Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Omtrent én av fem norske arbeidstakere som har varslet på jobb, sier at de har blitt straffet som følge av varslingen. Det viser undersøkelser fra Fafo.

– Det kan bety alt fra oppsigelse til mer subtile former, som at du blir fryst ut av fellesskapet, at du ikke får den progresjonen i karrieren som du ville kunne forvente, at du blir fratatt arbeidsoppgaver eller at du blir mistenkeliggjort, sier Fafo-forsker Sissel C. Trygstad.

Hun har forsket mye på varsling.  

Les også: Linn varslet om ulovlig tvang og ble sagt opp

Enorm økning i saker om gjengjeldelse

Slik straff eller gjengjeldelse etter varsling er ulovlig ifølge arbeidsmiljøloven.

Siden sommeren 2021 har Diskrimineringsnemnda hatt myndighet til å avgjøre klager om gjengjeldelse etter varsling på arbeidsplassen, som et alternativ til behandling i domstolene.

De har sett en kraftig økning i antall klagesaker som handler om gjengjeldelse, fra 41 saker i 2022 til 69 saker hittil i 2025.

– Hvis vi sammenligner med antall saker som kom inn til de ordinære domstolene før Diskrimineringsnemnda fikk denne myndigheten, ser vi en enorm økning i antall saker som bringes inn til rettslig avgjørelse, sier direktør for Diskrimineringsnemda, Ashan Nishantha.

Direktør for Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha.

Thor Brodreskift / Diskrimineringsnemda

Flinkere til å si ifra

Han tror den store økningen i antall saker skyldes at det innebærer en lavere risiko å bringe saken inn for Diskrimineringsnemda enn for domstolene.

Der kan du risikere å måtte betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken.

– Samtidig har vi hatt en utvikling i regelverk som gjør at forhold som tidligere var lovlige, er blitt ulovlige.

– Kombinert med at folk er blitt tryggere og bedre opplært til å si ifra om ting som ikke er greit, bidrar det til at det blir flere saker til avgjørelse, forklarer Nishantha.

En del av sakene Diskrimineringsnemda får inn, blir aldri avgjort. Blant annet på grunn av manglende opplysninger fra klager eller fordi saken blir trukket.

I fjor avgjorde nemnda 38 saker om gjengjeldelse etter varsling. Det er mer enn dobbelt så mange som to år tidligere.

Men nemnda konstaterer regelbrudd i få saker. Hittil har dette kun skjedd i tre saker, opplyser Nishantha. 

De fleste ville varslet igjen

I Fafos undersøkelser hvor varslere ble spurt om de ville varslet igjen dersom de kom i samme situasjon på nytt, svarer de fleste ja.

Mens de som rapporterer at de har blitt straffet for varslingen, svarer i mindre grad at de ville varslet igjen.

For de aller fleste er det trolig ubehagelig å varsle, siden det kan bety at du kritiserer kollegaene dine, en kultur på arbeidsplassen eller ledelsen, påpeker forskeren.

Enkelte velger å bytte jobb etter at de har varslet, forteller hun.

– Det er ikke sånn at man gjør dette for moro skyld. Det er arbeidstakere som sier at de ikke har sett på det som et valg. De ville helt klart ha varslet på nytt, selv om det har vært tøft, og selv om de kanskje har blitt sanksjonert, sier Fafo-forsker Trygstad.