Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Northern Eagle står det med store bokstaver nedenfor styrehuset.

Man får anta at det er samme navn som er malt i kyrillisk skrift på baugen og på akterenden av fartøyet som har hjemmehavn Murmansk.

Det er travle dager under vinterfisket utenfor Troms, Vest-Finnmark og Vesterålen.

Kvoten for torsk og hyse er delt, slik at Russland har den ene halvparten, mens den andre er det først og fremst norske, men også fartøy fra andre EØS-land som fisker.

Den totale kvoten er redusert på grunn av bestanden i havet, så sesongen ligger an til å bli kortere enn tidligere år.

Båter kommer uansett inn hver eneste dag i mars for å losse fangsten sin og få den plassert på det enorme fryselageret.

Stikkprøver av hyse på benken

Mattilsynets seniorinspektør Edvard Lorentsen var på plass før klokken sju og har allerede sjekket papirene på den russiske tråleren som la til kai utenfor Tromsøterminalen kvelden i forveien.

Han har også sjekket at de emballerte blokkene med frossenfisk er riktig merket. Det som gjenstår, er å se nærmere på en stikkprøve av fisken som ble levert.

En blokk med frossen hyse har ligget til tining noen timer. Lorentsen holder opp en av fiskene og viser hvordan man enkelt kan se at den er fanget i trål. Den har fått noen skraper i skinnet.

STIKKPRØVER: Seniorinspektør Edvard Lorentsen undersøker hyse som er hentet inn fra en av de russiske trålerne. Kvaliteten er upåklagelig, konstaterer han.

Ole Palmstrøm

– Vi sjekker at den er fri for slo og at den er ordentlig behandlet, skylt og vasket.

– Hender det at dere finner sykdom hos fisken dere får inn?

– Nei, vi gjør ikke det.

Parasitter som kveis kan dukke opp hvis fisken er fanget langs land, forklarer han. Men denne fisken er tatt langt ute i havet. Lorentsen har fått hysen opp på skjærebrettet og lager et kutt.

– Det som kan skje noen ganger når du får fisk i trål, at den blir blodfylt, men den her var jo ganske fin.

– Har alt på stell

Generelt har han bare godt å si om de russiske trålerne og jobben de gjør med fisken.

– De russiske fartøyene er helt formidable med å ha ting på stell. Tenk deg, det er ikke akkurat flatt hav ute i Barentshavet. Likevel klarer de å veie hver enkelt blokk med fisk helt nøyaktig. Når de losser her, viser det seg kanskje at de har bommet med noen få kilo på en ladning med nesten 400 tonn, sier Lorentsen.

Det hender at Mattilsynet går om bord i båtene og sjekker forholdene i «fabrikken», altså stedet der fisken sløyes fryses ned. Også der er det god standard, like bra som på norske båter, konstaterer Mattilsynets inspektør.

Han føyer til at slik har det vært helt siden slutten av 90-tallet. De gamle, rustne holkene, finner man omtrent ikke lenger.

– Skulle vi ha noe å anmerke, blir det alltid rettet til neste gang vi møter dem.

Gamle kjente

Og de møter ofte de samme båtene, med delvis de samme mannskapene. Noen kjenner han igjen fra over 20 år tilbake i tid. Selv begynte Lorentsen å jobbe som kontrollør i Fiskeridirektoratet i 1993 og ble med over til Mattilsynet i 2004 da de fikk ansvaret for kontrollen med fisk.

– Man kan si mye om at vi tillater russere å losse her, men en annen vinkling er det som går på fiskeriforvaltning. Vi har jo en felles forvaltning. Det har vi hatt i alle år, til tross for kald krig og mye annet som har skjedd. Når de lander fisk her, får vi opplysninger om blant annet fangstfelt, tidspunkt for fangsten og de ulike størrelsene på fisken. Alt dette er viktig for forvaltningen.

– Hva synes du selv om å møte russere i jobben?

– Det er «business as usual». Jeg har jo mine meninger om det, men jeg er statstjenestemann, så jeg må nå bare gjøre som vi får beskjed om. 

– Det kommer også russere hit som du har vært på hils med i mange år, merker du forskjell nå?

– Nei, jeg gjør jo ikke det, egentlig. Men jeg husker at det var veldig trykket stemning på en båt som kom inn like etter at russerne brått gikk inn i Ukraina i 2014. Det er jo ofte en blanding av russere, ukrainere og litauere om bord. Vanligvis pratet de veldig gemyttlig sammen/med oss, men ikke akkurat da.

Lorentsen bemerker at det jo også er en del unge folk om bord på disse båtene. Så kanskje det tross alt er bedre at de fisker i Barentshavet enn at de driver og skyter mot fienden?

Lang fartstid: Edvard Lorentsen begynte å jobbe som kontrollør i Fiskeridirektoratet i 1993 og ble med over til Mattilsynet i 2004 da de fikk ansvaret for kontrollen med fisk. Han er plasstillitsvalgt for NTL-medlemmene hos Mattilsynet i Tromsø.

Ole Palmstrøm

Fraktes verden rundt

All fisken som landes i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes, er frosset ned om bord i båtene. Derfra bringes den inn på store fryselager.

På anlegget i Tromsø er det kraftig støy fra trucker som suser lynraskt fram og tilbake med store blokker fisk i brun innpakning. Den skal i utgangspunktet holde en temperatur på minst 18 minusgrader. Inne på selve lageret er det 35 kalde.

Bikkjekaldt: Seniorinspektør Edvard Lorentsen virker uanfektet til tross for bitende kulde. Temperaturen på kjølelageret er minus 35 grader. Det var så kaldt at kulepennen til journalisten frøs fast og sluttet å virke.

Ole Palmstrøm

Utenlandsk fisk som tas i land, må ha en norsk importør, uansett hvilke nasjoner som eier trålerne. Fra lagrene går den videre om bord på store frakteskip. Kanskje til Ålesund eller en havn i Nederland. Etter å ha vært gjennom en auksjon for oppkjøpere, kan fiskens ferd gå til nesten hvor som helst; Kina, Thailand eller kanskje tilbake til Norge.

– Frossenfisk er en vare som sendes over hele verden. I enorme volumer. Noen ganger fraktes fisken verden rundt for bearbeiding før den kommer tilbake til norske forbrukere. Så det er ikke alltid kortreist mat vi snakker om her, konstaterer Edvard Lorentsen.