JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Nå trengs det generelle tillegg i staten

De største forbundene i staten har ikke lagt bort kravet om like avtaler. Men i år er det reallønnsvekst som gjelder.
VEKST FOR ALLE: I staten ble de ansatte kun sikret 4-5000 kroner fra det generelle tillegget i fjor. I år mener NTL-nestleder Ellen Dalen at alle må sikres med et generelt tillegg.

VEKST FOR ALLE: I staten ble de ansatte kun sikret 4-5000 kroner fra det generelle tillegget i fjor. I år mener NTL-nestleder Ellen Dalen at alle må sikres med et generelt tillegg.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

merete@lomedia.no

LO-forbundene som organiserer flesteparten av LO-medlemmene som jobber i staten, kommer fra et 2024-oppgjør som skapte store bølger.

Fortsatt pågår det lokale forhandlinger rundt om i statlige etater, og det eneste som er sikkert, er at alle fikk sikret et generelt tillegg på 0,75 prosent. Det utgjør 4500 kroner dersom årslønna er 600.000 kroner.

For å få noe mer, er hver enkelt statsansatt avhengig av å bli tilgodesett med penger i de lokale forhandlingene.

Dette vil ikke Norsk Tjenestemannslag (NTL) ha noe av i årets oppgjør. Nestleder Ellen Dalen slo fast på LOs representantskap at NTL støtter krav om reallønnsvekst gjennom generelle tillegg i år.

– Dere skjønner nok at de som bare er sikret 0,75 prosent, ikke bidrar i hurraropene for reallønnsvekst i fjor. Den eneste måten vi kan garantere at våre medlemmer får være med på lønnsveksten, er gjennom generelle tillegg, sa Dalen.

Trenger folk

Det er flere ledere i forbund for statsansatte som mener lønna må opp for å sikre nok ansatte i statlige virksomheter.

Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund advarer mot en kritisk lav bemanning.

– Vi kan ikke akseptere ulik lønnsutvikling ut ifra hvilken avtale du er på. Vi har ikke opplevd lik lønn for arbeid av likt verdi i staten i det siste. Det er ingen grunn til ikke å være offensive i år, sier han.

Aase peker på det usikre bakteppet Norge er i nå, og behovet for å styrke beredskapen.

– Det er flere etater som har behov for mer arbeidskraft. I kriminalomsorgen er det en bemanningskrise, og lønnsoppgjøret har en viktig funksjon for å rekruttere og beholde faglært personale. Det er en av de viktigste sakene vi har, sier han.

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Ole Palmstrøm

– Lønn viktig for å beholde folk

Forsvaret står foran en bred styrking, og det skal blant annet inn nesten 5000 flere ansatte i årene som kommer. Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund mener Forsvaret har en kjempeutfordring foran seg når det gjelder å bemanne det Forsvaret politikerne har vedtatt at vi skal ha.

– Vår største utfordring er at vi får mange inn, men at mange dessverre slutter. Lønn, insentiver og pensjon er helt avgjørende for rekrutteringen til Forsvaret. Å produsere det personellet vi trenger, tar kanskje 10–15 år, sier han.

Bongo mener også like avtaler i staten er det som best sikrer rettferdighet og god forvaltning. Samtidig påpeker han at de også må passe på medlemmene som tjener middels eller veldig godt.

– Vi har medlemmer i hele spennet, fra de lavest lønte til de som er helt på toppen. Vi må finne en løsning som kommer alle til gode. Vi er nok litt i opposisjon der, sier han og peker på 2023-oppgjøret som eksempel.

Da var det er høyt, likt kronetillegg, som gjorde at de lavest lønte fikk nærmere 10 prosent lønnsvekst, mens de best lønte fikk 2–3 prosent, og dermed i realiteten redusert kjøpekraft.

Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund.

Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund.

Ole Palmstrøm

Skal velge arbeidsgiver

NTL-nestleder Dalen slår fast at NTL er det nærmeste man kommer en garantist for at alle i staten skal holde tritt lønnsmessig. Men hun trenger hjelp.

– Selv om vi er LOs femte største forbund, er vi ikke store nok til å vinne denne kampen alene. I 2025 skal vi velge vår arbeidsgiver, og de som vil bruke stemmeretten for å sikre et bedre arbeidsliv, har selvfølgelig ikke en høyreregjering som et alternativ, sier hun.

På samme tid er ikke Dalen fornøyd med regjeringens «storrengjøring i arbeidslivet» når det gjelder de statsansatte.

– De har fortsatt litt tid til å vise at politikk nytter. NTL trenger både LO og regjeringen i ryggen for å lykkes med målet om reallønnsvekst, sier hun.

Dalen var også innom fjorårets oppgjør, der medlemmenes klare «nei» i uravstemningen ikke førte til en streik. Det ble valgt en frivillig behandling i rikslønnsnemnda, noe Dalen sier rystet medlemmer og tillitsvalgte.

– Dette er en ny tolkning av LOs vedtekter, at et nei i en uravstemning ikke betyr streik. Nå har LO åpnet for en praksis som har skapt stor tvil om våre demokratiske ordninger, sa Dalen.

Hun la til at dette kommer til å bli tema på LO-kongressen i mai, der NTL har sendt inn forslag om en presisering i LOs vedtekter.

Dette kommenterte også LO-leder Peggy Hessen Følsvik i debatten:

– Dette er en debatt vi vet vil komme, og den er det bare å forberede seg på, sa hun.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse