– Nå trengs det generelle tillegg i staten
De største forbundene i staten har ikke lagt bort kravet om like avtaler. Men i år er det reallønnsvekst som gjelder.
VEKST FOR ALLE: I staten ble de ansatte kun sikret 4-5000 kroner fra det generelle tillegget i fjor. I år mener NTL-nestleder Ellen Dalen at alle må sikres med et generelt tillegg.
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
merete@lomedia.no
LO-forbundene som organiserer flesteparten av LO-medlemmene som jobber i staten, kommer fra et 2024-oppgjør som skapte store bølger.
Fortsatt pågår det lokale forhandlinger rundt om i statlige etater, og det eneste som er sikkert, er at alle fikk sikret et generelt tillegg på 0,75 prosent. Det utgjør 4500 kroner dersom årslønna er 600.000 kroner.
For å få noe mer, er hver enkelt statsansatt avhengig av å bli tilgodesett med penger i de lokale forhandlingene.
Dette vil ikke Norsk Tjenestemannslag (NTL) ha noe av i årets oppgjør. Nestleder Ellen Dalen slo fast på LOs representantskap at NTL støtter krav om reallønnsvekst gjennom generelle tillegg i år.
– Dere skjønner nok at de som bare er sikret 0,75 prosent, ikke bidrar i hurraropene for reallønnsvekst i fjor. Den eneste måten vi kan garantere at våre medlemmer får være med på lønnsveksten, er gjennom generelle tillegg, sa Dalen.
Trenger folk
Det er flere ledere i forbund for statsansatte som mener lønna må opp for å sikre nok ansatte i statlige virksomheter.
Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund advarer mot en kritisk lav bemanning.
– Vi kan ikke akseptere ulik lønnsutvikling ut ifra hvilken avtale du er på. Vi har ikke opplevd lik lønn for arbeid av likt verdi i staten i det siste. Det er ingen grunn til ikke å være offensive i år, sier han.
Aase peker på det usikre bakteppet Norge er i nå, og behovet for å styrke beredskapen.
– Det er flere etater som har behov for mer arbeidskraft. I kriminalomsorgen er det en bemanningskrise, og lønnsoppgjøret har en viktig funksjon for å rekruttere og beholde faglært personale. Det er en av de viktigste sakene vi har, sier han.
Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
Ole Palmstrøm
– Lønn viktig for å beholde folk
Forsvaret står foran en bred styrking, og det skal blant annet inn nesten 5000 flere ansatte i årene som kommer. Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund mener Forsvaret har en kjempeutfordring foran seg når det gjelder å bemanne det Forsvaret politikerne har vedtatt at vi skal ha.
– Vår største utfordring er at vi får mange inn, men at mange dessverre slutter. Lønn, insentiver og pensjon er helt avgjørende for rekrutteringen til Forsvaret. Å produsere det personellet vi trenger, tar kanskje 10–15 år, sier han.
Bongo mener også like avtaler i staten er det som best sikrer rettferdighet og god forvaltning. Samtidig påpeker han at de også må passe på medlemmene som tjener middels eller veldig godt.
– Vi har medlemmer i hele spennet, fra de lavest lønte til de som er helt på toppen. Vi må finne en løsning som kommer alle til gode. Vi er nok litt i opposisjon der, sier han og peker på 2023-oppgjøret som eksempel.
Da var det er høyt, likt kronetillegg, som gjorde at de lavest lønte fikk nærmere 10 prosent lønnsvekst, mens de best lønte fikk 2–3 prosent, og dermed i realiteten redusert kjøpekraft.
Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund.
Ole Palmstrøm
Skal velge arbeidsgiver
NTL-nestleder Dalen slår fast at NTL er det nærmeste man kommer en garantist for at alle i staten skal holde tritt lønnsmessig. Men hun trenger hjelp.
– Selv om vi er LOs femte største forbund, er vi ikke store nok til å vinne denne kampen alene. I 2025 skal vi velge vår arbeidsgiver, og de som vil bruke stemmeretten for å sikre et bedre arbeidsliv, har selvfølgelig ikke en høyreregjering som et alternativ, sier hun.
På samme tid er ikke Dalen fornøyd med regjeringens «storrengjøring i arbeidslivet» når det gjelder de statsansatte.
– De har fortsatt litt tid til å vise at politikk nytter. NTL trenger både LO og regjeringen i ryggen for å lykkes med målet om reallønnsvekst, sier hun.
Dalen var også innom fjorårets oppgjør, der medlemmenes klare «nei» i uravstemningen ikke førte til en streik. Det ble valgt en frivillig behandling i rikslønnsnemnda, noe Dalen sier rystet medlemmer og tillitsvalgte.
– Dette er en ny tolkning av LOs vedtekter, at et nei i en uravstemning ikke betyr streik. Nå har LO åpnet for en praksis som har skapt stor tvil om våre demokratiske ordninger, sa Dalen.
Hun la til at dette kommer til å bli tema på LO-kongressen i mai, der NTL har sendt inn forslag om en presisering i LOs vedtekter.
Dette kommenterte også LO-leder Peggy Hessen Følsvik i debatten:
– Dette er en debatt vi vet vil komme, og den er det bare å forberede seg på, sa hun.

Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.