Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Den globale bistanden har fått en kraftig knekk.

Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at bistanden fra giverland falt med over 23 prosent i 2025 – det største fallet som er registrert.

Samtidig øker behovene verden over.

For norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp får det store konsekvenser – både for ansatte og for menneskene de skal hjelpe.

Større gap

Behovene øker raskt, men pengene strekker ikke til.

– Gapet mellom behov og ressurser øker betydelig, sier generalsekretær Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

Hun peker på at ett av fem barn nå lever i konfliktområder, samtidig som finansieringen går i motsatt retning.

Gunvor Knag Fylkesnes er generalsekretær i Redd Barna.

Nora Lie

Også Flyktninghjelpen beskriver situasjonen som historisk krevende.

– Vi står i en situasjon der behovene er enorme, men finansieringen svikter fra flere hold samtidig. Det gjør at millioner av mennesker ikke får den hjelpen de trenger, sier Camilla Waszink, leder for generalsekretærens kontor i organisasjonen.

I 2026 er det bedt om over 30 milliarder dollar i humanitær hjelp globalt, men bare en brøkdel er finansiert.

Resultatet er at millioner av mennesker ikke får hjelpen de trenger.

Kutter ansatte og legger ned tilbud

Konsekvensene merkes tydelig i organisasjonene.

I Redd Barna er over 3000 stillinger kuttet globalt, landkontorer er lagt ned og programmer i mer enn 40 land er redusert eller stanset.

Dette er særlig på grunn av store kutt fra USA.

– Det siste året har vi sett en kraftig strukturell nedgang i internasjonal bistandsfinansiering, særlig fra flere store giverland som har redusert sine budsjetter for å prioritere forsvar og sikkerhet, sier Knag Fylkesnes.

Samlet sett har det vært en betydelig nedgang i internasjonale inntekter i hele Redd Barna-bevegelsen, med nesten 25 prosent reduksjon fra 2024 til 2026 i de internasjonale programmene.

Også Flyktninghjelpen har måttet gjøre store grep. Rundt halvparten av organisasjonens USA-finansierte prosjekter ble stanset i 2025, og hundrevis av ansatte har mistet jobben.

Ved hovedkontoret og regionkontorer ble 187 stillinger kuttet – rundt en fjerdedel av bemanningen.

– Vi har måttet gjøre drastiske endringer, inkludert å si opp ansatte og redusere aktiviteten i flere land. Samtidig fortsetter vi å prioritere de mest sårbare, sier Waszink.

Hos Kirkens Nødhjelp er situasjonen noe mindre dramatisk, men også der er det gjort kutt med 24 årsverk ved hovedkontoret i Oslo.

Trekker seg ut – behovene blir usynlige

Flere steder i verden må organisasjonene redusere eller avslutte arbeidet.

Flyktninghjelpen har blant annet trukket seg ut av Guatemala og kraftig redusert innsatsen i flere land i Mellom-Amerika.

Camilla Waszink er leder for generalsekretærens kontor i Flyktninghjelpen.

Beate Simard/NRC

Konsekvensen er at sårbare grupper risikerer å falle helt utenfor.

– Behovene risikerer å bli usynlige når færre organisasjoner er til stede, sier Waszink.

Også i Afghanistan er kapasiteten svekket, med over hundre ansatte kuttet og viktige hjelpetilbud lagt ned.

– Det koster liv

For menneskene det gjelder, kan konsekvensene være dramatiske.

I Tsjad lever familier på flukt i enkle skur av pinner og plast, uten nok mat eller skole til barna.

Redd Barna forteller om barn som mister skolegang, helsehjelp og i verste fall livet.

Blant annet døde fem barn i Sør-Sudan på vei til behandling de tidligere kunne fått i nærheten.

– Dette er ikke bare nedskjæringer. Det koster liv, sier Fylkesnes i Redd Barna.

Hardere prioriteringer

Når ressursene blir færre, må organisasjonene gjøre tøffere valg.

I praksis betyr det at hjelpen i større grad går til dem med de mest akutte behovene.

– Vi prioriterer de mest livsnødvendige tiltakene og de mest sårbare barna.

Men det betyr også at mange andre faller utenfor.

Globalt ble nær 200 millioner mennesker med behov for hjelp ikke nådd i fjor.

Økt press på de som står igjen

Når flere organisasjoner kutter samtidig, øker presset på dem som fortsatt er til stede.

Flyktninghjelpen opplever at de i større grad forventes å dekke behov langt utover egne planer og kapasitet.

– Programmene strekkes for å dekke flere behov, med mindre ressurser, sier Waszink.

Mer usikker framtid

Samtidig er det lite som tyder på at situasjonen vil bedre seg raskt.

– Det er vanskelig å se for seg at vi kommer tilbake til tidligere bistandsnivåer med det første, sier utenlandssjef Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp.

Utenlandssjef Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp forteller at de har måttet kutte 24 årsverk ved hovedkontoret.

Guro Gulstuen Nordhagen

Organisasjonene forsøker å tilpasse seg, blant annet ved å samarbeide mer med lokale partnere og finne nye finansieringskilder.

Men usikkerheten er stor.

Hos Flyktninghjelpen understrekes det at ytterligere kutt ikke kan utelukkes dersom finansieringen ikke bedres.

– Vil fortsette å ligge bak

Felles for organisasjonene er at behovene vokser raskere enn ressursene.

Selv om bistanden skulle øke igjen, vil det ta tid å bygge opp kapasiteten som nå er kuttet.

I mellomtiden er konsekvensene tydelige:

Flere ansatte mister jobben – og færre mennesker får hjelpen de trenger.