Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

NTL Universitetet i Oslo arrangerte debatt for rødgrønne partier tirsdagen før valget. Med to forfall var det Ap, SV og Rødt som var representert i panelet.

De diskuterte finansiering av universitetene, akademisk frihet, boikott av Israel, studentøkonomi og arbeidsforhold i akademia.

Færre tellekanter

LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen startet debatten med å rose at mange av tellekantene i finansieringssystemet for akademia ble fjernet av regjeringen, men understreker at LO skulle ønske alle var borte.

De tre partiene var enige om at det har vært for mye markedsstyring og tellekanter i akademia.

Bjørnar Moxnes representerte Rødt:

– Vi må vekk fra markedsstyringa, og når vi ikke skal gi 30, 60 eller 130 milliarder i skattelette til de rikeste, så finnes det midler til det, sier han.

Statssekretær Eileen Fugelsnes (Ap) i Kunnskapsdepartementet er fornøyd med at mange tellekanter er borte, og er ikke så sikker på at de siste skal fjernes.

– Vi har tatt bort fem-seks, men står igjen med i hovedsak to: Poeng for gjennomføring av studieproduksjon og doktorgrader. At institusjonene har et insitament for å få studentene ferdige med studiene tror jeg ikke er så veldig farlig, sa hun.

Løft for studentvelferden

De tre debattantene snakket varmt om at studier skal være tilgjengelig for alle, og da er studentøkonomien viktig.

– Gjennom budsjettavtalene har vi styrka studentøkonomien kraftig. Det betyr mye, for det skal være lik rett til utdanning. Men ni av ti studenter trenger en deltidsjobb eller økonomisk hjelp for at det skal gå rundt, sa SVs Andreas Sjalg Unneland.

I salen satt NTL-medlem Kaja Santelmann. Hun spurte politikerne hva de vil gjøre for å bedre boligsituasjonen for studentene. Det er lange ventelister i de store byene, og mange må ut på det dyre, private markedet.

– Jeg jobber mye med studentene, og veldig av dem jobber veldig mye ved siden av studiene. Samtidig er det fulltidsstudium vi tilbyr, og da er de i en klinsj, påpeker Santelmann, som jobber på juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Moxnes fra Rødt pekte på behovet for en boligpolitikk som sørger for en ikke-kommersiell boligsektor, der folk kan leie til en rimelig pris med forutsigbarhet. Konkret ønsker Rødt at når det reguleres nye boliger, skal en viss andel settes av som ikke-kommersielle. Han påpeker også at staten og statlige etater eier en rekke tomter som kunne vært brukt til boligbygging.

Fugelsnes mener de har gjort mye for å få fart på bygging av studentboliger.

– Vi har økt den økonomiske rammen, og økt tilskuddet til hver enkelt studentbolig til 40 prosent av kostnaden. Det er utrolig viktig å styrke studentøkonomien, og det gjør vi med økt studiestøtte og få flere studentboliger, sa hun, og påpekte at de er avhengige av at kommunene regulerer tomter til studentboliger.

DEBATT: Bjørnar Moxnes (Rødt, t.v.), Eileen Fugelsang (Ap) og Andreas Sjalg Unnaland (SV) debatterte høyere utdanning og studentøkonomi på Universitetet i Oslo.

Anders Hauge-Eltvik

– Ikke nok

Unnaland fra SV la til at partiet hans har jobbet hardt for å bedre studentøkonomien i budsjettforhandlingene med regjeringen.

– Studentboliger er bra for alle, og letter presset i boligmarkedet. Men vi har ikke økt finansieringsandelen nok. Prosjektene blir dyrere, og da klarer ikke studentsamskipnadene å dekke 60 prosent selv, sa han, og la til at en tredje boligsektor også er viktig for SV.

Santelmann tror også at en større endring av boligmarkedet må til, og at flere studentboliger alene ikke er nok.

– Jeg tror veldig mange grupper i samfunnet ville hatt det bedre og hatt tryggere liv om de hadde hatt trygge og gode steder å bo. Et ikke-kommersielt leiemarked ville gitt et eget sted å bo for resten av livet, med forutsigbare utgifter. Da er man mindre sårbar for sykdom, fall i inntekt og samlivsbrudd, påpeker hun.

Santelmann mener det må tenkes nytt, både om regelverk og hvem som skal bygge.

– Stiftelser, studentsamskipnader, nabolag eller arbeidsgiver kan gå sammen om å bygge. UiO kunne ha bygget boliger for sine ansatte, sier hun.

Israel-boikott

I debatten kom deltakerne også inn på spørsmålet om akademisk boikott av Israel.

– Vi mener samarbeid på institusjonsnivå må avvikles. Det samme gjelder bidraget vårt til Horisont Europa, som bidrar til forskningssamarbeid med Israel. Det er dokumentert hvor tett knytta det er til israelsk forsvarsindustri, og vi kan ikke bidra inn der med våre skattepenger, sier Moxnes.

SV mener også det er nødvendig å kutte det institusjonelle samarbeidet med israelske institusjoner, men vil ikke gå så langt når det gjelder forsker-til-forsker-samarbeid.

Fugelsnes i Ap vil holde igjen:

– Den akademiske friheten må være bunnsolid, også når det er snakk om Israel. Vi skiller mellom institusjoner og den enkelte forsker, og jeg tror vi er forholdsvis enige. Men vi må ikke være så tøffe og snakke om akademisk frihet og i neste setning snakke om tydelig styring, sa hun.

Mindre midlertidighet

De tre partiene vil også få orden på arbeidsforholdene i akademia. Det er mye midlertidighet i sektoren, og det er mange ansatte som jobber veldig mye.

– Vi har et ansvar for å stramme inn på lovverket. Det kan Stortinget gjøre. Både skjerpe retten til fast ansettelse og stramme inn på vilkårene for midlertidig ansettelse. Hovedproblemet er misbruk av midlertidighet, mener Moxnes.

Unnaland peker på bedre grunnfinansiering som en viktig forutsetning.

– Jeg synes det er bra med rekrutteringsstillinger, men det må være et samsvar mellom dem og mulighetene som kommer etterpå. Vi må gjøre det mulig å satse på et lengre løp i akademia, sier Unnaland.

En finansieringsordning som kan gjøre at ansatte kan beholde jobben selv om de er mellom to prosjekter, pekes på som ett tiltak.

– Det gjøres blant annet i instituttsektoren. Midlertidigheten har heldigvis gått ned, fra 15 til 8,9 prosent nå. Vi jobber med det hele tiden, selv om det er sånn at ikke alle som tar doktorgrad får fast stilling, sier Fugelsnes.