ retning.

– Ting blir ikke automatisk bedre. Vi ser mer hat i kommentarfeltene, og transpersoner opplever at debatten om kroppene deres har blitt allemannseie – også i lunsjen på jobb, sier Espseth.

Ifølge SSBs undersøkelse rapporterer 18 prosent av lesbiske, homofile og bifile om diskriminering i arbeidslivet. For transpersoner er det få tall tilgjengelig, noe både Espseth og Bjerke etterlyser en endring på.

– Vi trenger bedre forskning og tallgrunnlag. Først da kan vi lage treffsikre tiltak. Og så må det komme penger med dem.

Mangfold må komme fra toppen

Stephen Adom, leder i FRI, peker på at ansvar for inkludering ikke kan overlates til ildsjeler alene.

– Mangfold må komme fra toppen og være en del av ledelsens strategi, ikke noe man gjør fordi noen ansatte er engasjerte. Vi må også starte tidligere i utdanningen og få inn mangfold som en del av grunnskolen og lederopplæringen, sier han.

Ole Palmstrøm

Han viser til utviklingen i Europa og understreker at den norske samfunnsdebatten blir påvirket.

– Når vi ser land som Ungarn og Polen som forbyr Pride, og partier i Norge som vil fjerne regnbueflagget, må vi være bevisste på at det påvirker oss – også på jobb, sier Adom.

En trygg arbeidsplass er en god arbeidsplass

Alle tre understreker at trygghet på jobb handler om mer enn juridiske rettigheter.

Det handler om kultur, bevisst ledelse og et arbeidsmiljø, der man slipper å «komme ut» gang på gang.

– Det er fortsatt ikke like trygt å være skeiv på jobb som for andre, sier Espseth.

Ole Palmstrøm

Bjerke nikker til det samme.

– På 90-tallet ble jeg og kollegaen min omtalt som «ålreite på tross av at vi var skeive».

Forskningen fra 2022 viser at 30 prosent av skeive i Norge velger å ikke være åpen om sin legning på jobb.

Det skal jo ikke være sånn. Og trygge arbeidsplasser kommer ikke av seg selv.

– Målet må være å skape et arbeidsmiljø der jeg slipper «å komme ut» hele tiden, sier hun.

NTL innførte i 2022 obligatorisk kursing i mangfoldsarbeid som en del av grunnskoleringen av tillitsvalgte.

Kampen fortsetter

Kampen handler ikke bare om lover, kurs og rettighetsarbeid. Det handler om liv og mennesker.

Luca Dalen Espseth setter ord på en sårbarhet mange skeive kjenner på, særlig i møte med en samfunnsdebatt som i økende grad retter negativt søkelys mot deres eksistens.

– Vi må slutte å gå med på et premiss om at det går an å skille på skeive folk og symbolene for bevegelsen vår.

Han fortsetter:

– Vi er symbolene våre. Når man brenner et regnbueflagg, så er det oss man har lyst til å brenne.

Derfor er Pride for mange ikke bare en fest, men en påminnelse om verdighet, synlighet og trygghet.

I en tid der hatefulle ytringer florerer, er det viktigere enn noensinne å huske hvorfor kampen fortsatt må kjempes.